Jeg er et A-menneske, og jeg liker å stå opp tidlig. Hver dag. Tenk så mye jeg går glipp av hvis jeg sover til ni eller ti? Soloppganger for eksempel.
Hver dag går jeg ut en tur før frokost, mellom klokka sju og åtte. I dag sover jeg lenger enn vanlig, og går ikke ut før klokka kvart på åtte. Blir litt overrasket over temperaturen, minus åtte, trodde det skulle bli mildere i dag, men mildværet kommer nok etter hvert.

Jeg tar et bilde fra terrassen før jeg går ut.

Vi solgte huset og kjøpte leilighet høsten 2016. Vi kunne velge mellom flere, og jeg er så glad for at vi valgte denne. Vi har en fantastisk flott utsikt, ser mot Drammen på den en ene siden og mot Mjøndalen på den andre. Og – vi opplever de vakreste soloppganger.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det kjennes ikke kaldt når jeg kommer ut. Det er vindstille og bare helt nydelig.

Jeg går ikke samme ruten hver dag, og i dag velger jeg å starte i skogen. Jeg trenger ikke lykt, men det er ganske mørkt. Noen steder åpner det seg, og jeg ser litt av bebyggelsen mellom trærne.

Jeg tenker på rådyra, jeg ser ofte rådyr her, men ikke i dag. Kanskje de fortsatt sover.

Er så glad i trær jeg. Løvtrær er veldig fine, også på denne tiden av året, ikke minst med en slik bakgrunn!

Jeg forlater nå skogen, og går ned i bebyggelsen igjen. Synes himmelen forandrer seg hele tiden, og det gjør den jo. Her er den preget av dramatikk, mørke farger.

Nå har den plutselig fått et mer rosa og lilla preg.

Jeg kommer etter hver ned på hovedveien, men her tar jeg ikke noen bilder. Har mer enn nok med å  komme meg vekk, eksosen ødelegger den gode stemningen. Det er mange som kjører barna til skolen, biler står stille mens foreldre tar farvel med barna sine. Eksos.
Barna krysser veien, bilene må vente til det blir grønt lys igjen, og det blir kø. Enda mer eksos.

Men snart er sentrum et tilbakelagt kapittel, og jeg er glad for igjen å være omgitt av frisk luft.
Himmelen har nådd et nytt stadium, gulfargen er blitt mer fremtredende. Vakkert.

Jeg går videre oppover, det er jo alltid slik at dersom man først går nedover, blir det oppoverbakker hjem igjen. Jeg snur meg, og nå ser det ut som om himmelen er i brann.

Etter nesten en time er jeg hjemme igjen, og jeg må jo bare ta et nytt bilde fra terrassen. Det er jo  bare såååå vakkert!

Klokka ti tar jeg dette bildet. Slik ser det ut nå, ikke særlig spennende akkurat. Tenk hva jeg hadde gått glipp av om jeg hadde stått opp først nå!
Nei, man må tidlig opp – morgenstund har gull i munn.