Skogfruen Grip dagen!

03.01.22

Det er mandag morgen, klokka er halv åtte, og jeg er klar for årets første sansetur. Det er to kuldegrader, et sted mellom fem og ti cm med snø, og oppholdsvær. Det er også ganske så  mørkt. 

Gatene er opplyst, det er også lys når jeg kommer inn på bilveien som går opp til Nerdammen. 

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Men det tar ikke så lang tid før det er slutt på gatebelysningen, og jeg stiger inn i mørket.,

Hodelykta er kjekk å ha nå, og jeg nyter stillheten her jeg går oppover i mørket. 
Det eneste jeg hører er vannet som fortsatt kan renne fritt og lykkelig i et lite område under broa. Lenger opp og lenger ned ligger isen som et tykt lokk over vannet, og lyden av rennende vann er helt borte. 

Jeg hører også bilene langt der nede i dalen. De danner et bakgrunnssus, men det plager meg ikke. Dersom jeg ikke lytter bevisst, ville jeg ikke ha hørt dem 

Ellers hører jeg bare stavene når de treffer bakken, og jeg hører knatringen fra piggskoene. 
 

Det er helt mørkt på sidene av veien, lysstrålen fra hodelykta bærer ikke så veldig langt. I veikanten treffer lyset snøkrystaller slik at de blinker i snøen. Akkurat det får jeg ikke frem på bildet, men det er veldig fint å gå her, omgitt av diamanter. 

Det går oppover og oppover, og når jeg kommer til de store steinene, er jeg ferdig med de verste bakkene. Det er blitt lysere nå, så her slukker jeg lykta og går videre i tussmørket. Jeg håper på å se en rev eller et rådyr  men jeg ser ikke noe. Det kan allikevel være slik at de ser meg, kanskje står de innimellom trærne og lurer på hvem det er som invaderer deres område på denne tiden av døgnet. 

Når jeg nærmer meg parkeringsplassen, hører jeg en fugl. Den er ikke særlig snakkesalig, men det er veldig koselig å høre den uansett. Det er en liten fugl, men jeg klarer ikke se hva slags fugl det er. 

Jeg når Nerdammen etter en times tid, og der møter jeg også tåka. Plutselig er den der og stenger for all utsikt. Men lyst er det blitt! 
Det er ikke mye snø her, heller. Jeg ser at de ivrigste skiløperne har gått over vannet, og på bilveien mot Ulevann skal det være fint mulig å gå på ski. Selv er jeg slett ikke blant de ivrigste på ski, ikke blant de litt ivrige, heller. Jeg gleder meg til våren, jeg! 

Jeg skjønner at det ikke blir noen soloppgang på meg denne dagen. Det ser ut som om tåka blir med meg også nedover igjen, i alle fall i starten. 

Når jeg kommer til bebyggelsen, er ikke tåka så tett lenger,  men noen sol er det altså ikke å se. Den kommer visst i morgen, den!,

Jeg er hjemme igjen rundt halv ti. Jeg gleder meg til nye sanseturer, til å se at det blir lysere og lysere, og etter hvert grønt og fint. Gleder meg også til det første badet i Nerdammen! 

02.01.22

Hei og godt nytt år! 

For ett år siden satte jeg som mål å gå 30 ganger til Knabben.Tidligere år hadde jeg kanskje gått dit fire eller fem ganger i året. Målet ble ganske snart oppjustert til 150 turer og i midten av november nådde jeg målet mitt. 
Jeg vil nå sette nytt mål for 2022.  Nerdammen er turmålet, og jeg skal gå 150 turer i løpet av dette året. Det betyr at jeg i snitt må gå fire turer i uken da det er i alle fall er ti uker jeg oppholder meg andre steder enn her. Så da er det bare å sette i gang! 

Man kan kanskje si at det er kjedelig å gå samme tur hele tiden. Men jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg må ha et mål å strekke meg etter- har jeg ikke det, er det veldig fristende å utsette det å gå ut…I alle fall de dagene det ikke er fint vær. 

En tur til Nerdammen kan være en ren treningstur, og da går jeg på tid, gjerne om morgenen. 4,5 kilometer oppover, og det samme ned igjen. Da er jeg hjemme igjen etter 1 time og 45 minutter eller noe sånt. 
Men det kan også være det jeg kaller en sansetur der jeg nyter naturen og bruker alle mine sanser. Fine opplevelser venter meg på tur oppover, og når jeg kommer opp til Nerdammen, er jeg inne i turparadiset, og kan gå videre innover i marka. 

Jeg vil beskrive et par sanseturer i måneden frem mot sommeren. Jeg vil starte til samme tid hver gang, klokka halv åtte hjemmefra. Jeg vil da ta bilder og beskrive hva jeg ser og hører. Jeg vil kunne se hvordan det blir lysere for hver gang, og jeg vil se endringer i naturen etter hvert som jeg nærmer meg sommer. Dette gjorde jeg også i fjor, men da la jeg turen til Batteriet. Spennende å se hvordan alt forandrer seg, synes jeg. 
 

Mye kan også endre seg på en og samme tur. I dag starter jeg dagens tur i ettiden, og det er tåke. Skikkelig begredelig vær. Et fint sitteinnevær, men det blir det ikke noe trening av, heller ikke noen målooppnåelse.

Jeg går ut i tåkehavet. I lysløypa er det tungt å gå, snøen trekker skoene mine til seg, gir lite med fraspark. 

Jeg går etter hvert inn på Solbergveien som går over i Nerdamsveien. Her er det godt brøytet, det er lett å gå her, men selvsagt også litt tungt da det går oppover hele tiden. 

Et godt stykke oppe i veien møter jeg en av mine hyggelige naboer, og han kan fortelle at det er fint på toppen!  Det er jo fantastisk, værmeldingen fortalte meg at det ville være skyet vær hele dagen.  
Men enn så lenge det det helt grått, først når jeg nærmer meg parkeringsplassen, ser jeg antydning til blå himmel. 

Vel oppe på Nerdammen ser jeg tåka ligge over vannet, som et slør. Over er himmelen blå. Vakkert!

Jeg legger turen om Gravningen, og der skimter jeg også sola bak skyene. 

Når jeg kommer ned mot parkeringsplassen igjen, ser jeg tåka ligge tykk foran og under meg. De som oppholder seg under tåkehavet, tror sikkert at det er et helt grått og trist overalt. 

Jeg går nedover igjen, det er fortsatt klart og fint i starten, men etter hvert er jeg inne i tåkehavet, jeg også. 

Vel hjemme igjen er jeg godt fornøyd med starten av 2022 – dette var tur nummer 2. 
148 gjenstår! 

Må ta med et bilde av den fine utsikten fra terrassen også! 

27.22.21

Det er mandag formiddag, vi stikker innom senteret for å handle på vei opp til hytta. Det blir ikke mye denne gangen, da jeg har med mye rester fra julefeiringen, både av pålegg og middagsmat. 
Sola kan skimtes bak skylaget, snøen dekker bakken, trærne er kledd i sin rimdrakt, og det er kaldt. Kort og godt en skikkelig vinterdag.

Snart er vi fremme, og hytta ligger der og ønsker oss velkommen. Den kjære gode hytta vår. 

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

Det er mildere her oppe i høyden, men allikevel kaldt nok. Minus syv ute, minus fire inne. Opptenningsved og annen ved ligger klart, og Trond tenner i ovnene. Han kobler til gassovnen, og jeg tømmer sekkene og setter ting på plass. Brygger kaffe mens Trond henter vann. Alltid den samme arbeidsfordelingen.

Når dette er gjort, setter vi oss foran peisovnen, denne gangen med en kopp kaffe. Det er så godt å sitte her, å se på flammene som omfavner hverandre, strekker seg oppover. Tror aldri jeg vil bli lei av å se på flammer. 

Etter hvert blir hytta varm, det går ganske fort, egentlig, i stua er det rundt tyve grader etter et par timer. Men setter vi opp døra til soverommet, synker temperaturen igjen ganske så fort…Vi venter derfor med det, drøyer det til en time før sengetid. Legger dynene over stolene ved spisebordet slik at også de skal bli varme. Ingenting er som å legge seg under en varm dyne! 
 

Neste morgen er jeg tidlig oppe. Nyter en morgenstund helt alene, med stearinlys, knitring fra ovnen, en god bok, strikketøy eller kryssord. – Og en god kopp kaffe. Livet er godt!.

Det er kommet snø i løpet av natten, men sola har tatt juleferie. Det er grått og hvitt, i alle nyanser. Vi går en tur, skiene er hjemme. Det er ikke bruk for truger heller, det er ikke mye snø her nå. Det blir ikke lange turen, men det er godt å få litt frisk luft. 

Onsdag og torsdag er det sol, i alle fall på formiddagen. Det er så fint å se solpoppgangen mellom trærne, og tenker da at vi burde ha fjernet en del av trærne som skygger for den. Men det er ikke bare ett eller to trær, og det ville heller ikke berøre bare oss, men også hyttenaboen vår. Så jeg får nok nøye meg å se sola titte frem mellom trærne. 

Venter jeg bare en liten stund, kommer sola hit også. Det er så vakkert når den kommer inn fra sørøst og pryder landskapet med sin flotte gulfarge. 

Det blir bare korte turer denne gangen, vi nyter heller innetilværelsen med bøker og kryssord. En deilig hytteferie preget av stillhet og ro. En ferie langt borte fra korona, munnbind og tilrettelegging på gult nivå. En ferie der vi ikke trenger tenke på strømforbruk eller høye strømpriser. Vi produserer vår egen strøm ved hjelp av solcellepanel, vi hogger trær og kløyver vår egen ved, vi varmer opp vann på ovnen, og vi har gass til komfyr og kjøleskap. Akkurat nå trenger vi ikke bruke kjøleskapet – det ene soverommet er mer enn kaldt nok. 
 

Det blir ikke noen solnedganger denne gangen, sola forsvinner før ettermiddagen er her. Men blåtime får vi, og jeg synes det alltid et koselig å se hytta utenfra – når det er lys fra vinduene. 

Da er det på tide å reise hjem igjen. Vi takker for noen fine dager her og er veldig glad for at vi har et sted som dette. 
Det ble 93 hyttedøren på oss i 2021, vi ser frem til flotte hytteopplevelsen også i 2022.

15.12.21. 

Jeg våkner til det jeg tror blir en fin dag. Det er meldt sol, og rundt null grader. Perfekt for en morgentur! En titt ut av vinduet viser at tåken ligger tykk over dalen. Det er så vidt vår leilighet ligger over tåkehavet. 
Bildene viser at sola er på vei opp. Vakkert! 

Jeg tar meg tid til frokost i dag, og klokka er allerede halv ni før jeg starter dagens tur. 
Det er godt å være ute igjen, det har gått noen dager nå der jeg ikke har kommet meg ut på tur. Slike dager liker jeg ikke, det er det jeg kaller sløvedager, men noen ganger er det bare for fristende å gjøre helt andre ting. Andre ganger er det også ting som bør gjøres og som tar tid. Men nå er jeg altså klar for en lengre morgentur. 

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

Det er lett å gå i dag, borte er den sørpa som lå i veien da jeg gikk tur sist uke. Nå er det fast underlag, og med piggsko går det lett i oppoverbakkene. 

Det er rart med soloppganger og hvor fort fargene skifter. Jeg stopper litt ved Solbergbråtan og ser mot Drammen. Det er store forandringer allerede. Fargene er blitt mye sterkere, mer intense, og tåka, den ligger fortsatt som et lokk over bebyggelsen. 

Jeg går videre oppover, det blir lysere og lysere, og jeg må stadig snu meg slik at jeg får nyte den fargesprakende himmelen. 

Ser jeg bare fremover og oppover, er det ikke foreløpig ikke mye farger å se. Det går i ulike nyanser av blått med en anelse av grønt på de nærmeste trærne. 

Men snart endrer det seg. Jeg ser først at tretoppene får en gyldenbrun farge. Det er sola som er kommet! Snart pryder den veien med gulrosa striper, og snur jeg meg, kan jeg se rett inn i soloppgangen. Det er bare så vakkert. 

Sola smyger seg først mellom trærne, og snart er den der i hele sin prakt. 

Plutselig ringer telefonen. Hvem kan det være? Jo, det er Tilia som ringer meg på FaceTime. Hun er hjemme fra barnehagen grunnet forkjølelse. Det er så hyggelig å snakke med henne, og hun lurer på hvorfor jeg er ute i skogen. Hun spør om jeg snart skal gå hjem igjen, Jeg forteller henne at jeg skal gå litt lenger, til Nerdammen og Gravningen, og da spør hun om det er gravemaskin i skogen! Denne samtalen gir meg en kjærkommen pause i oppoverbakkene, og også en veldig hyggelig start på dagen! 
 
Nå er jeg snart oppe på den første parkeringsplassen, og da er veien kort til Nerdammen. Vel fremme tenker jeg å sjekke temperaturen, men gradestokken er borte! Jeg ser meg rundt, og finner den på bakken. Jeg ser skruene som fortsatt sitter fast i treet, og for meg ser det ut som om noen rett og slett har røsket den løs. Helt utrolig! 
Jeg håper at det ikke er slik, og at den som har vært så uheldig å gjøre at gradestokken løsnet, nå sørger for at en ny gradestokk kommer på plass- til glede for alle som går forbi. 

Jeg må selvsagt ta et bilde av Nerdammen før jeg går videre mot Gravningen. Nerdammen i den spesielle blåtimen.  

Jeg tar en rask tur bortom den nye turisthytta også, ser at det er folk der, og snart kan den vel være klar til å ta imot sine første gjester. Kan tenke meg at den blir populær!
 

Jeg går litt tilbake og setter kursen mot Gravningen. Her det det kjørt med scooter eller løypemaskin, sikkert for å lage en såle til skiløypa. Kommer det mer snø, kan det settes spor, og løypa vil være klar for dem som elsker å gå på ski. 
Jeg er ikke blant dem som elsker å gå på ski, men jeg har alltid drømt om å være med på løypekjøring. Når vi er på hytta, ser vi løypemaskinen kjøre i mørket, og jeg tenker alltid det hadde vært fint å være med en gang. Må være stemningsfullt å kjøre i mørket- så sant det ikke snør tett eller blåser fælt, da! 
 

Jeg synes alltid det er fint å gå her oppe, et vakkert område, og jeg håper det blir mulig å gå her når det kommer mer snø også. Kanskje kan jeg gå helt på siden av skiløypa- hvis det er hardt nok. Hvis ikke, kan jeg jo ta trugene hjem fra hytta…..

Jeg tar en liten fotostopp også ved Gravningen. Det er ikke noen gravemaskin her. Men neg kan jo fortelle Tilia at det sikkert har vært en her tidligere. 

Jeg går nå rett ned til Damhaugen, og der startet jeg på hjemveien. Jeg har en følelse av å gå inn i soloppgangen. Nå trenger jeg ikke snu meg, nå kan jeg bare gå nedover og nyte det jeg ser. 

Etter nesten elleve kilometer og et par timer er jeg hjemme igjen. Tåka ligger fortatt over bebyggelsen lenger ned, og jeg tenker på alle dem som sitter inne og opplever at nok en gang har værmelderne tatt feil. Grått og trist, ikke pent i dag, heller……

08.12.21

Alle har sine favoritter, også jeg. Nå er jeg ikke noen kakespiser, så alle de tørre kakene kan være i fred for meg. Jeg laget mange av de syv slagene for flere år siden, men ingen av mine likte dem noe særlig. Da påsken nærmet seg, endte jeg med å kaste alt sammen. Så da ble det også slutt på den tradisjonelle julebakingen. 
 

Er det ikke noe som frister, da? Jo, jeg elsker kling med smør og sukker. Mamma laget alltid det- i tillegg til alle de syv slagene, en kjempegod fruktkake og litt til. Jeg har prøvd å lage kling og lefser, men det er ikke lett å få dem tynne nok. Kling blir derfor en ønskedrøm, så sant jeg ikke kjøper den ferdiglaget, for eksempel på Bondens marked.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

Men så er det fruktkake, da. Den må jeg bare ha. Den er som sagt kjempegod, og jeg deler gjerne oppskriften med deg. 
 

200 gram smør
200 gram sukker

3 egg 

200 gram hvetemel
2 ts bakepulver

200 gram aprikos
150 gram rosiner
50 gram fiken

Jeg bruker meierismør når jeg baker. Jeg setter pakken på benken et par timer før jeg skal bake slik at det blir mykt. 

Jeg skal ha mye frukt i kaken, og skjærer denne i små biter. Jeg bruker en blanding av aprikos, rosiner og fiken. Mamma brukte også mandler, men det er ikke jeg så glad i. 
Jeg bruker mest aprikos, litt fiken og mye rosiner. Her kan du egentlig bruke det du selv liker best. Jeg vender frukten i litt hvetemel slik at bitene ikke skal klumpe seg sammen. 

Jeg lager dobbel oppskrift, og får litt dårlig samvittighet der jeg måler opp 400 gram smør og 400 gram sukker. Utrolig usunt, men veldig godt, da….

Smør og sukker røres hvitt- det vil at det vispes sammen en god stund. Jeg tar ikke tiden, men kanskje bortimot ti minutter. 

Nå skal eggene tilsettes, ett og ett. Det betyr at jeg må vispe før jeg tilsetter neste egg. 

Når jeg har tilsatt alle de seks eggene (dobbel oppskrift), tilsetter jeg melet (400 gram) og bakepulveret (4 ts).
 

Til slutt tilsetter jeg frukten, totalt 800 gram. Jeg passer på å blande alt godt sammen. 

Jeg kler to kakeformer med bakepapir, og tilsetter røren. 

Kakene skal stekes i en time ved 180 grader – på nederste rille. 

Det er nå jeg snart gjør en feil. Jeg åpner stekeovnsdøren etter en halv time for å legge på matpapir slik at kakene ikke skal bli brent på toppen. Kakene synker på midten. Så akkurat det er ikke så smart å gjøre! 
De hadde neppe blitt brent uansett. 
 

Mine kaker har altså fått en noe underlig fasong i og med at de har sunket sammen på midten, men de smaker herlig uansett! 

Jeg husker mamma sa at hun lot dem ligge et par dager før hun skar i dem, men jeg deler hver kake i to og legger tre av stykkene i fryseren. Det siste ligger og frister oss på benken…..

Gunnvor, svigermoren til sønnen min, lager Sarah Bernard- kaker, og i år har jeg spurt om å få være med. De er også veldig gode, synes jeg, så i år blir det to slag på oss!  Kanskje blir det en bloggpost på det også!

06.12.21

Telefonens alarm forteller meg at klokka er kvart på syv. Jeg blir liggende litt til, nyter nok et kvarter i senga. Men rundt syv står jeg opp, tar på meg ullundertøy og koser meg med en kopp kaffe. Sjekker gradestokken, minus åtte, det er mørkt ute. Men vakkert! 

Det er fristende å bli sittende inne, å nyte utsikten innefra, men jeg vet det er veldig fint når jeg først kommer ut. Fint, friskt og herlig! 

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

Jeg vet også at jeg vil være veldig godt fornøyd med meg selv dersom jeg tar en tur før frokost. Så, jeg tar på meg turtøy, refleksvest og rompetaske og så er jeg klar for dagens morgentur. 
Det er bare så vakkert nå som snøen er kommet. Vel, jeg liker jo ikke snø, jeg da, men litt av den er helt OK. Det blir så lyst og fint! 

Når jeg snur meg, ser jeg juletreet på Stenseth. Like hyggelig hvert år å se det lyse oppe på  åsen. 

Åtte minus kjennes ikke så veldig kaldt. Det er helt vindstille, og stille. En bil kommer mot meg, ellers ser jeg ikke et menneske. Jeg følger gatene den første strekningen, her er det gatelys, mens det i lysløypa er helt mørkt om morgenen. 

Når jeg kommer opp til Solbergbråtan, kan jeg se en begynnende soloppgang i horisonten. 

Men jeg skal snu ryggen til denne, jeg skal videre oppover, til Nerdammen. Gatebelysningen slutter her, og jeg går inn i det som ser ut som blåtimen. 

Men det er ikke mye blått når jeg videre går oppover. Jeg vil heller kalle det gråtimen. 

Jeg har med meg hodelykt, men det er ikke nødvendig å bruke denne. 
Jeg er nå kommet inn i treningsetappen min. Den starter ved bommen på Lunneplassen og slutter ved bommen på Damhaugen. Det er ikke alltid jeg tar dette som en treningsetappe, noen ganger tar jeg hele turen bare som en sanseopplevelse. 
 

Men i dag er det trening. Det betyr at jeg går i et raskt tempo, oppover og oppover. Det er fint å kunne konstatere at formen er bedre nå enn det den var for et par år siden. Nå bruker jeg rundt 22 minutter mellom bommene, og det uten å pese slik jeg gjorde for to år siden. 

Jeg legger ikke merke til ting rundt meg der jeg jager oppover. Jeg hører kun de lydene jeg selv er ansvarlig for- stavpiggene som taktfast treffer bakken og knirkingen når skoene er i kontakt med snøen. 
 

Uansett trening eller ikke- det er alltid godt komme til bommen. Da er jeg jo oppe! Den siste biten inn til Nerdammen er en koseetappe, og så, plutselig, ligger den der.  Nerdammen, vakre, herlige Nerdammen. 

Jeg må sjekke temperaturen, og her er det faktisk 15 minus! Det kjennes ikke så kaldt,  men det er sikkert fordi jeg har vært ute en god stund allerede og er blitt litt herdet. 

Jeg kan snu nå og gå samme vei tilbake, men jeg må bortom Gravningen også. Det går fint å gå på stien, det er rett nok is under snøen noen steder, men det er ikke glatt. Vel, jeg har jo piggsko på, men tror det vil være helt greit også uten pigg. 
 

Solen kan skimtes bak trærne, himmelen farges i svakt gul, oransje og rosa. Litt lilla også. 
Vakkert! 

Det er spor på Gravningen, jeg ser at noen har syklet på isen, og noen har gått her. Ser ikke noen hull i isen heller, så det tyder på at isen skal være tykk nok til at man kan gå på den. Tror allikevel at jeg vil vente enda et par uker for å være helt sikker. 

Der tar ikke lange tiden før jeg er på Damhaugen igjen, jeg tar et bilde her også før jeg starter på veien hjem igjen. 

Etter litt over to timer er jeg hjemme igjen. Solen er oppe, men det ser ut som om det blir litt skyet i dag. 

Hjemme koser jeg nå med frokosten. Klokka er ennå ikke ti, og jeg har hatt en fantastisk fin start på dagen. Ekte morgenlykke. 
 

Må også ta noe som skjer litt senere. Jeg titter ut av vinduet, og hva ser jeg? Jo, tre rådyr som kommer gående på fortauet. Fantastisk! 

Trippel morgenlykke! 

03.12.21

Denne uken har jeg tatt det med ro. Har fått en betennelse i kneet, og har derfor ikke lagt ut på de lange turene. Men idag må jeg bare ut en liten tur. Jeg skal nemlig lange et par juledekorasjoner! 

Det er lett snøvær når jeg begir meg ut med et par bæreposer og en kniv. Jeg har tidligere samlet furukongler, og i dag skal jeg samle kvister av furu, einer, gran og tuja. De tre første finner jeg i skogen, og litt tuja tar jeg fra områdets tujahekker. Ikke helt pent å gjøre det, kanskje, men det er ikke mye jeg tar med meg….

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Jeg tar også med meg avblomstret reinfann. De er nå brune og gjør seg godt blant alt det grønne. 
 

Jeg slår meg med på vaskerommet. Kjekt det da det blir ganske mye bøss av det jeg skal gjøre. Først lager jeg små buketter som jeg knyter sammen med hyssing. Jeg trenger mange buketter, og det er smart å lage en god del ferdig før jeg begynner å feste dem til kransen. 

I fjor laget jeg kransen selv ved å flette grener sammen. Det er ikke vanskelig, men i år bruker jeg en krans jeg har hatt liggende. Jeg bruker tynn ståltråd når jeg fester bukettene til kransen. Jeg fester en og en bukett, legger dem delvis over hverandre. Det går med mange buketter, et sted mellom femten og tyve. Detten er selvsagt avhengig av hvor stor kransen er.

Når jeg er kommet rundt, setter jeg på en sløyfe, og plutselig er den klar til å henges på veggen! 

Jeg skal også lage en dekorasjon jeg skal ha inne. Jeg setter først tre svibler en bolle, og så fyller jeg bollen med kvister av furu, einer, gran og tuja. Jeg legger på furukongler helt til slutt. 
I starten ser jeg nesten ikke sviblene, men de trenger seg opp blant kvistene etter hvert som de vokser. 

Der er fullt mulig å sette lyslenker både på kransen og på juledekorasjonen dersom man ønsker det.

Jeg tar også med et bilde som viser hvordan jeg bruker furukongler på et lysfat. Furukongler er veldig dekorative, og det er jo bare å hente dem i skogen!
Men akkurat det er smart å gjøre før snøen kommer slik at de kan ligge inne og tørke før de skal brukes. 

Nå får jeg får jeg vente en uke til før jeg pynter noe mer til jul. Kan ikke ta alt på en gang! 

22.11.21

Det er mandag morgen, og jeg er klar for ukens første tur til Nerdammen. Lurer på om det er en fin soloppgang der oppe? 

Jeg går hjemmefra klokken åtte. Sola er ikke oppe ennå, men himmelen har et gulfarget bånd i horisonten, et bånd som gradvis går over i rosa- og lillatoner. 

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Jeg følger gatene til jeg kommer inn på Solbergveien, og jeg ser nå at soloppgangen er blitt svært vakker og fargerik. 

Jeg kommer opp til Lunnerplassen, og fortsetter oppover Nerdamsveien. Mellom trærne kan jeg følge soloppgangen. og egentlig burde jeg ha holdt meg nede i dalen i stedet for å gå oppover i skogen. Hjemme kunne jeg ha nytt soloppgangen i all sin prakt. 

Men jeg tar jo dette som en trimtur, og det blir lite trim av å sitte hjemme og se ut av vinduet! 
Hjemme ville jeg heller ikke ha fått med meg den naturopplevelsen som nå venter meg. 

Det er blitt ganske lyst, og snart ser jeg et rådyr i veien foran meg. Jeg tar frem telefonen for å ta bilder, og da ser jeg at det er to dyr som står i veien. Jeg blir stående og se på dem, jeg går nærmere, og de står der fortsatt. Jeg går enda nærmere, og da går de inn i skogen. De løper ikke, de tar det med ro, og når jeg kommer dit hvor jeg så den først, ser jeg det ene dyret stå i skogen og se på meg. Fantastisk! 
Bildene ble ikke så gode, men jeg tar dem med allikevel. 

Jeg fortsetter oppover, og snart kommer sola. Jeg snur meg og ser mot dalen, det ser ut som om himmelen står i brann. 

Sola skinner nå på trærne langs veien, og det bare helt vakkert. Det ser ut som om jeg går inn i en skog av gulltrær! 

Jeg kaster et siste blikk bakover før jeg tar siste etappen opp til Nerdammen. Nydelig! 

Tankene går til alle dem som sover når sola farger himmelen. En soloppgang er et flyktig fenomen, det samme gjelder for solnedgangen. De forandrer seg fort, og plutselig er de over.

Men nå forsvinner sola her også. Gullskogen er borte. Men Nerdammen, den er vakker uansett, den!  Is har lagt seg nær land, og jeg tenker det vil være veldig fint om hele vannet blir islagt uten at det kommer snø. Tenk så fint det ville være å gå på skøyter her oppe! 

Klokken er bare ni, og jeg bestemmer meg for å gå via Gravningen på veien ned igjen. Hver gang jeg går her, tenker jeg på hengekøyeovernattingen Trond og jeg hadde her. Det var bare så kjempefint! Jeg skulle gjerne gjøre det igjen, men da må få ham eller andre med meg. Jeg ville aldri gjøre det alene. Er nok litt for mørkredd til det…..

Hele Gravningen er dekket av et tynt islag, men det er ikke trygt å gå på isen ennå. Ikke i det hele tatt, må nok vente en god stund. 
Jeg ser det er folk i den ene hytta her, og som alltid tenker jeg det må være fantastisk å ha en hytte her. Svigerdatteren min er eiendomsmegler, og solgte en hytte her i sommer. Kan tenke meg at de nye eierne stortrives i dette paradiset! 

Jeg forlater Gravningen og tar et siste bilde ved parkeringsplassen og ett aller siste bilde på veien ned. Sola pryder fortsatt himmelen nede i dalen. 

Etter litt over to timer og nesten elleve kilometer er jeg hjemme igjen. Tenker jeg må prøve en gang til, og da gå litt tidligere. Kanskje det vil være mer sol ved Nerdammen da?

23.11.21. 

I dag starter jeg hjemmefra klokken halv åtte, og jeg går samme vei som sist. Det er mørkere nå, men sola er på vei opp. 

Jeg ser ikke noen rådyr denne gangen, men det kan godt være at de står der i mørket og ser på meg. Det er som sagt mørkere nå, men månen prøver å trenge igjennom et tynt skydekke. Jeg går oppover og oppover, ser ikke noe tegn til sola så lenge blikket mitt er vendt oppover, men snur jeg meg, ser jeg det er en fin soloppgang også i dag. 

Oppe ved Nerdammen ser jeg at sola såvidt skinner på lia ovenfor vannet. På grunn av skog kan det jo være at det ikke er noen fin soloppgang her oppe, men det vil jeg nok finne ut etterhvert. Jeg har jo tenkt å legge mange turer opp hit fremover! 
Kommer til å legge ettermiddagsturer hit også, og jeg vet det er fint her oppe når sola er på vei ned. Kan bare glede meg til det! Det gjelder bare å finne rett tidspunkt! 

Må ta med et bilde av gradestokken. En kuldegrad. Håper det tar lang tid før snøen kommer. Jeg liker jo ikke å gå på ski, jeg…..

Jeg legger turen om Gravningen idag også, og her møter jeg sola. Herlig! 

På vei nedover igjen skinner sola, og den trenger seg gjennom trærne og gir fin lyssetting til veien. 

Det ble altså ikke noe rådyrtreff i dag, men når jeg kommer ned i lysløypa, hører jeg krasling i et av trærne. Jeg stopper, og ser to ekorn som løper opp og ned en furustamme. 
Det er ikke lett få tatt bilde av dem – de beveger seg veldig fort, men jeg får i alle fall tatt bilde av ett av dem! 

Hjemme igjen ser jeg at sola nå er høyt oppe på himmelen. 

Tenker vi er heldige som kan nyte sola hele året. Jeg var i Tromsø i helgen, og der var det helt mørkt klokka tre på ettermiddagen. Sola forsvinner denne uken, og mørketiden varer til slutten av januar. Litt fascinerende det også, da! 

Gleder meg til neste tur oppover, morgen eller ettermiddag, like fint uansett. 

20.11.21

Vi står opp litt senere idag, spiser en sen frokost og ser litt på skiåpningen på Beitostølen før vi går ut. Det er et helt annerledes vær idag, det snør litt, det er yr i luften, og det er stedvis et tynt islag på fortauene i gatene. Det er ikke mye vind, men den føles iskald når den treffer ørene. 
Vi går ned mot sundet, og ser at stadig flere går samme vei som oss. Flere av dem bærer regnbueflagg. Utenfor teateret er det en stor samling, og vi skjønnner det skal være et eller annet arrangement. 

Litt senere finner vi ut hva som skjer. Det er dagen for arktisk prideparade. Det er utrolig mye folk i paraden i Storgata, og de feirer mangfoldet i Tromsø. Visste du forresten at regnbueflagget første gang ble tatt i bruk i 1978? Den gangen var det åtte farger i flagget, rosa og turkis er nå borte. De ble tatt bort da de var vanskeligere å trykke. Designeren av flagget var Gilbert Baker. 
 

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Nå skjønner vi hvorfor bygninger og hotell her i byen lyssettes i samme farger. 
For ikke å snakke om De syv musene og pariserhjulet. 

Ned ved sundet ser vi også en stor skulptur av en fisk. Det skal forestille en hval, og den er laget av plastsøppel og gamle bildekk. En plasthval som skal sette fokus på all plasten i havet. Skulpturen er laget av Valentin Manz, og den heter Tavaha-hvalen. Den er ca syv meter lang, og ble satt opp i 2016. 
Man kan jo lure på hvorfor en slik skulptur plasseres utendørs der den vil være utsatt for det tøffe klimaet i Tromsø. Å plassere den ute var et bevisst valg. Den kan da ses av alle, alle kan se skulpturen, men også se hvor mye den tåler. Plasten forsvinner ikke selv om den blir utsatt for regn, snø, vind eller sol. Dette til ettertanke.

Jeg vil også nevne Ishavskatedralen. Den ligger på den andre siden av sundet, men det et ikke særlig fristende å gå over broa i dette været. Vi så den sist gang vi var i Tromsø, men jeg må jo ta med et par bilder av den, bilder jeg tok den gangen. 
Den heter egentlig Tromsdalen kirke, og den ble innviet i 1965. Arkitekten het Jan Inge Hovig. Kirken preges av vakker glassmosaikk, som er laget av kunstneren Victor Sparre. 

Tankene går her fra en katedral til den andre, fra Ishavskatedralen til Nordlyskatedralen. Den sistnevnte ligger i Alta. Vi var også der i 2013. Jeg har ikke noe stygt å si om Alta, så absolutt ikke, men katedralen der får meg til å tenke på åpningen av boks med makrell i tomat. Skjønner? 

Vi rusler litt rundt i gatene før vi tar et par timer på rommet før vi går ut og spiser middag. Julemiddag på Egon. Velsmakende! 

Oppholdet vårt i Tromsø går nå snart mot slutten, og vi tar flyet hjem igjen i morgen. Vi takker for fine dager her, og det beste ved hele oppholdet, var å få treffe Randi! 

19.11.21

Vi står opp rundt åtte, og går ned i restauranten for å innta det som viser seg å bli en alle tiders god frokost. Her er det masser av varmmat, samt mye pålegg. Det er brød, rundstykker og croissanter, samt mye søtt og godt til kaffen. 
Etter frokost tar vi det litt med ro før vi går ut. 

Trond har familie her i byen, faren hans kommer herfra, og en av onklene hans bodde her i byen sammen med sine etterfølgere. Dessverre har mange falt fra etter hvert som årene har gått, men vi vet at han har en tante og en kusine her i byen. 
Vi var her i 2013, og da besøkte vi tanten og fetteren hans. Fetteren er nå død. Kusinen hans, Randi, var den ikke gangen ikke hjemme. 
 

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

Jeg foreslår for Trond at vi skal besøke Randi, men han er i tvil. Han har ikke sett henne siden han ble voksen, det er iallfall over førti år siden. I motsetning til meg, er ikke Trond noe ivrig på Facebook, heller, så han vet vet ikke noe om henne. 
Men jeg synes det er veldig spennende med familie, og Google forteller oss hvor hun bor. 
Det viser seg at hun bor like i nærheten av der fetteren og tanten hans bodde, og vi blir enige om at vi skal gå opp dit. «Men det et ikke sikkert at vi ringer på altså,» sier han. 

Nei, nei, tenker jeg, vi får nå se på det da. Vi går først oppover Storgata for å bli litt kjent. 
Førsteinntrykket er at det er veldig mange frisørsalonger her, og det er souvenirforretninger der vi ser utstoppede dyr. Det er både ulv, bjørn og isbjørn. Det er mye sportstøy her, og jeg lar meg friste til å kjøpe en tynn dunjakke. Den kan pakkes i en liten pose, en helt fantastisk kjekk jakke å ha i sekken når jeg går tur.  Jeg synes det alltid er godt å kunne ta på meg noe ekstra når jeg tar en rastepause. Sender en tanke til min svigerinne Hanne som alltid har en slik i sekken. 

Vi går oppover, bort fra sjøen, og skimter sola bak skyene. Om en uke starter mørketiden, og da forsvinner sola. Den kommer ikke tilbake før 15. januar. 

Vi kjenner retningen, men etterhvert bruker vi kartet på Google.  Vi kommer frem til huset, og jeg sier til Trond at vi må jo ringe på når vi har kommet så langt! Og det gjør vi!

Etter en kort stund blir døren åpnet, vi vet hvem hun er, men hun vet ikke hvem vi er.  
For å være helt sikker spør jeg om hun er Randi. Det er hun, jeg sier at det er fetteren hennes som står ved siden av meg, og hun sier: «Er det deg  Trond?» Hun husket ham som en veldig kjekk ung mann, eller kanskje jeg skal si tenåring, og hun kjente ham igjen! Ikke rart det, han er jo fortsatt en kjekk mann! 
 Vel, dette blir en veldig hyggelig dag, Vi blir oppdatert på familiære forhold, Trond og Randi blir kjent på nytt, og jeg blir kjent med enda en av Tronds slektninger i Nord- Norge. Ei kjempehyggelig jente på min alder! Eller kanskje jeg bør si dame, da! 

Det er vemodig å ta farvel med Randi, og vi bryter coronareglene ved å gi hverandre en god klem når vi skilles. 

Jeg tenker det er fint å ta vare på familie, å vite hvem man er i slekt med og å holde en viss kontakt, i alle fall. 
Nå er Randi og  jeg venner på Facebook, og hun vet at vi kommer innom neste gang vi skal nordover. Hun er også hjertelig velkommen til oss når hun kommer sørover. 
 

Etter et par timer hos Randi går vi ned til byen igjen. Vi passerer et stort bygg, det ser ut som en skole, og det er lys i alle rom. Trond mener det ikke kan være en skole siden alle lysene står på så sent på ettermiddagen. Men et blikk på klokka viser at den bare er to! Slikt er det når det blir tidlig mørkt!

Vi går ned til sundet på vei tilbake til hotellet. Det er mørkt nå, men mildt og fint. Ikke noe av den vinden som nå er hjemme. I Drammen har vi et par elger på torget, her er det reinsdyr og isbjørn. Må også ta med et bilde av pariserhjulet som ble lyssatt i går. Det skifter farger hele tiden, vakkert er det! 

Etter å ha slappet av på hotellet et par timer går vi ut for å spise middag. Det er mange juledekorasjoner å se. Disse lyser opp i mørket. 

Dagens middag skal inntas på Skarven, på biffhuset. Vi bestiller biff med tilbehør, og før middagen får vi deilig brød med ulike typer kryddersmør. Maten er god, men vi kunne gjerne ha fått mer grønnsaker,  synes jeg.
Biffknivene er helt enorme, måtte ta bilde av dem også.

Etter middagen går vi langs sundet. Det er så vakkert å se lys fra bygninger på den andre siden speile seg i vannet. Vi ser nyere og eldre båter, og vi ser også Fjellstua høyt oppe på fjellet Fløya. Da vi var her sist gang, tok vi gondolbanen opp dit, og gikk videre innover fjellet. Fjellstua ligger 421 meter over havet, og herfra er det en fantastisk utsikt over byen. 

Snart kommer vi til en spesiell bygning som ligger ved sundet. Jeg er vanligvis ikke noen tilhenger av grafitti, men her kommer vi til en bygning som er dekket av grafitti, det er rene kunstverket spør du meg. Google forteller meg at det er Chris Reddy som står bak dette. Bygningen er havnevesenets gamle fryselager, den var grå og kjedelig, og er nå blitt et av Tromsøs signalbygg. Han dekorerte bygningen sommeren 2015. 

Vi går videre langs sundet, og snart kommer vi til Hålogaland teater, Utenfor her ligger skulpturene De syv musene. Det er Inghild Karlsen og Bo Bisgaard som står bak kunstverket. Det består av monumentale skulpturer i hvit betong, Kunstnerne har tenkt seg skulpturene som inspirerende muser, og herfra kan teateret hente inspirasjon til sitt virke. 
Skulpturene er lyssatt og er skikkelig dekorative i mørket. 

Vi går tilbake til hotellet, og gleder oss til neste dags opplevelser.