01.01.20
Godt nytt år!
Det er mye som er nytt nå- ny kommune, nytt fylke og nye muligheter. Det er ikke alle som liker disse endringene, men jeg tenker at når avgjørelser først er tatt, bør man bruke energien sin på å spre positivitet og optimisme, ikke grave seg dypere og dypere ned i negativitet og elendighet. Jeg ønsker den nye kommunen velkommen og skal gjøre mitt beste for å se mulighetene denne vil gi.
Slutten av 2019 har for meg vært dager med forkjølelse. Jeg har siden fjerde juledag vært svært plaget med hoste. Får noen skikkelige hostekuler, og har blitt helt støl i mageregionen. Om natten er det verst, og det gir lite søvn. Lite matlyst har jeg også hatt. Men det er jo mye positivt i dette også! Jeg får trimmet magemusklene, og jeg går litt ned i vekt- selv om jeg mest sannsynlig går opp igjen.
Men best av alt- jeg blir så glad for å være frisk! I likhet med mange andre tar jeg det som en selvfølge å være frisk, og jeg glemmer da å glede meg over at jeg er frisk og kan gjøre hva jeg vil. Derfor er det greit for meg å være litt syk innimellom slik at jeg igjen kan være takknemlig for å være frisk!
Jeg blir bedre for hver dag nå, og i dag vil jeg også forsøke å gå en tur.
Første nyttårsdag betyr for meg Tour de Ski og nyttårsrennet i Garmisch Partenkirchen. Det er bare noe jeg må ha med meg. Men så fort rennet er over og vi har hyllet Marius Lindvik som vinner, kler vi på oss for å gå tur.
Jeg tar på meg ull innerst, jeg tar i dag også lue og passer på at jeg er godt tildekket i halsen.
Under andre omgang av hopprennet var himmelen helt fantastisk fin, men en vakker solnedgang er ikke noe statisk- himmelen forandrer seg fra minutt til minutt, og innen vi går ut, er de fleste fargene forsvunnet.
Men det er bare helt herlig å være ute igjen!
Det er mildt, rundt fem pluss, og det er svært glatt.
Uten piggsko hadde vi hatt store problemer.
Vi legger kveldens tur til Stenseth og hjem via Shellstasjonen i Mjøndalen. På Batteriet tar vi en liten fotostopp:
Romjulas mildvær har tatt mye av snøen, og det er mer is enn snø, og flere steder er det nesten bart.
Fortsetter det slik, kan jeg snart plukke den første hestehoven!
Vi passerer skolen, og jeg skjønner fort at elevene vil få begrensede lekeområder når de er tilbake i morgen. Tror aldri jeg har sett så mye is der tidligere. Vi må nok be om strøing på deler av området.
Turen går videre på en godt strødd gangvei ned til elva, vi krysser den, og går videre langs elvebredden. Det er så vakkert her, langs elva. Alle lysene reflekteres i vannet.
Snart ser vi noen vakre svaner, og når vi kommer litt nærmere, ser vi at det er mange ender der også. Jeg tar noen bilder, og velger ett som egentlig er litt mislykket, men samtidig litt stilig, tenker jeg, da!
Vi snur ved Shellstasjonen, og følger bilveien tilbake. Når vi nærmer oss Stensethøya, må jeg bare ta et bilde. Lysene som speiles i elva får meg til å tenke på gårsdagens fyrverkeri.
Vel hjemme igjen, etter en tur på litt over åtte km, kan jeg enda en gang glede meg over de julepyntede blokkene våre.
Nyttårsforsetter? Vel, jeg vet at hvis jeg skriver dem her, er de for meg mer forpliktende. Jeg satte meg som mål i november at jeg frem til jul, skulle ta to treningsturer til Nerdammen hver uke, og det målet nådde jeg jo.
Mål skal være konkrete, og det skal være mulig å oppnå dem. Samtidig skal de gi en utfordring.
Jeg setter derfor følgende mål for januar og februar:
Jeg skal ha to harde treningsturer i uka, til Nerdammen eller til Knabben – i tillegg til andre turer.
Nye treningsmål setter jeg i slutten av februar.
Videre skal jeg gå inn for å glede noen hver eneste dag- med et smil, en hyggelig bemerkning eller annen anerkjennelse.
Enda en gang:
Et godt 2020 til deg fra meg.
Håper du også får et godt turår!
