Hva skal vi gjøre i dag?
Jo, vi drar til Castril. Det er en liten by i provinsen Granada.

Vi vet ikke så mye om byen på forhånd, men vi vet at det er en vakker sti ved elva og at det er en statue på toppen av fjellet, sentralt i byen. Vi vet også at det er marked på fredager og at det er okseløp i august. Men i dag er det torsdag, det er juni, og det et derfor ikke noe marked og selvsagt heller ikke noe okseløp i gatene.

Også her er det en oppdemmet innsjø, og demningen er gigantisk.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Vi ønskes velkommen av et blomsterhav. Tror nesten aldri jeg har sett maken. Det er blomster overalt, ikke bare utenfor ett hus eller i èn gate. Fargerikt og vakkert!

Byen har også en kirke, og jeg sender en tanke til min venninne Ann-Britt i det jeg trer inn i denne.

Like ved kirken er byens turistkontor.  Det er egentlig stengt pga siestaen, men hun som sitter der, hjelper oss allikevel. Hun forklarer hvor vi skal gå for å komme ned til elva, og hun forteller at vi må kjøpe billetter både for elveturen og dersom vi vil gå opp til byens store statue. Vi kan komme tilbake klokka seks for å kjøpe sistnevnte billett dersom vi ønsker det.

Vi går ned mot elva, og noe av det første som møter oss, er denne kaktusen.

Her er vi kommet ned til elva, det er svalt her nede, idyllisk og spektakulært.
Jeg lar bildene tale for seg selv.

Det er lagt ned mye arbeid for at turister skal få oppleve denne idyllen, og det er helt greit at man må betale for å gå her, tenker jeg.

Det er mange hull i fjellet her, en fin plass for fugler å bygge sine reir.

Trond sjekker temperaturen på vannet. Det er forfriskende kaldt, for å si det sånn.

Her krysser vi elva, det er en hengebro, og det svaier godt når vi går på den. Herlig!

Snart går vi inn i en liten grotte, det er temmelig mørkt her inne, og det er godt å komme ut igjen på den andre siden.

Jeg tar et siste bilde av elevidyllen før vi går oppover til byen igjen.
Turen opp igjen er ganske krevende, det er varmt i sola, men snart er vi oppe i byen igjen.

Tilbake i byen må vi nå ta en avgjørelse. Skal vi vente i litt mer enn fire timer før vi kan gå opp til fjellet? Vi tar en lett lunsj bestående av spansk omelett, ost og skinke, og bestemmer oss for å vente.

Det er rart med disse siestaene, de er svært lange her, synes jeg. Flere steder har vi opplevd at ting stenger klokka tolv, og forblir stengt til klokka seks.

Vi bruker tiden til å gå rundt i gatene, det blir en ny stopp, denne gangen med kaffe og is, og slik går timene.

Her kan du se byen litt ovenfra, med byfjellet som krones av statuen.

Enda flere blomster!

Klokka er seks, vi får kjøpt billetter, og det viser seg at selve turen starter i et lite museum ved turistkontoret. Det er derfor ikke mulig å komme opp utenom åpningstid, for å si det sånn.
Kanskje like godt, det – hadde ikke vært så smart å gå opp her i den verste solsteiken.

På vår vei opp- og ned igjen- ser vi rester etter forsvarsverk fra den tiden araberne holdt til her.

Snart er vi oppe, og kan ta statuen i nærmere øyesyn. Det er en Jesusstaue, og Jesus er vendt mot byen.

Her ser vi ned på byen, den er ikke stor, men det er den koseligste byen vi har sett så langt.
Kan så absolutt anbefale et besøk her!