Det er mildere på hytta enn nede i bygda- utendørs. Innendørs er det ikke det. Innendørs er det kaldt, minus tre er det som møter oss når vi låser oss inn. Det er bare en ting å gjøre med det, og det er å fyre, fyre og fyre enda mer. Vi legger i ovnene tre ganger før vi tar oss en tur ut.

Det er ikke snø her, men det er is på vannet.

På vei bort til Ivarsbu møter vi også de første istappene. de henger som spyd ned fjellsiden.

Det er mange av dem.

Noen er tykkere enn andre, ligner med på pølser eller tarmer, enn på spyd.

Sola stikker frem, men den holder seg for det meste i bakgrunnen.

Det er fint å gå bortover her nå, helt tørt da alt vann er trukket ned i grunnen før bakken er frosset.

Snart ser vi tre skøyteløpere på isen. Ei jente går foran, diskuterer med de andre hvor de skal gå.

Vi er ikke helt sikre på om vi synes de er tøffe eller vågale, tenker at dette kanskje er en risikosport, men det går bra, isen holder. For to uker siden var det åpent vann her…

Jeg tenker det må være en helt spesiell følelse å gli bortover isen, en form for frihet der det ikke er noen stengsler slik det er på en liten skøytebane.

På Store Stølevann er frihetsfølelsen enda mer fremtredende, men det er kanskje best å vente en uke til før man går innover her. Isen ser også ut til å være ganske ruglete enkelte steder.

Store Stølevann.

Her ser det i alle fall ikke trygt ut.

Jeg tar et bilde av Ivarsbu før vi snur for å gå tilbake til hytta.

Må ta med et siste stemningsbilde.
Jeg håper jo alltid på en flott solnedgang, men det får vi ikke i dag. Fint allikevel, da!

Da er det bare å gå opp til hytta igjen og legge med ved i ovnene. Da blir det godt og varmt!