Da er det tid for tur med turjentene.
Jenter på tur – damer på tur. You name it! 😃

Det er ikke det beste været i dag, men det er egentlig helt greit turvær. Godt kledd er vi alltid, og ekstra tøy har vi dersom det skulle bli kaldt.

I dag er vi fire, Ragnhild, Liv Unni, Ann- Lis og jeg. Lisbeth har ikke avkledning til å være med i dag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi tar bilen til enden av Hestedalsveien  i Øvre Eiker, og turen skal gå til Kjennerudvannet utenfor Kongsberg. Ingen av oss har gått denne turen før, men Ann-Lis og Liv Unni har gått deler av den.

Stien er blåmerket, og det er lett å finne frem.

Det første stedet vi kommer til er Karlstjern. Her er det en liten hytte og en utedo, men det er ikke så interessant. Det interessante for oss er husrestene. En trapp og en grunnmur.

Hvem har bodd her, tro? Og når?
Det har nok vært flere rom her, og kanskje en grue i midten av huset. I gamle hus ville grunnmuren ha vart en steinmur, men her er det brukt leca, ser det ut til. Leca kom til Skandinavia i 1930-årene, så dette huset kan ikke ha vært veldig gammelt. Men som du ser, har det vokst trær inne i det som var huset, og grunnmuren er ganske så mosegrodd.
Tenk så fint det hadde vært om det var en liten plakat her som kunne ha fortalt oss historien til dette huset, som ligger her inne i skogen.

Karlstjern må også nevnes. Der et lite tjern som ligger bak husrestene- tok ikke bilde av det.

Vi går videre, og snart kommer vi til Aspesetra.

Setra består av flere bygninger. Dette er våningshuset.

Det er en stor låve her, og det er trolig den eldste som er bevart i Øvre Eiker.

Dette var vel datidens kjøleskap der melka ble oppbevart- tror vi.

Jeg tar ikke bilde av alle bygningene på setra, men det er et stabbur her i tillegg til et grisehus.
En sjekk på Google forteller meg at dette er et enestående eksempel på et komplett gårdsbruk slik det var for to hundre år siden.
På 1830-tallet hadde de som bodde her to kuer og tre sauer, og de dyrket bygg, havre og poteter.

Dette er en idyllisk plass, og jeg vet ikke noe om hvordan plassen brukes i dag, men vi ser i alle fall at gresset holdes nede på vollen, og det er bra! Setervoller gror ofte igjen hvis de ikke holdes nede. Hvem som tar ansvar for dette her, vet jeg ikke, men den som har tatt på seg jobben, får i alle fall hjelp av noen kuer. Vi ser kuruker både her og der!

Vi forlater Aspesetra og går videre mot Kjennerudvannet.

Fine stier!

Stier som er godt merket!

Stier som krysser elver.

Stier som tar oss til steder med kjuker på en trestamme

og traktkantarell i lyngen.

Etter å ha gått omtrent seks kilometer – vi tok feil i et stikryss og fikk en liten ekstra sløyfe, kommer vi til Kjennerudvannet. Det første vi ser her, er to spreke damer som har tatt et bad! Temmelig kaldt- men veldig forfriskende!

Vi inntar dagens lunsj her, det er sittegrupper og også en grill her. En tilrettelagt plass for turgåerne som oss! Dessuten flytebrygge og badetrapp. Kjempebra for friluftslivet!

Det er ikke så veldig varmt, og selv om vi har med ekstra tøy, er det litt kaldt å bli sittende. Vi skal jo også videre!
Nå kan vi gå samme vei tilbake, men bestemmer oss for å ta en rundtur. Det er ikke lenger noen blåmerket sti å følge, men takket være gode apper og dyktige kartlesere i Liv Unni og Ann-Lis er jeg sikker på at det skal gå bra.

Vi går langs vannet, og kommer snart til et sted der det har vært drevet gruvedrift. Kongsberg er jo kjent som sølvbyen, og det var sølvgruve også ved Kjennerudvannet. Gruven her var i drift i 34 år, i tiden mellom 1727 og 1782.

Ved Kjennerudvannet ser man også tydelige spor etter drift på forekomster av kobber, bly og sinkførende malm.
Liv Unni og Ragnhild tenker å ta seg en tur inn i en gruve for å se om de kan finne noe av interesse, men motet svikter….

Ikke rart det, det er veldig mørkt inni her! Selv om det ser ganske lyst ut på bildet….

Vi forlater det som minner om gruvedrift, og går opp på Byggmesteråsen. Et merkelig navn.
Det er herfra vi går uten blåmerket sti, og det er mange stier. Ikke alle er avmerket på kartene.
Vi går opp, og vi går ned.

Her er det veldig bratt. Svært bratt.

Vi går på steinmur,

og vi går ved steingjerder.

Vi ser masser av kvitkrull,

og mot slutten av turen ser vi også sola!

Vi kommer tilbake til den idylliske Aspesetra, og nå er det ikke så langt tilbake til bilen.

Turen blir til slutt på 15 kilometer, og det er fire damer som er godt fornøyde når de setter seg i bilen og kjører tilbake til Hokksund.🤗