Klokka er åtte, og vi går ut i den svale sommerkvelden. Rundt 25 grader, tenker jeg. Det føles som om en deilig sommervind stryker meg forsiktig på armen. Nydelig!
Jaen, provinsen vi bor i, er kjent for sin olivenproduksjon.
Vi bor omtrent 900 meter over havet, og her dyrkes det oliven. Det gjorde det også da vi var på godt over 1000 meters høyde.
Oliven kan ikke spises rett fra treet. Etter at de er blitt høstet, må de gjennom en modningsprosess med salt og lut før de er velsmakende.
Det er oliven så langt øyet kan se.
Oliventrær kan bli veldig gamle. Det sies at de kan bli mellom 2000 og 3000 år gamle. I Kroatia skal det være et tre som er 1600 år gammelt og som fortsatt bærer frukt.
I området det vi bor, produserer man også mandler. Mandler vokser vilt i flere sydlige land, men her dyrkes de.
Jeg vet ikke hva denne blomsten heter, men den er veldig fin med sine tusen så blomster som del av rosetten.
Når den visner, ser den slik ut!
Det er valmuer her også, en her og en der. En skikkelig fargeklatt!
Det er en gulgrønn fargeklatt her også.
Det er en gul en
og en knall grønn fargeklatt. Rosmarin!
Her kommer nok en hvitfarget blomst. Den har jeg aldri sett før.
Her kommer et eksempel på den mer stikkende sorten!
Og her kommer enda flere pigger!
Klokka nærmer seg nå halv ti, og vi går tilbake til huset vi leier. Det overrasker oss litt at det ikke er mørkere. På Kreta der vi har pleid å feriere, blir det tidlig mørkt om kvelden. Vi avslutter kvelden med et glass hvitvin på terrassen. Herlig!
