En morgentur opp av tåkehavet

Etter tidenes soloppgang i går er det i dag tåke. Tåke som pakker meg inn som en varm dyne.
En god følelse, det også!

Jeg er tidlig oppe, men velger å vente litt før jeg går ut. Har nemlig tenkt å legge dagens morgentur til Knabben, og det kan være greit å kunne se stien! Men kvart over åtte er jeg på vei oppover.

Det er ikke så kaldt i dag, bare minus seks. Det knirker ikke lenger på samme måte som det gjør når det er veldig kaldt, nå har jeg mer følelsen av å gå i potetmel. Litt trått, altså.
Det er helt stille rundt meg, ingen dyr å høre, ingen fugler. Ingen mennesker heller, men det er jo ikke mange som er oppi skogen her på denne tiden av døgnet.

Men snart møter jeg er mann som er ute med hunden sin. Han har vært veldig tidlig ute, er allerede på vei ned igjen. Vi slår av en hyggelig prat, og jeg benytter anledningen til å sende en hilsen til Pål Erik og Bayer.

Jeg fortsetter oppover, snur meg, ser nedover, og ser antydning til en soloppgang over tåkehavet. Tenker det blir flott å komme opp på toppen!

Det er tungt å gå oppover her, men når jeg kommer hit, er jeg alltid lettet. Her er det nemlig endelig en bortoverbakke, og jeg føler alltid at jeg er oppe her, selv om det fortsatt er noen stigninger igjen.

Like før jeg kommer opp, møter jeg en gutt med stor ryggsekk og sovepose. Han forteller at han har sovet ute i natt, litt kaldt sier han, men en god opplevelse! Skulle ønske jeg var like tøff, at jeg hadde tort å ligge ute alene…

Oppe på Knabben har jeg som ventet en flott utsikt ut over tåkehavet.
Tenker på alle nede i bebyggelsen som ser ut av  vinduet og tenker at det er en grå og trist dag….

Soloppgangen er ikke ventet riktig ennå, og jeg bestemmer meg for å ta en tur bort til furua. Det er en helt spesiell furu, og er et yndet fotomotiv.

Er den ikke flott?

Jeg tar et siste bilde av tåkehavet før jeg går ned igjen. Solppgangen lar vente på seg, jeg får ta den en annen gang.

På vei ned igjen ser jeg at sola kommer mer og mer, men fortsatt er det ikke noe sol her jeg går.

Og hjemme igjen ser det slik ut!

Oppfordringen må være: Kom deg opp i høyden, det er nemlig nydelig vær i dag!

4 kommentarer

      1. Bare hyggelig! Tenk at det regner! Ja, sånn kan det være ved kysten – regner med at du borti nærheten av den?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg