En ny dag med dårlig værmelding, men for dem som bor i Nord-Norge, ville vel dette ha vært en god værmelding. De vil jo ha litt regn! Men for oss på Østlandet, vil jeg si det er en dårlig værmelding. vi trenger ikke mer regn nå… Så hva skal jeg nå gjøre? Sitte inne og vente på at det skal bli sol?
Nei, jeg bestemmer meg for å ta en tur ut. Tar på meg lange bukser, gode sko, en topp uten ermer og caps. Tar med meg en anorakk som jeg skal ha på meg når jeg forlater stien og går inn i skogen. Må jo forsøke å holde hjortelusflua på avstand. Har lest at den ikke liker parfyme, så jeg tar en liten dæsj parfyme også! Soppkurv og kniv tar jeg også med meg – må alltid ha med det på denne tiden av året.
Det regner ikke når jeg starter turen, men det er ganske grått. Jeg tenker som så- begynner det å regne, så blir jeg våt. Helt greit det, så lenge det er såpass varmt. Jeg blir heller våt enn å gå i klamt regntøy!
Jeg tar lysløypa bort til Solbergveien. Her er det fortsatt en del blomster. Her et nærbilde av reinfann.
Dette er også reinfann, ikke lenger gul, men dekorativ denne også!
Fargerik og vakker denne geitramsen!
Borrer er også fine, synes jeg!
Rødkløver er en av mine sommerfavoritter, en fargerik ingrediens i en sommerbukett sammen med blåklokker og prestekrager.
Ved Lunneplassen setter jeg kursen mot Aslakkane. Det er bare å konstatere at brune gresstrå er på fremmarsj.
Etter mye nedbør er det full fart i den lille bekken.
Heldigvis er det en liten bro her slik at jeg kommer meg tørrskodd over.
Langs stien møter jeg flere ganger denne vakre blomsten, en blåknapp.
Jeg har allerede nevnt de brune gresstråene. Her kommer nok et høsttegn, fargerike heggeblader og mørke bær. Vakkert!
Enda mer vann! Nå har det også begynt å regne. Det er ikke noe kraftig regn, bare et nydelig sensommerregn. Regndråper som så lett lander på skuldrene mine, det er friskt og godt.
Dette bildet representerer Aslakkane denne gangen. Liker så godt denne steinen der den ligger på en seng av grønn mose.
Det er veldig vått i marka nå, og det er mye vann i utløpet fra Høymyr. Regndråpene lager fine ringer i vannet.
Myra er i ferd med å skifte til vakre høstfarger.
Så langt har jeg ikke sett et eneste menneske på turen, men ovenfor Høymyr møter jeg en liten krabat, like ved stien. Tror ikke jeg ville ha oppdaget ham dersom han ikke plutselig hadde hoppet rett foran meg.
Så var det disse høsttegnene, da. Her er dagens fjerde tegn som forteller meg at september er rett rundt hjørnet.
Etter å ha gått på glatte berg er det godt å kunne gå på en ordentlig sti igjen. Vel, bergene er kanskje ikke så glatte, det er vel jeg som er redd for at de skal være glatte. Men på slike stier det det bare behagelig å gå, trenger ikke være redd for å skli.
Må selvsagt ta med et bilde fra Knabben også.
Det er krevende å gå ned fra Knabben i dag, i alle fall for meg. Etter et stygt fall tidligere i år, er jeg ekstra forsiktig når jeg nå krysser bergpartier og tråkker på sleipe røtter. Det er derfor deilig å komme til Dragomsteinen. Herfra og hjem er det minimalt med berg og sleipe røtter.
Fortsatt grønt og frodig når jeg nærmer meg Myrabakken!
Hvordan tror du det gikk med soppen? Tror du jeg fant noe underveis?
Som du ser av bildet, fant jeg litt i dag også. Noe kantarell og noe piggsopp, akkurat nok til middag for meg! Og helt til slutt- tror du jeg ble våt? Ja, det ble jeg, men det vare bare helt herlig. Er veldig glad for at jeg gikk ut selv om det var varslet regn. En fin tur!
Nydelig sol i dag, og det passer fint! Da jeg fortsatt var i jobb, var vi alltid spent på været denne dagen, den første skoledagen. Vi hadde et sterkt ønske om oppholdsvær og aller helst sol! Dette var jo dagen da vi tok imot de nye førsteklassingene, og det var mye koseligere å gjøre dette ute enn inne i gymsalen. Husker de kom, mange litt nølende, og de samlet seg foran skolen, gjerne hånd i hånd med mamma eller pappa, eller begge to. Trygt og godt! Etter en kort tale ble de ropt opp, en og en, de hilste på rektor og kontaktlærer, og de gikk og stilte opp med en rose i hånden. Alle med ny skolesekk og fine klær. For en dag!
I dag skal jeg igjen delta på elevenes første skoledag, ikke som rektor denne gangen, men som bestemor til Tilia. Dette er egentlig ikke en dag for besteforeldre, men vi får lov å være med og se på det som foregår ute.
Også Tilia har ny skolesekk og en flott kjole som i farger passet til sekken. Den første tannen er løs, så nå er alt klart for en spennende dag!
Hun har kommet ii samme klasse som kusinen, og det er de begge glad for.
Dette er første dag av et langt skoleløp. Hun skal lære å lese, å regne, hun skal lære engelsk og hun skal lære mye annet. Hun skal også lære å samarbeide med andre, og hun skal lære om omsorg, toleranse, respekt og ansvar.
Måtte hun få gode år på skolen, og måtte hun bidra til at hennes medelever også får det godt på skolen!
Nå er vi hjemme igjen etter en vellykket fest i går. Det var så koselig å være sammen igjen!
Kontakten var der igjen med en gang – det var akkurat som om vi hadde vært sammen dagen i forveien- ikke ni år slik det var for flere. Mange av oss har møtt hverandre i begravelser i mellomtiden, men der blir det jo ikke så mye tid til å snakke sammen der.
Partnere er kommer til siden vi var barn, de kjennere ikke hverandre, men jeg har inntrykk av at også de koste seg i går.
To store gassgriller hadde vi, og det gjorde sitt til at alle fikk grillet kjøttet eller fisken sin uten å måtte vente i kø.
Kortreist bordpynt! Vi la dekorasjoner direkte på bordet, rognebær og sypress, enkelt og fargerikt.
Vi delte morsomme historier, og en av deltakerne hadde også laget en quiz. Alltid populært, det!
I dette huset vokste jeg opp. Huset er fra 1936, tror jeg, men det ble påbygget i 1956. Hver generasjon setter sitt preg på huset, og nå er hele kjøkkenet ribbet inn til tømmerveggene. Datteren til broren min tar over gården neste år, og de skal lage nytt kjøkken, samt gjøre andre endringer før de flytter inn.
Det blir hyggelig med små barn på gården igjen!
Dette er huset besteforeldrene mine hadde da jeg vokste opp. Huset ble bygget i 1956. Mamma og pappa flyttet hit i 1995, tror jeg, og nå har broren og svigerinnen min flyttet inn her. Hele første etasje og deler av andre etasje er nå totalrenovert, og det har blitt ganske så lekkert.
Nå er hagemøblene ryddet vekk, grillene er på plass der de skal være, og ingen kan se at det var en fest her i går. Men minnene om denne festen vil leve til vi møtes neste gang. Vi satser på ny fest om fem år!
Helgens utfordring fra Margrethe er Gammel og god. Dette skal illustreres med et bilde også. Jeg sitter her i stua, på hytta, og ser meg omkring.
Jeg har et åkle på veggen- vel, egentlig en løper jeg har hengt opp som et åkle. Dette er arvet etter mine foreldre. Løperen er nok gammel, vevd i Telemark, tror jeg, men det er også noe annet som er gammelt her. Jeg vurderte å kjøpe et smijernsbeslag til oppheng, men så fant jeg denne tørre, gamle stokken. Ekte drivved fra Store Stølevann. Den gjør nytten, og er like god som et smijernsbeslag, synes jeg. Den er rett og slett gammel og god!
Oppunder taket, har jeg samlet noe som en gammelt og godt, eller kanskje jeg skulle si gammel og kjært. Det er tegninger guttene våre laget da de var små.
I dag skal vi ha gårdsfest. Jeg vokste opp på en gård, og på tre av nabogårdene var det unger. Den yngste av dem er i dag 52, den eldste 69. Til sammen var vi 15 unger, hvorav en døde i en trafikkulykke da han var 16. I tillegg bodde tre av mine fettere på gården hos oss en periode, og hver sommer hadde vi besøk av fetter og kusiner fra England. Ikke alle kan komme i morgen, men vi blir 28 personer, partnere inkludert.
Gårdene ligger på vestsiden av Lågen, og kan så vidt skimtes på bildet.
Heldigvis er været flott i dag! Vi har hatt en backup – i tilfelle regn kunne vi sette opp et partytelt eller dekke bord i låven. Nå slipper vi å tenke på det!
Det er ni år siden vi var samlet til en tilsvarende fest, og da hadde vi med også generasjonen over oss. Nå er de dessverre døde alle sammen, men unntak av tanten min i England. Men alle de gode minnene om dem lever i oss alle.
Det har alltid vært et godt samhold mellom oss, og vi deler gode barndomsminner. Vi lekte sammen, på tvers av alder. Vi hoppet strikk, vi lekte med klinkekuler, vi lekte gjemsel, slo brentball, spilte badminton og lekte i skogen. Der bygget vi hus og hytter, med stein og granbar. Favorittplassen lå like ved bekken. Der ble det vassing og noen ganger også bading.Vi lagde dyr av kongler og pinner, og slik kan jeg fortsette. Fantasien fikk fritt spillerom.
Vi gjorde også ting som ikke var helt bra…Vi dro på plommeslang. I nærheten bodde det tre eldre søsken, og de hadde noen plommetrær med de deiligste plommer. De var store og mørkeblå, gule inni. Vi snek oss inntil huset og klatret opp i trærne. Ikke særlig pent gjort, tenker jeg i dag, men den gangen var det bare spennende.
Helge, nabogutten, og jeg hadde også vår spesielle lek. Når åkeren var høy, krabbet vi på alle fire inn i åkeren. Der brakk vi aksene, og vi laget ulike rom der. Kjøkken, stue, kontor, soverom og bad. Gjerne flere stuer og flere soverom. Det var skikkelig spennende å krabbe der, fra rom til rom med vegger av høye aks alle kanter. Vi begynte på åkeren vår, og det tok en stund før vi ble oppdaget. Plutselig var det kommet legder i åkeren, og pappa skjønte etter hvert hva som skjedde. Han var ikke særlig blid, vi ba om unnskyldning og sa at vi ikke skulle gjøre det mer.
Vi gikk da ned til Helge, og gjentok det samme i åkeren deres. Ble selvsagt oppdaget der også, og fortsatte da i en av åkrene til gård nummer tre. Også der ble det store legder i åkeren, og også der ble vi oppdaget. Etter nok en alvorsprat skjønte vi at dette måtte vi slutte med.
Om sommeren badet vi i Lågen, og om vinteren gikk vi på ski. Vi hadde langrennsløype, slålåmbakke og hoppbakke. En gang satte nabogutten utfor hoppbakken i sin røde kano. Den ble ødelagt, for si det sånn. Husker den tett og slett spjæret!
I dag bor vi ganske spredt, men alle bor på Østlandet med unntak av min kusine i London og hennes bror som bor i Belgia. Vi var som nevnt samlet for ni år siden, og etter det har vi vært samlet bare i begravelser. Det er derfor det er så fint at vi nå kan møtes til en skikkelig gårdsfest der vi har god tid og kan dele minner med hverandre.
Etter styrketreningen tar jeg en tur i skogen. Knabben en målet for dagens tur, men jeg vil ta en rute der jeg kanskje kan finne litt sopp. Skal ha pasta til middag, og det kan være godt med litt sopp i tillegg til kjøttdeig og grønnsaker.
Jeg velger en sti jeg ikke har gått før, kanskje det kan være noen kantareller her?
Det tar ikke lang tid før jeg ser en stubbe like ved stien. Det er tydelig at dette har vært et råttent tre som har måttet gi tapt for naturkreftene.
Kan tenke meg det er mange småkryp som holder til inni her!
Jeg går videre oppover, og snart finner jeg sopp. Det er på ingen måte spiselige sopper, det er kjuker! De fleste kjukene finner vi på døde trær da de lever av å bryte ned død ved.
Dette er en rødrandkjuke, og det er en av de vanligste kjukene i Norge. Den vokser vanligvis på stammer og stubber av døde nåletrær, men vi kan også finne den på løvtrær.
Dette tror jeg er en knuskkjuke. Denne vokser også på døde trær, men på trestammer av løvtrær.
Jeg finner ikke mye kantareller på denne turen, men det blir litt til middagen. Jeg finner også et par traktkantareller og en steinsopp.
Dersom du er blant dem som liker tyttebær, bør du ta deg en tur ut i skogen nå. Det er masser av store, flotte tyttebær!
Ja, dette har vært en aktiv dag. Nå skal jeg slappe av med strikking og TV-titting. Ønsker deg en fin kveld der du er!
Jeg er så glad i terrassen vår, og det spesielt på lune, mørke kvelder. Kvelder i april, mai, august og september. Hvorfor ikke midt på sommeren? Jo, jeg liker å bli innhyllet av mørket, å sitte der med stearinlys og et glass rødvin. Varmelampa ødelegger litt av stemningen da den gir en del lys i tillegg til varme, men det er helt greit. Varmen er jo god å ha!
Klokka er halv ti når vi setter oss ut i går, og det er bare så deilig å sitte her. Det regner lett, vi hører regndråpene treffe taket over terrassen, også det skaper en spesiell stemning. Vi er veldig glad for at vi satte tak på pergolaen. Dette gir oss mulighet til å sitte her når det regner.
Vi har også satt inn et glassvindu mellom oss og naboen, og det gjør uteplassen vår lun og behagelig. Vi kan blant annet ha levende lys i denne lampa uten at det slukkes av vinden. Dette er en keramikklampe jeg kjøpte på Kreta for noen år siden.
Livet skal nytes- det gjøres ved å sitte her i stedet for å sitte inne, foran TV’en. Godt det nå er et opphold i alle sportssendingene som har preget store deler av sommeren.
Våkner av alarmen på telefonen… Må bare ligge litt til. Har tenkt å ta en joggetur før frokost, men det er ikke noe jeg har lyst til…Vet at jeg ikke får mer lyst senere på dagen, heller. Styrketrening i dag også. Huff! Skal bare ligge litt til…..
Når skal det bli slik at jeg gleder meg til å trene? Leser om folk som bare nyter det, som blir glade bare av å tenke på det! Jeg kan glede meg til å gå en lengre tur, men å jogge eller trene styrke? Eller å gå opp til Knabben?
Det eneste som driver meg, er at jeg vet det er bra for kroppen å trene styrke og at jeg holder vekten nede ved å jogge eller gå til Knabben. Har aldri trent så mye som det jeg har gjort siden nyttår, og har gått ned flere kilo. Akkurat det er jo gøy, da!
Men det aller beste er å stå i dusjen etter endt styrketrening eller å spise frokost etter morgenens treningsøkt. Det er bare helt herlig! Etterpå, altså!
Men for å kunne oppleve denne tilfredsstillelsen etterpå, må jeg jo trene først. Derfor, Anlaug Mork, må du stå opp nå og komme deg ut!
De første meterne er tunge, en slak oppoverbakke på asfalt. Løper litt lenger i dag enn det jeg gjorde sist, før jeg går noen meter. Ny løpeøkt, og slik fortsetter det. Jeg løper mer for hver gang, merker egentlig stor fremgang.
Snart er jeg oppe i skogen, og nå er jeg ferdig med de tyngste stigningene. Resten av løypa er ganske lett sammenlignet med strekningen jeg har bak meg, og det er jo ganske så fint her jeg løper, sol, og tåke, grønt og vakkert.
Og så, etter 26 minutter, er jeg hjemme igjen! Well done!
Nå kan jeg nyte en god frokost og være veldig godt fornøyd med meg selv – jeg kom meg ut selv om jeg ikke hadde lyst.
Jeg har laget meg en fin start på dagen, nå må jeg lage meg en fin dag! Lag deg en fin dag, du også!
Skolen starter for elevene neste uke, og jeg benytter anledningen til å ønske alle elever, alle lærere, assistenter og skoleledere et godt nytt skoleår.
Det er mye jeg kunne ha sagt om skolen, men nå skal jeg si litt om tilbakemeldinger. I dag møtte jeg moren til en av elevene som gikk på skolen der jeg var rektor. Han er i dag over tyve, så det er mange år siden han gikk på barneskolen. I tillegg til å være rektor var jeg også hans engelsklærer.
En dag hadde denne gutten gjort en veldig god jobb med engelsken, og jeg tenkte det ville være veldig hyggelig for moren å høre dette. Jeg ringte henne, presenterte meg, og hun fortalte i dag at hun ble skikkelig engstelig for hva sønnen hadde gjort.
Siden rektor ringte måtte det jo være noe veldig alvorlig! Men han hadde ikke gjort noe galt, han, han hadde bare jobbet veldig godt i engelsktimen!
Jeg hadde ikke trengt ringe henne og fortelle dette, men jeg er glad for at jeg gjorde det. Tenk hva det betydde for henne, ja for ham også! Hun husker den samtalen den dag i dag, og det vil hun gjøre i årene som kommer også. Det kostet så lite for meg og betydde så mye.
Dette var en hyggelig og høflig gutt, men det var andre elever som kunne gjøre ting som ikke var akseptabelt. Det hendte da at jeg måtte ringe hjem, og jeg kan godt forstå hvor vondt dette var for foreldrene. Derfor var jeg opptatt av å legge merke til positive hendelser også. For foreldre med barn med atferdsvansker betyr det veldig mye å få også positive tilbakemeldinger. Det betyr veldig mye for dem og for barna at noen ser de gode sidene ved disse elevene. Catch them while doing good!
Så lærere, assistenter og skoleledere- vær raus også med de positive tilbakemeldingene! Jeg vet dere er gode på dette allerede, men jeg tenker alle kan bli enda bedre!
Videre passet jeg på å gi positive tilbakemeldinger til de ansatte. Jeg hadde et skjema der jeg hadde en oversikt over alle ansatte, og hver uke ga jeg en positiv tilbakemelding til minst tre av dem. Denne sendte jeg på mail, en mail kan man jo lese flere ganger, og den kan gi en godfølelse om igjen og om igjen. Jeg tok vare på dem slik at jeg visste hva jeg hadde gitt tilbakemelding om og når jeg hadde gjort det. Takket dette systemet sikret jeg at alle jevnlig fikk en positiv tilbakemelding, og jeg husket også på å gi hyggelige ord til renholderne.
Dette systemet kan også brukes på elever, og det kan brukes på kollegaer. Som allerede nevnt vet jeg at skolens ansatte er gode på å gi positive tilbakemeldinger, men i en travel hverdag kan det av og til bli litt glemt.
Jeg tenker også at dette er noe de foresatte kan bli bedre på. Det varmer veldig å få noen godord, å se at det arbeidet man gjør, blir verdsatt. Det er viktig at ikke bare kontaktlærerne får disse tilbakemeldingene, faglærere og assistenter må man også huske på. Ja, skoleledelsen blir også glad for å bli sett, å bli satt pris på.
Mitt budskap er altså at vi alle skal se hverandre, og gi tilbakemelding på det gode vi ser. Vi skal være rause med de positive tilbakemeldingene!
Vi startet mandag kveld og fortsatte på tirsdag. Da hadde Trond fri, og vi trodde nok vi ville være ferdig innen noen timer. Men – omtrent hele dagen gikk før kommoden var ferdig montert. Det var ikke alltid helt lett å forstå bruksanvisningen, og ett sted gjorde vi også en feil. Dette oppdaget vi ikke før vi var klare til å sette inn skuffene… Dette gikk ikke da skinnene var montert feil på en sidevegg. Dermed var det bare å jobbe baklengs, rette opp feilen, og gjøre arbeidet en gang til.
Det var deilig å få alt på plass i skuffene, jeg benyttet også anledningen til å gå nøye gjennom hva jeg skulle ha i dem.
I dag har jeg kjøpt ny lampe og et nytt speil. Er godt fornøyd med resultatet.
