12.01.20
Det er søndag, varmegrader og fantastisk flott vær, og Leon er klar for sin første tur til Knabben. Han har aldri gått en så krevende tur tidligere, så dette blir spennende. En ekstra utfordring er det også at det er bare Trond og jeg som har piggsko.
Det er en del is i starten, men det tar ikke lang tid før det er bart og fint å gå. Det er stigning fra start til slutt, det vil si litt over to km med oppoverbakker, og vi tenker at det vil bli nødvendig med en del lirking og luring for at vi skal få Leon til toppen.
Men det går kjempefint! Ved Dragomsteinen tar vi en liten stopp. Det er jo så spennende med slike store steiner!
Det passer godt å ta en liten drikkepause her.
Et tungt parti er tilbakelagt, og et nytt venter oss. Etter en stund begynner det å røyne på, og da er det tid for å finne på noe for å få tankene vekk fra gåingen. Jeg foreslår at vi skal skremme mamma, pappa og bestefar, og da får Leon ny energi. Vi må jo gå først og få et lite forsprang for at vi skal kunne skremme de andre. Vi legger i vei oppover og gjemmer oss snart bak en stein. Utstyrt med kongler og pinner skremmer vi de andre når er kommer dit vi er, og selvsagt blir de skikkelig skremt.
Dette gjør vi et par ganger, og plutselig er vi kommet et godt stykke videre.
Vi forteller Leon at vi snart skal klatre i et tau, og dette gir god motivasjon. Det går derfor lekende lett et stykke til, og snart er vi kommet dit tauet er.
Etter dette går det helt problemfritt helt til vi kommer til det siste platået før vi skal ta de siste stigningene. Der er det ikke bart, og isen gir nye utfordringer. Heldigvis er det mindre is nå enn det det var sist helg, men fortsatt er det partier der det er veldig glatt.
Men vi kommer oss trygt opp, og kan nyte den vakre utsikten.
Det er litt skummelt her oppe, det bærer jo rett utfor på kanten her, og vi trekker oss litt tilbake. Vi finner et lunt sted i lyngen og tar en rast med varm kakao, kjeks og sjokolade.
Må si jeg er imponert over Leon som gikk hit opp uten å klage. Det lover godt for fremtidige turer! Jeg tenker det er viktig å ta seg en god rast når man går tur med små barn. Neste gang skal vi planlegge litt bedre, kjøpe inn pølse og lomper og lage bål. I dag tok vi det hele på sparket, og måtte bare ta med det vi hadde i skapet.
Etter en stund må vi sette kursen hjemover igjen. Det er utfordrende å komme seg nedover der det er is i terrenget, men vi kommer oss velberget gjennom dette partiet, og snart er vi inne i skogen der det er helt bart.
Vel hjemme igjen står bestefar og Leon ser opp mot Knabben. Så flink du har vært, Leon!
Takk til Øystein, Christine, Leon og Trond for en kjempefin tur. Gleder meg til neste gang,
Tusen takk også til Gunvor som passet Tilia mens vi gikk tur!
