Morgentur i skogen.

Klokka er halv åtte, jeg har turtøy på, og går ut i tussmørket. Merker godt at det er blitt høst nå, både på temperatur og på naturen. Nå må jeg ha på meg lange tights og overdel med lange ermer. Farvel til korte tights og t-skjorte – for en liten stund. En liten stund? Ja, for i november kan jeg ta det frem igjen, på Tenerife. Gleder meg enormt til det!

Men i dag er jeg altså godt kledd. Jeg går min vanlige morgenrunde, til Batteriet, og på hjemoverveien har jeg ulike alternativer alt etter hvor langt jeg vil gå. I dag tar jeg den korteste varianten, 3,6 km.

Det er småkjølig, kjenner jeg, rundt ti grader. Soloppgangen skal være kvart på åtte, men det ser ikke ut som om det blir noen soloppgang i dag.

Det rasler når jeg går i løvet på bakken. Trærne blir mer og mer ribbet for blader. Mye av løvverket er blitt brunt, også på trærne, men det er fortsatt fargeklatter igjen.

Slike morgenturer gir god tid for refleksjon. Tidligere gikk jeg denne veien til jobb hver dag, og da dreide tankene seg om de utfordringene og gledene dagen ville gi. Noen dager var de problemfylte utfordringene i flertall. Deilig å slippe det nå, nå kan jeg i stor grad selv bestemme hva slags utfordringer jeg vil ha, og i dag dreier de seg ofte om aktivitet og trening.

Akkurat nå tenker jeg det ville ha vært veldig fint om jeg klarte å gjennomføre en morgentur hver eneste dag, før frokost. Det er så absolutt ikke fristende å gå ut hver morgen, men det er jo så deilig å komme inn igjen etterpå!

Mens jeg går her, kommer jeg nærmere og nærmere toppen. I starten er det ganske flatt, men det er en liten stigning opp til Batteriet.

På toppen er det vanligvis en fantastisk flott utsikt, men i dag er det skyer i horisonten. Det er rett nok glimt av blå himmel, av rosa skyer også, men totalinntrykket er grått.


Her oppe på Batteriet er det mange ulike vekster. Det er nypebusker, og det er hagevekster som berberis og mispel. Hvordan har de kommet hit, tro? Kan det være at noen har fjernet dem fra hagen sin og kastet dem her?
Nå på høsten er de ganske så dekorative med sine røde bær.

Jeg snur og går tilbake. Forresten, lurer du på hvorfor det heter Batteriet? Det heter egentlig Geithol batteri, Det var en befestning her, og den ble påbegynt i 1898. Den var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Her var det et anlegg for seks hurtigskytende franske feltkanoner.

Det ble ikke noen krig, i dag er alle kanonene borte, men rester av dekningsgraven er her fortsatt.

Like før jeg kommer hjem igjen, finner jeg noen rødkløver ved siden av stien. De er ikke mye røde lenger, har fått en mer lys lillafarge, men vakre er de uansett.

Etter litt over førti minutter er jeg hjemme igjen. Jeg blir ønsket velkommen av ny beplantning i urnen utenfor blokka. Et par av beboerne har sørget for det. Vakkert!

Nå skal det smake godt med frokost og en kopp kaffe eller to! En flott  dagen!
Ønsker deg en fin dag!

På jakt.

Det er søndag morgen, og jeg står opp klokka syv. Det er fortsatt ganske mørkt ute, og bare et par grader. Mellom trærne ser jeg sola gjøre seg klar til å stå opp.

Trond tenner i ovnen, setter over kaffevann. Vi spiser frokost, og nyter kaffe mens vi leser litt nyheter. Smører matpakker og lager ekstra kaffe på termos. Pakker sekkene, tar på oss godt med tøy, og så er vi klare for dagens jakt.

Jeg tar noen bilder når vi drar, kvart over åtte. Vakkert i soloppgangen.

Jaktlaget møtes, vi er ikke mange i dag. Solveig og jeg er med, men vi telles ikke. Vi er bare med, vi. Laget kan i dag bemanne bare tre poster, broren min har kink i ryggen kan ikke sitte, men skal drive sammen med Solveig. Håvard går med hunden, og Trond, Lars og Trond sitter på post. Jeg sitter sammen med Trond. For ordens skyld, det er to som heter Trond.

Hunden, Elly, er en valp på åtte måneder. Skikkelig søt, synes jeg.

Vi kjører et stykke, parkerer bilen og går opp mot posten.

Trond og jeg er på post klokka ni. Vi satt på samme sted i fjor, og da så vi tre elger i løpet av fire fem timer. Det var litt av en opplevelse! Som oftest ser vi ikke noe som helst. Blir spennende å se hvordan det blir i dag, da!

Trond setter seg på jaktstolen sin, og jeg setter meg på en stein. Jeg tar på meg fjellduken, og legger et sitteunderlag i ull inni duken. Gjør det så behagelig som mulig, her skal jeg mest sannsynlig sitter i fire timer eller noe sånt.

Jeg er bevisst på å bruke sansene- syn og hørsel. Jeg ser meg rundt, tar et bilde av sola, og en selfie. Som du ser, går jeg nesten intet med naturen rundt meg.

Trond er kledd i grønt og svart, med rød caps. Noen av de andre jegerne har oransje luer. Ja, får satse på at elgen er fargeblind, da! Det er i alle fall bra at jegene lett ser hverandre!
En rask kikk på Google forteller meg at elg og hjort ikke kan se rødfarger!
Da er det jo helt greit med røde og oransje luer.

Jeg ser furutrær og grantrær, jeg ser bjørk, selje og rogn. Jeg ser lav og lyng, jeg ser berget jeg sitter på, jeg ser veien bak meg og myra nedenfor. Men ser jeg  noen elg? Nei, ser ikke en maur en gang! Ser et par fugler og noen insekter, ikke noe annet.

Kanskje jeg kan høre noe? Jeg hører vinden suse, og jeg hører drønn fra Heistadmoen langt unna. Snart hører jeg et fly, ellers er det helt stille.

En time er gått, jeg tar et nytt bilde som viser at sola har flyttet seg. Eller kanskje sola står stille, det gjør den visst. Det er jorda som flytter seg. Dette har jeg prøvd å lære meg mange ganger, altså hva som går rundt hva. Tror det er slik at sola står stille, og jorda går rundt sola. Det tar lang tid, et helt år, og gir oss de ulike årstidene.
Men det et noe som tar bare ett døgn, og det er at jorda går rundt seg selv på en måte, rundt sin egen akse. Det er nok det som skjer nå, sola har stått på samme sted hele tiden, jorda har beveget seg. Men dette er jeg ikke noen ekspert på i det hele tatt- kanskje er det ikke slik jeg beskrevet det heller.

Jeg sitter en halv time til. Jeg ser ikke mer enn tidligere, men hører en motorsag i det fjerne. Jeg hører et fly til, og følger stripen det lager på himmelen.

Nå begynner jeg å kjede meg. Blir nesten litt søvnig her jeg sitter. Kaffe, det hadde vært godt nå! Jeg finner forsiktig frem termosen, fyller koppen med kaffe og tar frem en sjokolade fra sekken- uten å lage en lyd. Det smaker bare helskjønt! God sjokolade og nydelig kaffe.

Jeg ser Trond sitter og følger med på GPS´en. Der kan han følge hunden. «Spennende» hvisker han. Hva er spennende? Han peker bakover, og jeg skjønner at hunden er like i nærheten. Den følger et spor. Trond ser at enda en hund er kommet inn i vårt terreng, og det er tydelig at det er elg i nærheten.

Broren min gir beskjed om at de har observert en okse, de har ikke sett den, bare hørt den. Kvister som knekker, og rare lyder. Som noen mørke grynt. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. Hørte det for første gang i fjor, og det var ulikt alt jeg hadde hørt tidligere.

Det er bare å vente, med sansene i beredskap. Det går enda en time, og vi begynner å tenke på lunsj. Plutselig hører vi et skudd, og det tar ikke lang tid dør vi får vite at årets første dyr er felt. En kalv.

Da kan vi reise oss og snakke sammen. Godt å komme seg på beina igjen!
Vi pakker sammen, og begir oss til den gamle hvilekoia. Her er det tørr ved, og vi lager et bål. Det varmer godt, og vi kan ta en deilig lunsj mens Lars og Trond må ta seg av elgen. Alle innvoller skal fjernes, og dette er en drittjobb for å si det sånn.

Etter lunsj drar vi opp til stedet der elgen ble skutt. En jeger på nabolaget var i nærheten, og han hadde en sekshjuling. Når vi kommer dit hvor Lars og Trond parkerte bilen, kommer den andre jegeren mot oss, og han har kalven bak sekshjulingen.

Kalven skal nå fraktes til bygda, den skal flås, og henges opp på kjølelageret.
Det blir ikke mye kjøtt av en kalv, og mange lurer kanskje på hvorfor man skyter en  kalv. Jeg vet ikke, vet bare at kvoten er bestemt av andre på forhånd. Denne gangen var det bestemt at ett av dyrene skulle være en kalv.

Trond blir med ned til bygda, og Solveig og jeg drar tilbake til hytta. Vi plukker med oss litt sopp på veien, og dette blir tilbehør til dagens middag.

Hytta ryddes, sengetøy, håndklær og klær skal tas med hjem for vask. Elleve dager på hytta denne gangen, og en deilig høstferie er over. Neste helg er det ny hyttehelg med jakt både lørdag og søndag og masser av andre opplevelser. Gleder meg allerede.

En fin høstferie med mye regn og litt sol.

Det er lørdag, og jeg har vært her i ni dager allerede. Været har vært både fint og ikke fint – fint for vannmagasiner og strømpriser, ikke fullt så fint for meg som gjerne vil gå tur.

Men jeg er jo på hytta, og da blir det tur uansett. Sist mandag står vi opp til nydelig vær, og da går turen til Høgstøle. Det er flott å gå langs fjellet bortover, ovenfor Vesle Stølevann. Utsikten over Store Stølevann kan knapt bli bedre!


Vi kommer etter hvert inn på den blåmerkede stien fra Ivarsbu og følger denne til Høgstøle. Vakkert innover også, og fra toppen har vi som alltid en fantastisk flott utsikt. Vi ser det er snø på Gaustatoppen, er glad vi ikke har noe snø her ennå!


Vi har regn og sterk vind alle de andre dagene, men er ute hver dag, lengre eller kortere turer. Vi plukker mye sopp, og når jeg tenker etter, er det egentlig helt OK å gå ute i regnvær også! Inne blant trærne regner det ikke mye, det er vindstille, og det er jo alltid spennende å speide etter sopp! Ikke minst traktkantarell. Finner jeg først en liten klynge, er det garantert flere i umiddelbar nærhet.


Onsdag tar vi en tur til Hvittingfoss, trenger litt mer mat, og jeg må innom gartneriet og kjøpe jord og tulipanløker. Tilbake på hytta klipper jeg ned staudene og setter løkene. Bare å glede seg til våren nå!


Torsdag kommer Hanne og Sigurd Ole og Solveig opp også, og da blir det fellesmiddag hos oss. Alltid koselig å ha middagsgjester og å pynte litt!

I dag, lørdag, er gutta på jakt, og vi damene skal på tur. Det er nydelig vær!

Det er veldig vått i marka, og siden det også er jakt, går vi bare på blåmerkede stier eller bilveier. I dag skal vi gå til Skrimkiosken og se hva de selger der. Vi var der i påsken, og da kjøpte jeg et par søte keramikkhøner.

Jeg merker godt at høsten er her. Det var to grader da jeg sto opp i dag, og jeg ser endringer i naturen. Det er blitt færre blader på trærne og flere på bakken. De på bakken, blir fort brune, men fortsatt er det flotte høstfarger.

Myrene blir også veldig fine om høsten, synes jeg.

Vi går via Fjellseterlia og Grønlivann. Dette for å få en litt lengre tur. Herfra følger vi bilvei til Omholt parkering og Skrimkiosken.

Snart er vi fremme. Jeg tenker det er kjempeflott med et samlingsted som dette. Her kan man møtes og nyte kaffe og kanelboller, eller pizza om man vil. Det er også mye fint å få kjøpt i kiosken.
Sender en takk og hilsen til initiativtakerne!

Vi koser oss ute, ved bålpanna, med en kopp kaffe og nydelige, ferske kanelboller.
Her ute treffer jeg også en av mine lesere, og benytter anledningen til å sende henne en hilsen!

Hei, hei, Aase Britt! Hyggelig å treffe deg! 

Må også nevne naturlekeplassen! Tok dessverre ikke bilde av denne, men den ligger like ved Skrimkiosken. Et yndet samlingssted for barn -og voksne. Her er det laget en lekeplass av det man finner i naturen.

Etter en liten hvil her, starter vi på hjemoverturen. Vi går nå en annen vei, og snart er vi ved Støveltjern. Også her er det lagt opp til hyggelige møteplasser. Det er flere sittegrupper langs vannet, det er en badeplass her, og om vinteren er det skøytebane her. Flotte, sosiale tiltak som skaper trivsel og binder folk sammen!

I nærheten av Støveltjern er det en liten tretopphytte. Kan tenke meg denne er populær både for barn og voksne!

Vi kommer snart ned til Stulstjern. God minner fra den gangen guttene våre var små. Kjempespennende med rumpetroll ved demningen! I dag er rumpetrollene for lengst blitt store frosker.

Vi kommer til Digerhaugmyra og tar Amalies aveny til Vesle Stølevann.

Før vi kommer så langt, benytter jeg anledningen til å plukke litt smørsopp langs veien. Det blir dagens lunsj sammen med noen få kantareller vi også har funnet.

Jeg steker soppen sammen med poteter fra kjøkkenhagen, tilsetter vårkløk og tomater fra samme sted. Kunne ikke ha smakt bedre!

Avslutter denne bloggposten med to bilder av damene på dagens tur: Hanne og søstrene Sisters.
Takk forvente fin tur! 🤗

Kortreist snadder.

I dag vil jeg satse på kortreist lunsj.
Jeg tar en tur ut i kjøkkenhagen. Det meste har jeg tatt opp, men fortsatt er det noe vårløk igjen. Bra!

Jeg satte noen poteter i juni en gang- er de fem potetene jeg satte blitt til flere, tro?Bladverket er helt borte nå, det ser ikke ut som om det har vært noen potetplanter her! Men de var her tidligere, så det er håp!

Jeg henter spaden og begynner å lete etter poteter. Der finner jeg en, og en til. De er små, og det får meg til å tenke på amandinepoteter. Det er bare en forskjell- de er svært dyre, mens mine små poteter er så å si helt kostnadsfrie!
Det er ikke mange poteter her, men det blir i alle fall nok til et par måltider!


Da er jeg kommet til neste steg i programmet. Sopp. Hva slags sopp finner jeg i dag, tro? Jeg går ikke langt før jeg finner de første- smørsopp rett utenfor hytta. De er små, helt perfekte. Ser du soppen nedenfra, skjønner du sikkert hvorfor den har fått navnet sitt. En ordentlig smørsopp!

Like ved siden av finner jeg også et par sleipsopper. Også de plukker jeg når de er små. Sleipsoppen er lett å kjenne på stilken i tillegg til den grå, sleipe hatten. Stilken er nemlig sitrongul nederst.

Begge disse soppene er ganske sleipe og glatte, og jeg renser dem før jeg legger dem i kurven.

Nå må jeg til skogs. På jakt etter kantarellene. Jeg vet at den store kantarellsesongen er på hell, men er jeg heldig, kan jeg fortsatt finne noen.

Jeg går innover i granskogen, speider etter skogens gull. Det er mye gult i skogen på denne tiden, så jeg kan lett la meg lure av et bjørkeløv.

Men der, der ser jeg dem, noen prakteksemplar av kantareller. Faste og fine. Herlig!

Er jeg heldig, finner jeg også flere, men traktkantarell burde det være mulig å finne. De er ikke lett å få øye på, men finner du en, finner du raskt flere. Jeg går forsiktig innover, speider på bakken. Finner ikke noe.

Jeg går videre innover, stopper opp og ser meg rundt. Og der, blant lyng og mose, ser jeg de første. De står der i en klynge, perfekt størrelse på dem også.  Og så ser jeg en klynge til, og enda en, og slik fortsetter det. Kunne ha plukket masser av dem, men jeg skal ikke ha så mye akkurat nå. Kan heller gå tilbake senere i uken.

Da har jeg vårløk, poter og sopp.


Jeg krydrer potetene og steker dem i panna. Jeg gjør det amme med soppen etter at den har fått et oppkok- men heller ut krafta først. Dernest blander jeg sopp og poteter og tilsetter vårløk.


Tror du det smaker godt? Ja, det smaker helt fantastisk godt.
Flott med kortreist mat! Kanskje du vil prøve du også?

Gjester i regn.

30.09.22

Det er fredag, det er oppholdsvær, og jeg gjør de siste forberedelsene før Trond og gjestene, Jan og Kjersti, kommer. Hele hytta er nyvasket, og bordet dekket. Synes alltid det er så koselig å dekke bord når vi skal ha gjester på besøk. Det lille ekstra med servietter og annet tilbehør.

Ute har jeg også pyntet litt. En solsikke, oransje liljer, ryllik, samt høstfarget rogn og geitrams, danner en fin bukett som sammen med lykter ønsker velkommen.

Det er meldt regn nesten hele helgen, vi setter oss ut med en gang de kommer, og får med oss et par timer ved bålpanna før det begynner å regne.

Inne venter kveldens måltid- høstsuppe med hvitløksbaguetter til, og det faller i smak. Vi nyter kvelden inne, med kortspill og rødt i glasset.

Lørdagen står Trond tidlig opp, han skal være på post klokka ni. Jan hadde tenkt å være med, men når han ser ut av vinduet og hører regnet plaske ned, er ikke lenger fristelsen for jakt særlig stor. Det ender med at Trond går alene.

Å regne, det gjør det hele dagen. Skikkelig kjipt for oss, men godt for vannmagasinene. Men vi skjønner jo at vi ikke kan sitte inne hele dagen! Vi er enige om en ting- hadde vi vært hjemme, hadde vi tilbrakt dagen hjemme, sittende foran TVen eller gått på et kjøpesenter. Når vi er på hytta, går vi ut, uansett vær.

Vi hadde tenkt oss på sopptur, men vi velger å gå på stier fremfor å traske inne i skogen. Turen går derfor først til Ivarsbu.

Det er nydelig på stien langs vannet. Trærne er kledd i sin flotteste høstdrakt, en del av bladene pryder bakken, men de fleste er fortsatt på trærne. Jan er også kledd i en oransje  regnjakke og passer godt inn i den vakre naturen som omgir ham.


Ved Ivarsbu tar vi en liten fotostopp. Alltid vakkert her! Det er fortsatt lite vann her, men det er mer etter at det siste regnet er kommet.


Vi går videre i retning Svarttjern, og nyter høstfargene på myrene. Oransje myrer omkranset av høstfarget bjørk. Nydelig!

Tuer med bjørneskjegg og skrubbærsblader gjør fargepaletten komplett. Kan det bli vakrere?


Vi går mot Vesle Stølevann igjen når vi kommer til Svartjern. Kjersti er nå blitt våt på føttene, og jeg kjenner jeg er litt klam under regntøyet. Det skal bli godt å komne tilbake til hytta og skifte til tørt tøy.

Vel tilbake på hytta kan vi studere dagens fangst: fem kantareller, en neve traktkantarell, to sleipsopper, en piggsopp og tre smørsopper. Vanligvis ville jeg ikke ha tatt vare på dette, men i dag tilberedes soppen og blir en del av dagens lunsj. En liten smaksprøve på ulike sopper. Smaker godt, da!

Utpå ettermiddagen kommer Trond tilbake. En av jegerne så en ku og kalv, men de var ikke på skuddhold. Ikke noen elg altså, og det skal vise seg at det heller ikke blir noen dagen etter.

Det blir ikke noen bålpannekveld denne dagen, det blir en innekveld med elggryte og rødvin, og jeg er glad for at jeg laget all maten på forhånd. Så enkelt bare å varme den opp!

Det blir whistspill ogdå denne kvelden.

Jan og Trond vant i går, det gjør de også denne gangen. Vi spiller et annet spill etterpå, jeg vet ikke hva det heter, men Kjersti vinner i alle fall, og sørger for at damene kan vise at også de kan spille kort!

Dagen etter reiser Jan og Kjersti hjem etter frokost. Det er synd at de skal oppleve omtrent bare regnvær mens de er her. Håper at de neste gang kan komme om sommeren, og at vi kan nyte lange utekvelder med reker og hvitvin, grillmat og rødvin og en solnedgang med Aperol i glasset.

Enn så lenge: Velkommen tilbake!

Hyttemorgen

God morgen!

Klokka er halv ni, jeg har sovet lenge i dag. Ingen vekkerklokkke, ingen lyder utenfra med unntak av fossebrus i det fjerne. Nydelig!

Jeg kom opp i går ettermiddag, syv grader ute, og syv grader inne. Det naturlige ville være først å fyre opp i ovnen, men jeg prioriterte fuglene først. Meisboller, nøtter og frø. Det gikk ikke lang tid før de var her igjen, alle sammen. Spettmeisen, kjøttmeisen, granmeisen, bokfinken og nøtteskrika.Tror gleden over å se hverandre var gjensidig!

Da var det bare å fyre opp inne. Tenker på hvor heldige vi er som har hytte uten innlagt strøm! Vi har masser av ved, og kan fyre så mye vi vil- uten at det koster noe som helst. Veden har vi selv sørget for, hardt, men givende arbeid!

Jeg lager meg en kopp kaffe og er klar for å nyte en stille, nydelig morgenstund.

Koppen har jeg fått av min svigerdatter, og i slik en morgenstund passer den veldig godt!

I dag skal jeg vaske hytta, venter gjester i ettermiddag. Godt å komme til nyvasket hytte!

Det er nydelig vær nå, og jeg skulle ønske det fortsatte slik! Jakt og sopptur står på programmet, og dessverre er det meldt mye regn. Godt for vannmagasinene, men ikke godt for oss akkurat denne helgen.

Ved en nøyere ettertanke, vil jeg si at jeg synes det er viktigst at vannmagasinene fylles opp.Vi kommer til å gå ut uansett vær, og blir vi våte og kalde, er det enda bedre å komme inn i en varm hytte igjen!

Bålpanna står klar til bruk, er vi heldige, får vi brukt den i kveld før regnet setter inn.

Nå er vannet varmt, og jeg får starte vaskingen. Det blir deilig med grønnsåpelukt i hytta! Ønsker deg en fin dag!

 

Viltgryte

I går laget jeg suppe, og i dag skal jeg lage viltgryte. Jeg bruker elgkjøtt i denne. Jeg bruker også sopp i gryta, denne gangen kantareller. Både kjøtt og sopp er hentet fra området rundt hytta. Det samme gjelder for tyttebærene.

Jeg har tenkt å servere ovnsstekte poteter til gryta, og de vil bli hentet fra kjøkkenhagen på hytta. Kan jo også nevne einerbærene, de er plukket i nærområdet. I stor grad kortreist mat!

 

Viltgryte

1,6 kg elgkjøtt

2 plastbeger med kantareller, ca en halv liter

1 løk
1 gulrot
1 persillerot
1/2 pastinakk
1 rød paprika

3 ss ajvar, sterk
3 fedd hvitløk
1ss einerbær, knust

Salt
Pepper
Hot chili
Basilikum

Van

3 dl matfløte

Dette er en stor porsjon, sikkert nok til seks personer.

 

Jeg tok opp kjøttet i går kveld og la dette i kjøleskapet. Nå er det litt frossent, men det er best å skjære i kjøttet når det ikke er helt tint.
Jeg skjærer det i tynne skiver, dernest i strimler. Jeg tilsetter salt og pepper og steker det i panna før jeg legger det i gryta.

Løk og paprika stekes noen minutter i panna, det samme gjelder for revne gulrøtter, pastinakk og persillerot. Jeg krydrer rotgrønnsakene med salt og pepper.

Til slutt steker jeg soppen, og legger alt i gryta.

Jeg tilsetter ajvar, buljongterninger, hvitløk og og einerbær.
Til slutt en teskje med hot chili og to teskjeer basilikum.

Ajvar er en meget god saus som jeg bruker mye. Den er laget i Kroatia -ikke kortreist akkurat den!- og den er laget av paprika og aubergine. Det finnes flere typer av den, og i dag bruker jeg den sterke.
Jeg kjøper den i innvandrerbutikker.
Hvis du ikke får tak i den, kan du også bruke pizzasaus på glass.

Moren min samlet på messingmortere. Jeg har flere av dem, de fleste står på en hylle, men denne bruker jeg når jeg skal knuse einerbær.
Einerbærene plukker jeg om høsten, plukker bare de som er blå. De grønne må få være på treet ett år til. Jeg lar dem ligge i et beger uten lokk slik at de tørker.

Jeg har skylt ut stekepanna underveis, hatt vannet i gryta, og nå tilsetter jeg nok en halv liter vann. Jeg lar det hele koke opp, og lar det så småkoke en times tid slik at kjøttet blir mørt.

Til slutt tilsetter jeg matfløten. Synes du sausen er tynn, kan du tilsette en teskje maizena.

Jeg serverer gryteretten med ovnsstekte poteter og brokkoli. Rørt tyttebær også for dem som vil ha det.
Håper det smaker!

Høstsuppe.

Det er onsdag, jeg har vært på trening, og nå er det tid for å forberede mat til helgen. Vi skal ha besøk på hytta, og jeg tenker det er greit å gjøre mest mulig på forhånd. Det er enklere å lage maten hjemme, det er heller ikke så hyggelig å bruke timer på kjøkkenet når man har gjester.

På fredag skal jeg servere suppe. Egen oppskrift etter tips fra broren min.
Tenker det er smart å lage noe med rotgrønnsaker nå som disse er helt ferske.

Nå som jakta er startet, må jeg også rydde plass i fryseren. Derfor blir det karbonadedeig av elg i suppa og elgkjøtt i gryta på lørdag. Den skal jeg lage i morgen.

 

Høstsuppe

6-7 gulrøtter
1/3 kålrot
1/3 sellerirot
1 pastinakk
1 persillerot

10-12 poteter

800 gram karbonadedeig eller kjøttdeig

Tre bokser hermetiske tomater
2 buljongterninger
3 ss bailikum
3 ts hot chili

Vann til kjelen nesten er full (2-3 liter)

4,5 dl lett matfløte
Finsnittet purre

Dette blir en stor porsjon, nok til åtte personer, tenker jeg. Du trenger derfor en stor kjele. Jeg bruker en Le creuset-gryte på 6,7 liter.

Jeg skreller og vasker grønnsakene; kålrot, persillerot, pastinakk, selleri og gulrot.
Her kan man egentlig bruke det man selv vil.

Jeg skjærer grønnsakene i små biter, tilsetter salt og pepper, og steker dem noen minutter i panna. Jeg legger dem så i suppegryta.

Det samme med poteter.

Jeg steker karbonadedeigen, og også denne tilsettes gryta.

Nå er det de hermetiske tomatene som skal tilsettes.

Jeg kjøper dem hele da det er mye billigere enn å kjøpe dem ferdig hakket.
Jeg bruker en saks til å kutte dem i mindre biter.

Tomatene tilsettes også suppekjelen, det samme gjelder for tre hakkede hvitløksfedd, to buljongterninger (kjøttbuljong), tre spiseskjeer basilikum, og tre teskjeer hot chilli.

Jeg fyller kjelen nesten helt opp med vann, og lar det hele koke opp, så småkoke til grønnsakene er møre.

Når jeg kommer til hytta, vil jeg tilsette 4,5 dl lett matfløte.
Jeg vil også smake den til med salt, pepper og krydder.
Like før den skal serveres, tilsetter jeg finsnittet purre.

Jeg har laget en stor porsjon, nok til åtte personer, kan jeg tenke meg. Jeg trenger ikke så mye, så tar litt over i en mindre kjele. Jeg gjør denne ferdig med fløte og purre, og da blir det ferdig middag på naboen i dag som er alene

Håper han liker den!
Jeg avkjøler suppa, og setter den kaldt til jeg drar på hytta.

Tilbake til hverdagen.

Tirsdag morgen våkner jeg til lyden av regn mot vinduet, og ute er det ikke noe tegn til vakker soloppgang. Det er bare helt grått og regn. En stor kontrast til gårsdagens soloppgang i Quesada.

Tilbake til striskjorta og havrelefsa

Dette et et gammelt uttrykk, og det beskriver ganske bra overgangen til det å komme hjem igjen etter fire fantastisk flotte dager i Quesada med de beste frokoster og lunsjer du kan tenke deg, herlige middager, og glass fylt av øl, vin og gin and tonic. Dette erstattes nå av et par brødskiver med ost til frokost og lunsj, nøkterne middager og alkoholfritt drikke. Late dager erstattes med aktivitet og trening.

Det er fristende å sette seg ned med en kaffekopp nå, men det er like godt å starte med en gang. Jeg tar på meg treningstøy og caps, og går ut rundt halv åtte. Det er lite folk ute, møter kun en mann som er ute med hunden.
30 grader er erstattet med 8, sol med regn, men det er deilig å være ute allikevel. Det er også en annen stor kontrast – fargene! I Spania er et ikke høstfarger, men her møtes jeg av et flott fargespekter så fort jeg kommer inn i skogen.

Det er fortsatt mest grønnfarger, men ser jeg på bakken, ser jeg mye vissent løv.
Det er helt tydelig at høsten er på god vei.

Snart kommer jeg til de første lønnetrærne.  Lønn i september- det er neppe noe som er vakrere enn det. Grønt, lysegrønt, gult og oransje. Nydelig!



Rognen er også kledd i høstfarger, men fargen her er litt mer rosa, rød og nesten lilla.

Dersom jeg vender blikket mot bakken, ser jeg den vakre rødfargen på blodstorknebben. Kanskje det er derfor den har fått dette navnet? Blomstene er jo rosa, mens bladene får tidlig, allerede i august, den sterke rødfargen.

Jeg går opp til Batteriet, og utsikten er ikke den beste i dag. Det er ganske grått.


Her oppe ser jeg også en liten hilsen noen har lagt igjen. Den gleder meg og sikkert andre som også går forbi her. Så koselig!

Jeg snur ved enden av Batteriet, og går hjemover igjen.

Etter en tur på 3,5 km, i regn, er det godt å komme hjem igjen.


Inne er det varmt, og det skal smake godt med frokost nå- to brødskiver med ost og tomat. Punktum.

Sender en tanke til Ann-Britt og Bjørn som fortsatt er i Quesada. Det blir nok litt striskjorte og havrelefse på dem også nå. Kan tenke meg at de også synes det er litt godt å ha huset for seg selv igjen etter å ha hatt fire gjester i flere dager.

På vegne av meg selv og Trond, og sikkert også Grete og Sjur, takker jeg for fantastisk flotte dager i Quesada!

Dagens jubilanter!

Lørdag ettermiddag, og nå er tiden kommet.
Vi er 21 samlet, en kunne dessverre ikke komme, og nå skal jubilantene feires!
Sissel og Ann- Brit! Begge 70 år, hvem skulle tro det?

Tror jeg vil skrive dette som en liten hyllest til damene.

Dere er to helt herlige damer.
Så livsglade, så sprudlende!
Utrolig gjestfrie og inkluderende,
utadvendte, lette å bli kjent med.
Alltid positive, fulle av omsorg og kjærlighet.
Rett og slett to helt fantastiske damer.

Gratulerer med dagen, og tusen takk for flott fest med levende musikk, middag og dans.

Musikken var forresten bursdagsgave fra en noen av gjestene. En flott gave!

Jeg tar ikke med bilder fra festen- nøyer meg med et stemningsbilde fra naschspielet.

Da er snart oppholdet vårt her i Quesada over for denne gang. Tusen takk for hyggelige dager, Ann-Britt og Bjørn! Der er alltid fint å være sammen med dere!
Og til deg, Bjørn- tusen takk for kjøring til og fra flyplass, til stranda og til marked!