Det snør, det snør, og det snør.

Det er ikke mange frivillige jeg møter på min morgentur i dag, det er faktisk ingen. Snøen laver ned, og det er kommet rundt 15 cm i natt. Det er heldigvis ikke så kaldt lenger, bare minus 13.

Snøen legger seg som et lunt teppe over landskapet, og dekker alle tidligere spor.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg går først et stykke gjennom skogen, og så går jeg ned i bebyggelsen. På småveiene er det ikke brøytet, men det går greit å gå i bilsporene.

Jeg er nå kommet ned til hovedveien.

Her er det brøytet, men ikke på fortauene. Elever er på vei til skolen. De regnes ikke som frivillige, heller ikke hundeeiere, men dem ser jeg faktisk ingen av i dag.

Jeg må innrømme at jeg går ute i veien når det ikke kommer biler imot, jeg hopper opp på fortauet igjen så fort en bil nærmer seg.

På min tur ser jeg flere traktorer som er ute på oppdrag.

I Solbergelva, der jeg bor, er bandy en viktig idrett, og skøytebanen brøytes tidlig på morgenen.,

Jeg skal nå vende nesen hjemover igjen, går ikke fullt så langt i dag. Da ser jeg de, de brede, kraftige sporene. Kan det være slik at fortauet hjemover er brøytet?

Ja, både veien og fortauet er nybrøytet, og jeg kan gå lekende lett oppover bakken.

Men nå, i skrivende stund, noen timer senere, snør det fortsatt. Det snør kraftig, helt vannrett. Verken vei eller fortau er nybrøytet akkurat nå.

Vi er blitt advart, vi visste dette ville komme. Jeg sender en stor takk til alle dem som er ute og brøyter, både private aktører og kommunens ansatte. De holder på i ett sett, i mange timer uten pause, og vi må ganske enkelt finne oss i at ikke alt er nybrøytet til enhver tid.

Igjen tusen takk!