Skogfruen Grip dagen!

Vi er tidlig oppe i dag da vi skal hente leiebilen vår i Næstved klokka ti. Der får vi med oss en snerten Toyota, og legger turen i retning Kalvehave. Plutselig dukker skiltet som viser vei til Gavnø slott, og vi bestemmer oss for å stikke innom. Og der, der blir vi en god stund. Ikke pga slottet, men pga slottsparken.

Det første som møter oss, er denne alleen. Den forteller oss kanskje hva vi har i vente, men det vet ikke vi ennå.

Vi setter fra oss bilen, og går først gjennom en vakker bøkeskog.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For noen stammer!
Og for noen grønnfarger!

Vi krysser en bro og kommer inn på øya der slottet ligger.
Slottet slik det er i dag, ble bygget i årene 1755-1758.

Eiendommen er i privat eie, men selve slottet eies av et fond.

Det er rart å tenke på, i Danmark er det flere slike flotte slott, og i Norge har vi ikke noe som kan måles med dette.

Men det er altså ikke slottet som imponerer oss mest, det er tulipanene!
Ikke visste vi at vi kom rett til en tulipanfestival! Hvert år settes det tusenvis av tulipanløker her, og fra slutten av april til slutten av mai kan man her oppleve Danmarks eldste og største tulipanfestival.
For en fargeprakt!

Det er bare så vakkert!
Selv liker jeg best de som er cerisefarget.

Så er der selve slottet, da. Vi må jo ta en tur inn.
Vi har tilgang til bare en del av det, og der er det mange soveværelser! Noe for enhver smak!

Tror det kunne  være behagelig å ligge i disse sengene!

Eller hva med å nyte en bedre middag i denne spisestuen?

Vi stikker også innom slottskapellet.
Dette møter oss på vei inn,

og dette på vei ut igjen.
Bare et lite slottskapell….

Vi blir ikke lenge inne, og er snart ute igjen for å nyte enda mer fargeprakt.
Hva tror du det er? Flere tulipaner? Nei, det er det ikke…

Først tar jeg bilder av noen av de flotte trærne her. Dette er trolig en ask siden bladene ikke er sprunget ut ennå.

Flotte disse trærne også!
Nå nærmer vi oss. Det et gult og bare så vakkert!

I enden av denne alleen er det nemlig en rapsåker!
I Europa dyrkes både vårraps og høstraps, og av raspen lages rapsolje.

Jeg tenker det er bare å nyte synet av rapsen så lenge den får stå på åkeren.

Jeg synes den bare er såååå vakker!

Det er på tide å ta farvel med dette fargerike stedet, men jeg må jo nevne aktivitetsparken også!
Den ligger også på området, og her er det aktiviteter både høyt og lavt. Geiter er det her også, i tillegg til ekorn og fasaner.

Så her er det fint å være – for folk i alle aldre!

Vi er i alle fall veldig godt fornøyd denne lille avstikkeren, den kan anbefales!
Senere på  sommeren er det georginer og sommer blomster i alle bedene, og i november kan du besøke Danmarks største julemarked som også er her.

Ut på tur-selvsagt skal vi det! Det ser ikke helt trygt ut dette været, men vi får ta det som det kommer. Kalvehave er ikke noe stort sted, men stedet har en kirke, og det er målet for formiddagens tur.

Hvorfor kirken? Jo, for der er det en kirkegård, og kirkegårder er alltid spennende.

På veien til kirken, er det en antikvitetshandel. Der må vi ta en stopp. Gammelt servise, glass, bestikk, tekstiler og bilder. Omtrent som hjemme!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er et hyggelig ektepar som driver denne, og vi spør om buss til Stege. Vi så jo at det var mange busstopp som var nærmere stedet der vi bor enn der vi gikk av bussen. De kan fortelle oss at det er to veier som heter Havnevej, og her ligger nok mistforståelsen. Det er ikke sikkert at de som fortalte oss hvor vi skulle gå av, oppfattet at jeg sa Kalvehave havnevej.

Vi går videre langs veien der vi gikk i går.
Vi har sjøen på den ene siden, jorder på den andre.

Det er en smal gangvei, og her må man bare passe seg! Plutselig kommer det en syklist bakfra, i rasende fart, og da gjelder det å ikke gå i midten men holde seg pent på siden av gangveien.

Plutselig kommer det tre harer løpende på jordet. Dette er så uventet at jeg ikke rekker å ta bilde før de er ute av syne. Men må si at de er godt kamuflert – det hadde ikke vært lett å få øye på dem dersom de ikke hadde vært i bevegelse!

Vi kommer opptil kirken, og jeg må jo bare ta bilde av disse tulipanene som vokser inntil muren som rammer inn kirken.

Vi går inn porten, og blir vel litt overrasket. Her blir vi møtt av en stor plass, belagt med grus som var raket og velstelt.

Hva hadde vi ventet oss egentlig? Litt gress, kanskje?

Men det er mer grus her, faktisk er det grus overalt. Grus der det hjemme i Norge gjerne er gressplen. Smart det, da, grusen må ikke klippes. Den må, imidlertid, renskes for ugress, og denne må være nyrensket!

Kirkegården er det inn i parseller, og det er lave hekker mellom parsellene. De aller fleste gravstøttene er plassert liggende, dette kan nok ha noe med vind å gjøre.

Det er interessant å lese på gravstøttene også. Her er familiegravstedet til skorsteinsfeiermester
Bækhave. Svart som bek, tenker jeg da…  Ikke særlig pent å tenke sånn, men kunne ikke dy meg!

Vi kommer til en annen del av kirkegården. Her ligger gravstøttene nedfelt i gresset, ganske så tett.
Det er noen kunstige blomster her og der, men estetisk er dette noe helt annet enn de vakre parsellgravstedene.

Utenfor kirken er det en informasjonsplakat som forteller oss at den eldste delen av kirken er fra 1200-tallet, mens neste del er fra 1600- tallet.
Her kan du også se opprinnelsen til navnet Kalvehave.

Vi forlater kirkegården, går et lite stykke langs bilveien, og så kommer vi til en sti som ser ut til å gå langs et jorde. Har sansen for det nederste skiltet her:

Hund i snor, lort i pose! 

Et klart og enkelt budskap.

 Det er koselig å gå her langs jordet.

Etter hvert kommer vi til en tettere bebyggelse, og noen hager er veldig fine, som denne. Her er det heller ikke noen hekk, og det gir oss fritt innsyn.

Nydelige fargeklatter langs steinmuren.

Jeg har helt glemt å kommentere været. Det begynte å regne da vi dro fra kirken, og det tok ikke så lang tid før vi var temmelig våte.
Men det gjør ikke noe. Nå er vi snart tilbake i leiligheten. Det blir finere vær senere i dag!

Fredag ettermiddag starter vi på vår vårlige Danmarksferie, Solveig og jeg. Vi skal tilbringe en uke i Kalvehave, ved kysten helt sør på Sjælland.

Turen ut Oslofjorden er bare helt fantastisk. Vi sitter ute på dekk i flere timer, sola varmer, det er vindstille, og hvitvinen smaker utrolig godt!

Vi ankommer København klokka ti lørdag og legger kursen mot jernebanrstasjonen. I nærheten av Kastellet går vi forbi de nydeligste blomster. Litt av en fargeprakt!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi tar toget til Vordingborg, og buss det siste stykket. Vi viser bussjåføren adressen, og ber ham si fra hvor vi skal gå av bussen. Han er ikke så veldig godt kjent, men får hjelp fra en av passasjerene, og når vi kommer til bussplassen Gamle Kalvehave, sier de vi skal gå av.

Ikke helt smart viser det seg, det blir et godt stykke å gå for oss. Over en kilometer langs veien, heldigvis er det ikke brostein på gangveien. Det hadde vi nemlig mye av i København! Men det blir jo skritt av slikt, og når målsettingen er over 15 000 om dagen, er det ikke så dumt allikevel!

Du lurer sikkert på hva vi skal gjøre i Kalvehave. Hvorfor i all verden drar vi hit? Vel, det skyldes mamma og pappas timeshare-kjøp på nittitallet. Vi arvet dette, klarte å kvitte oss med det i november i fjor, og nå bruker vi opp det som var igjen av uker. Uker som ikke er brukt, blir nemlig satt i en bank, og det er denne banken  vi nå tømmer. Det ble Spania sist sommer, Danmark nå. Det er jo litt spennende også, da, å dra til steder vi aldri har hørt om før.

Her har vi en leilighet; stue og kjøkken nede, to soverom, en gang et bad oppe.

På den andre siden av huset har vi vår egen lille hage omgitt av en hekk.

Etter å ha handlet inn til et par middager og litt pålegg, tar vi en tur ut for å gjøre oss kjent med nabolaget.

Det er tydelig at våren er kommet mye lenger her enn det den er hjemme. Frukttrærne blomstrer. Vakkert!

Syrinen er også i full blomst! Nydelig duft!

Vi legger turen ned til sjøen. Det er lavvann nå, og vi ser tydelig at det er forskjell på lavvann og høyvann. Steiner er dekket av grønske, det er nok temmelig glatt å trå på disse steinene dersom man velger å bade her ved høyvann.

Noe vi også ser, er at havet spiser seg lenger og lenger innover land. Store trær velter over stranda, bakken under dem forsvinner. Skummelt egentlig.

Vi forlater stranda, og går mot bøkeskogen. Vakre grønnfarger!

Bøketrærne imponerer med sine tykke stammer.

Eføy klatrer oppover stammene, den tvinner seg rundt greinene og tar nesten over hele treet.

Det er bare så vakkert her!

Vi forlater også bøkeskogen, går tilbake langs stranda et stykke, og så velger vi en annen vei tilbake. Vi går gjennom det vi skjønner er et dansk hyttefelt. Der er ikke hytter her, men ferieboliger.
I en av hagene ser vi en fasan, bildet er dessverre ikke så tydelig.

Hagen med fasaden er litt spesiell, det er nemlig slik at vi ikke ser så mye av hagene eller husene. Alle feriehusene ligger i sammen høyde, og de er skjult bak høye hekker. Vi ser omtrent bare takene.

Etter en deilig middag tar vi en kveldstur nede ved havna. Her ligger det m age seilbåter, også noen fiskebåter.

Mye grønske her også – men det blir fine bilder av den, da! En flott grønnfarge!

En seilbåt i det fjerne.

Plutselig er den mye nærmere!

Avslutter bloggposten med et bilde av søster i solnedgang.
I morgen blir det en lengre tur på oss – vi leier bil først på mandag.

Etter å ha gått åtte turer for å møte våren, kan jeg nå endelig si at den virkelig er kommet. Det er nesten så sommeren er kommet hit til Solbergelva. Idag har vi hatt tett opp til tyve grader, kunne vel ikke ha fått en bedre start på mai!

Det er bare helt skjønt å gå ute nå. Noe av det første som møter meg, er lønnetreet med sine vakre, gule blomster.

Fin er også rødhyllen. Denne har jeg fulgt siden den fikk sine første knopper. I midten av april var knoppen i ferd med å sprette, og slik er den altså nå.

Hva så med blomstene på bakken?
Blåveisen har ligget der som et blått teppe i hele april, og fortsatt er det noen flotte eksemplarer her og der.

Fiolen er nå på sitt fineste,

mens pengeutrten snart er avblomstret.
Pengeurt er jo et snodig navn, men jeg tror vel ikke det har noe med penger å gjøre!

Smørblomsten eller engsoleien er i startgropa,

det samme er liljekonvallen. Tror nok vi kan plukke liljekonvall til syttende mai, i alle fall dersom dette været fortsetter.

Heggen blir nok også klar til nasjonaldagen. Pleier å sette den i en stor vase – sammen med et flagg eller to.

Marianøkkelblom er en typisk maiblomst, og den har mange navn. Dvergnykkel, teblom og himmelsnykkel er noen av dem. Men hva har denne blomsten med nøkler å gjøre?

Utenfor blokkene har vi plantet kirsebærtrær, og disse vil nok snart stå i blomst.

Vi skal i år plante to trær også her.
Gresset er grønt, alt er bare skjønt!

Mai er favorittmåneden min! Da er våren på sitt vakreste, og hele sommeren ligger foran meg.
Bare helt nydelig!
Reiser til Danmark på fredag, blir der en uke, og tenker det egentlig er dumt å reise vekk nå som det er så fint her! Men – håper det blir fint der også!

Klokka er halv seks, og bordet er ferdig dekket. Hvite duker, fine servietter, roser i vaser, telys, vin , øl og mineralvann på bordet.

Velkomstdrikk i glassene, alt er klart for å ta imot resten av klassen.

En etter en kommer de inn, og festen kan begynne.
God mat, godt drikke, og mye prat rundt bordet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er bare så koselig å treffes igjen! Hele grunnskolen var vi sammen, og minner deles og gjenoppfriskes. Venner finner tilbake til hverandre etter at videregående skoler, lærlingtid, eller videre utdanning og senere voksenliv har skilt oss fra hverandre. Femti års atskillelse viskes bort, og vi nyter å være sammen denne kvelden. Noen snakker mer med hverandre nå enn det de noen sinne har gjort. Vi beveger oss rundt i rommet, alle inkluderes.

En skikkelig vellykket fest, og vi er alle enige om dette skal gjentas!  Men det blir ikke femti år til neste gang!

Bildet er lånt fra nettet.

For femti år siden gikk jeg ut av ungdomsskolen, og i dag skal klassen møtes igjen. Fire av oss startet planleggingen for tre måneder siden, og nå er vi der. Dette blir spennende!
Dessverre er det ikke alle som kan komme, men vi blir 15 av 23. Noen har jeg kontakt med på Facebook, andre har jeg verken sett eller hatt kontakt med siden tiårsfesten eller da vi gikk på skolen sammen.
Vi som har planlagt festen, har hatt to fysiske møter, og resten av planleggingen har vi tatt over Messenger. Så kjekt med digital planlegging!

Regner med at det i dag blir mye mimring.
Husker du kryssordene norsklæreren laget?
Eller konkurransene der det var om å gjøre å være den første til å slå opp i ordlista?
Husker du engelsklæreren vår lærte oss de ulike bh- størrelsene og forskjellen i uttalen på C-bra og Zebra?
Husker du da vi leste Markens Grøde og Den sorte tulipan?
Husker du alle Bellman -visene vi sang i musikktimene?
Eller hva med alle historietimene der vi alltid startet med å synge Mellom bakker og berg og avsluttet med å be Fadervår?
For ikke å snakke om den gangen læreren vår hadde sokken utenpå buksa si uten å være klar over det?
Eller buskene hans som var heist opp med bukseseler?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den gangen var vi ikke på fornavn med lærerne våre, og det hendte ikke at vi fikk en klem av dem.
I dag er elever på fornavn med lærerne, og det deles ut masser av klemmer. Noen mener det ikke er disiplin i skolen i det hele tatt, men det stemmer ikke. På skolen der jeg jobbet, hilser elevene ved pulten hver dag, i tillegg til at de blir møtt personlig i døra av læreren sin. Det er stort sett god arbeidsro i timene, og trivselen er stor både blant elever og lærere. Men det er klart at vi i dagens skole har utfordringer blant annet med utagerende atferd, men dette gjelder ikke mange elever. På den annen side er dette vanskelig for eleven det gjelder, for medelelever, for elevens foresatte, for andre foresatte, for de berørte lærerne og skolens ledelse.

Akkurat dette har økt i omfang, og den gangen vi gikk på skolen, var det kun noen gutter som av og til sloss. Der skjedde heller ikke ofte. Det var nok mobbing den gangen også, men på en helt annen måte enn det det er idag. Den gangen hadde vi ikke mobiltelefon eller intenett, og vi hadde bare en kanal på TV, og der var det ikke heller mye vold. Idag blir barn og unge eksponert for vold på mange arenaer, ikke minst via mobiltelefon og ved ulike spill.

Nei, nå må jeg pakke og gjøre meg klar. Skal kjøre fem-seks mil, er heldig og får overnatte hos ei av jentene i klassen. Gleder meg, jeg!

Da er jeg i gang med et nytt strikketøy!
Jeg har denne gangen startet på en genser til meg selv, i en lakserosa farge. Garnet er veldig tynt, en blanding av silke, mohair og cashmere. Jeg strikker med dobbelt garn.
I slutten av neste uke drar jeg på en ukes ferie, og da må jeg jo ha med meg et strikketøy!

Tenker dette skal bli en genser jeg kan bruke på kjølige sommerkvelder. Tror det blir bra!

Våren har vært kjølig dette året, og vi i hagegruppa har lenge gledet oss til starte arbeidet ute.

Det ser ikke særlig pent ut ute nå, men i dag skal alt det visne tas vekk.

Mona og Berit er i full gang, og

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

det er også Kirsten.

Jeg deltar også – men prøver å la den skadede hånden min være mest mulig i ro. Ikke helt lett, det da!

Det er spennende å se staudene som kommer opp,

Blant staudene er det også peoner, og de er svært gamle. Det er Berit som har tatt dem med fra hagen til bestemoren hennes.
Selv har jeg tatt med gule dagliljer og lilla høstasters fra hagen på gården der jeg vokste opp.

Mye er kjøpt nytt på hagesenter. Vi kjøpte flere stauder av typen solhatt, men de fleste av disse overlevde ikke fjorårets vinter.

Her er tulipaner på vei opp. Gleder meg til å se dem i blomst!

Etter en og en halv times arbeid er alt det visne tatt bort, og bedene gjødslet. Da ønsker vi sola og varmen velkommen!

Det er torsdag morgen, og jeg skal ut på min morgentur før styrketrening og dugnad på fellesområdet. Innimellom tid til frokost og en kopp kaffe. Planene er klare!

Det er lett regn og +2 når jeg starter turen. Oppover og oppover, en og en halv kilometer, og så like langt ned igjen.Tur nummer 133 så langt i 2024.

Når jeg nærmer meg toppen, ser jeg nysnø ligge som et tynt lag av melis.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen ganger går jeg sakte, tar flere bilder, andre ganger går jeg i et høyt tempo. Dette er en slik dag, og pulsen er oppe på rødt nivå før jeg når toppen. Det blir ikke noen rekord, men jeg er godt fornøyd allikevel.

Nå skal jeg bare gå ned igjen, i et behagelig tempo. Det er mange røtter i stien, og de er våte og sleipe. Helt øverst er det også ganske så bratt noen steder. Dette er jeg klar over, er forsiktig, men så plutselig glipper fotfestet, og jeg ligger i stien.

Jeg kjenner jeg bar fått en trøkk i baken, på den ene siden, og tenker at jeg nok får et fint blåmerke der etter hvert. Jeg kjenner også en smerte i hånda, beveger armen og skjønner at den er like hel. Ikke noe brudd. Bra!
Men så ser jeg nærmere på hånda. Jeg ser blod renne nedover, ganske mye også.

Førstehjelpsutstyr har jeg alltid i sekken på lengre turer- opp til Knabben har jeg bare litt vann i en rompetaske og ikke så mye som en plasterlapp!

Tenk at slike røtter kan være så farlige!
Jeg er veldig nøye med hvor jeg setter føttene på vei nedover, og jeg kommer meg velberget hjem.

Da er det bare å få av seg turtøy og inn på badet og å rense sår. Jeg gjør så godt jeg kan, lurer på om det bør sys, men bestemmer meg for å nøye meg med en plasterlapp.

Jeg ringer min venninne Mari og melder avbud til styrketrening. Ikke særlig smart å løfte verken stenger eller manualer med venstrehånda må!

I stedet får jeg noen deilige innetimer før jeg skal på dugnad klokka tolv. Det tror jeg jeg kan klare- høyrehånda er jo fullt brukbar!

Det er ettermiddag, og jeg legger turen mot elva. Det er det som er så fint med å bo her – Jeg har skogen og kjempefint turterreng rett utenfor leiligheten, og går jeg et par kilometer, er jeg nede ved elva. Flott å gå der også!

Det er surt i dag, litt kaldt, og jeg har både pannebånd og vanter på. Håper varmen kommer snart!

 Det tar ikke lang tid før jeg er nede ved elva. Her er jeg ved munningen av Ulverudbekken. Langs bredden her det mange ulike løvtrær. Det er or, bjørk, hegg, ask og lind i allefall, lettere å se hva som er hva når bladene kommer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Båthavna.

Det er fint å gå her nå, og enda finere er det når det mørkner. Da er det lys i lyktene langs veien her.

Dette er vel egentlig det man kan kalle hærverk, men jeg har sansen for akkurat dette – en skikkelig hyggelig lyktemann!

Jeg går videre, til broa som krysser Herstrømskilen, og der, like ved broa, er det første lerketreet. Det er flere innover, mot bilveien, men jeg går ikke dit i dag.

Lerketreet sett på litt avstand.

Lerketreet sett nedenfra.

 Det er vind, og derfor vanskelig å få tatt skarpe bilder, men dette er altså nåler på vei ut.
Ferske nåler, årets nåler.

Gamle kongler og ny kongle.
Om høsten, for seks syv år siden, tok jeg med meg noen kvister  med kongler på.

Sammen med tørr reinfann og tørre gåsunger har jeg dem i tre vaser. En evigvarende dekorasjon!

Jeg forlater lerketreet og starter på hjemveien. Kjekt å kunne krysse åkrer nå før våronna er startet.

Killingrudalléen alltid like flott. Snart er lindetrærne grønne. Her går vi Unter den Linden!

Lindetrærne er gamle. Lurer på når disse trærne ble plantet, jeg! Kanskje det er noen som vet?