Nå har det regnet i flere uker. Det virker i alle fall sånn. Ikke mye regn, men litt hver dag, ofte duskregn. Har nesten glemt hvordan sola ser ut!
Men det kan være fint i slikt vær også – bare du legger merke til det! Vi legger dagens tur ned til elva, der er det alltid fint, synes jeg. Akkurat nå bare elsker jeg den grønne fargen. Den skiller seg ut fra alt det grå som jeg omgis av.
Det gjør også de brune bladene på dette lindetreet.
Tar med et siste bilde også. Brune blader og enda flere vanndråper.
Det er grønt langs Herstrømsbukta. En and svømmer innover, mens det er flere ender inntil land på den andre siden.
Vi forlater elva og går oppover mot sentrum.
Like ved veien ligger et tre som har måttet gi tapt for naturkreftene. Det har nok ligget her i flere år, allikevel er det første gang jeg virkelig ser det. Har bare gått forbi det tidligere.
For en grønnfarge på mosen!
Dagens siste bilde blir fra Killingrudalleen. Måtte disse lindetrærne alltid bli stående! 🤗
Jeg tenker det er godt å kunne leter etter det vakre, spesielt når alt virker trist og grått. Det ligger der og venter på deg, også!
I Solbergelva, like ved det gamle spinneriet, er det et lite hus. Det er ett vindu i huset, og det er et gitter foran vinduet.
Det er fort gjort bare å gå forbi dette huset, uten å se verken gitteret eller mannen som sitter ved vinduet.
Går du nærmere, ser du at det ikke er en levende mann, det er en skulptur. Men hvem er denne mannen, og hvorfor sitter han «fengslet» her?
Mannen er Hans Nielsen Hauge. Han var født i Østfold, og fra han var 25 år gammel reiste han rundt og forkynte kristendommen. Han la vekt på et personlig gudsforhold, og en nøktern og arbeidsom livsførsel.
Fra 1797 til 1804 reiste han både i Danmark og i Norge. Han gikk til fots, og mens han gikk, strikket han votter og luer til fattige barn. Han utnyttet tiden! Der han fikk husrom, hjalp han folket i det daglige arbeidet og holdt andakter om kvelden. Han fikk etter hvert mange tilhengere, og de kalte seg haugianere.
Det var, imidlertid, ett problem, og det var konventikkelplakaten fra 1741. Den forbød lekfolk å holde såkalte oppbyggelige møter uten sokneprestens tillatelse. Det var heller ikke tillatt å vandre rundt i landet uten fast arbeid eller noen spesiell grunn. Hauge trosset dette, og ble flere ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år.
Innimellom fengelsoppholdene fortsatte han sin virksomhet, og han fikk flere og flere tilhengere. Haugianerne besto for det meste av bønder, og de var både et arbeids- og trosfellesskap. De støttet hverandre både religiøst og økonomisk.
Hugianerne fantes over hele landet, men bevegelsens sentra var Eiker, Drammen, Stavanger og Bergen. Hauge startet flere handels- og industribedrifter, godt hjulpet av sine tilhengere. Han skapte mer enn 7000 arbeidsplasser. Han finansierte sine prosjekter ved hardt arbeid og lån, spesielt fra kjøpmenn på Bryggen i Bergen.
Reisevirksomheten hans sluttet da han ble fengslet igjen i 1804. Denne gangen ble han sittende fengslet i hele ni år. Under fengelseloppholdet ble hans gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet.
Det var haugianerne som etablerte Solberg spinderi. Dette skjedde i1818. Hauge var parthaver i foretaket, og det var han som så muligheten i å utnytte vannfallet i Solbergvassdraget til produksjonen.
Så nå skjønner du kanskje hvorfor han har fått en plass i det lille mursteinshuset.
Det er lørdag ettermiddag, det regner – slik det har gjort i flere uker….- og jeg sitter og ser på langrenn, kvinner. Jeg tar fram strikketøyet, og kommer plutselig på at jeg skulle jo kjøpe garn i dag!
Vi har avsluttet handleturen tidligere på dagen, men garn har jeg altså glemt. Vottene er ferdige, men pannebåndet er bare halvferdig, og jeg har ikke mer svart garn….
Hva gjør jeg nå? Setter meg i bilen og kjører til Mjødøndalen? Jo, dette hadde jeg gjort hvis det ikke var for disse målene mine, da. Jeg mangler fortsatt rundt 4 500 skritt for å nå målet mitt. Jeg kan ta ta bilen til Mjøndalen og gå tur senere i dag, eller jeg kan gå til Mjøndalen.
Jeg velger det siste alternativet, og Trond sier bare «Du, altså!» Han er ikke så overrasket, han kjenner jo meg, men han hadde nok aldri gjort det samme!
Jeg tar på meg turklær, og går ut, inn i skogen. Tar første del av turen i lysløypa.
Det er ikke lenger noen vakker fuglesang, må nok vente noen måneder før den er tilbake, men skjærene holder stand. Skjæra er ikke noen favoritt, men den er jo egentlig ganske fin, da.
Den blir ofte sett ned på siden den roter i søppel og vekker folk om morgenen. Jeg tenker det er helt greit å bli vekket tidlig, har aldri blitt plaget av det, og hva søppel angår, skyldes jo det ikke skjærene, men mer oss mennesker. Ser at noen i nærheten legger søppel i sekker utenfor søppeldunkene, her ligger de kanskje i et par uker, og det blir lett slik at skjærene da gjør sine undersøkelser…..Resultatet er at søppel spres over et større område, og skjærene får skylden…
Jeg forlater skjæra i treet og kommer etter hvert ned til elva. Elva renner stiller nedover mot fjorden, og alt speiles så fint i vannet, i gråtoner.
Her er jeg kommet over på den andre siden av elva og faller for dette motivet. Her er ikke alt grått i grått, det er også nyanser i brunt og grønt. Nydelig, tenker jeg.
Etter å ha gått 4,8 kilometer, er jeg fremme. Dette er er den nærmeste garnforretningen, og her får jeg alltid god hjelp og veiledning.
Jeg får med meg garnet jeg trenger, og selvsagt litt til. Lar meg alltid friste her. Kan jo strikke et par votter til, jeg! Et pannebånd også! Så er det bare å starte på hjemveien.
På hjemveien tar jeg dette bildet av kirken. Liker speilingen i vannet.
Blikket vandrer opp til Solbergfjell der juletreet er tent. Dette tennes til første advent hvert år, og gleder oss alle til ut i januar en gang.
Etter nesten to timer er jeg hjemme igjen, og jeg har gått nesten en mil. Over 22 000 skritt i dag! Nå kan jeg tilbringe resten av dagen i sofaen – med strikketøyet mitt. Herlig! 🤗
Hvem spiser nyper? Da jeg vokste opp, spiste vi hjemmelaget nypesyltetøy. Mamma plukket nyper, delte dem i to og fjernet frøene. Dette var et veldig godt syltetøy, og jeg har tenkt at jeg selv burde prøve å lage dette en gang. Vi hadde rosa rugosa i hagen, den vokser stort sett bare i hager her. Det betyr at jeg må spørre om jeg kan få plukke nypene, og det kan jo være at eierne ikke ønsker en ribbet rosebusk.
Nyper har et veldig høyt innhold av C-vitamin, så syltetøyet er sunt i tillegg til å være godt.
Vi brukte også nypesuppe, gjerne som dessert. Det var ferdigkjøpt posesuppe, og vi fikk alltid litt krem til suppa. Nypete drakk vi også.
Bildet ovenfor viser tydelig at det ikke er bare vi som spiser nyper.
Det er mange fuglearter som spiser nyper, blant annet stær, bjørketrost, dompap og sidensvans.
Noen fugler, som grønnfink, spiser kun frøene og vraker fruktkjøttet.
Hva med andre dyr? Det er flere pattedyr som spiser nyper, f.eks hjortedyr, men det er ikke nyper de spiser mest av.
Det er rart hva en tur i nabolaget setter i gang av tanker… Jeg gikk forbi nypebusken på morgenen dag, falt for fargen på de halvspiste nypene, og tok et par bilder. Kanskje ender dette med at jeg neste høst lager nypesyltetøy! 🤗
For et par dager siden kom snøen, minst 10 cm her hos.
Jeg vil jo helst ha bare tre årstider jeg, vår, sommer og høst. Snøen kan jeg klare meg uten. Når det er sagt, skal jeg også si at det er vakkert med snø! Svært vakkert! Det er så rent, lyst og gir et fredelig inntrykk.
Mye forandres på to dager! Jeg kan jo ikke si at dette er vakkert!
Greit da, vi ha rundt 15 cm snø i desember, januar og februar, og fra mars skal det være bart. Sol om dagen. Regn om natten. Det hadde vært fint, det!😀
Slik ser det ut når Aisha og jeg legger ut på dagens morgentur. Litt glatt her og der, men det går helt fint med piggsko. Fem grader er det i halv åttetiden, det er varslet varmegrader og regn en uke fremover. Snøen vil nok forsvinne helt i løpet av dagen, tenker jeg.
Jeg tar en lang runde idag, rundt fem kilometer. Nede ved skøytebanen står julegrana tent. I dag speiles den fint i isen.
På vei hjem igjen går jeg forbi madonnaen. For to dager siden var hun helt borte i snøen, men nå sitter hun der, og hun gleder alle som går forbi.
Ved siden av madonnaen stor denne hortensiaen. Vakker selv om den egentlig er vissen.
Nå skal jeg spise frokost og slappe av litt, og så er det tid for treningssenter og styrketrening. Ønsker deg en god dag!
Dagens tur legger vi ned til elva. Det er blitt mildere i løpet av dagen, og snøen er kram. Det er surt nede ved elva, kan ikke si at det frister med et bad, akkurat! Vel, hadde det vært en oppvarmet badstue jeg kunne ha hoppet inn i etterpå, kan det nok være at jeg hadde latt meg friste til å hoppe uti!
Aisha er ikke glad i vann i det hele tatt, hun nøyer seg med å betrakte det på avstand.
Det var varslet regn i natt og for dagen som ligger foran meg. Jeg visste at jeg skulle ut og gå med Aisha, og regnet med at vi ville bli ganske våte, begge to. Stor er derfor overraskelsen når jeg våkner i syvtiden og ser ut av vinduet- snø! Jeg liker jo ikke snø, jeg, men jeg må innrømme at det er pent. Det er så rent og hvitt, spesielt når jeg er tidlig ute før andre har tråkket i eller kjørt i snøen.
Jeg tar et bilde fra terrassen, snøen laver ned. Så lett, så stille.
Rundt åtte ringer jeg på hos Elin, og Aisha er klar. Hun logrer, hopper opp og er tydelig glad for å se meg.
Vi går ut, det ser ut som om hun fryder seg over snøen. Hun løper hit og dit, og jeg velger å legge turen gatelangs i dag. Det er kun et par biler som har vært ute før oss, ingen andre har vært ute med hunden så langt. Ikke så rart på en søndags morgen. Det blir ikke flere bilder på denne turen, men jeg kan fortelle at vi så et revespor i tillegg til bilsporene.
Jeg går ut på terrassen og tar et øyeblikksbilde, skrivende stund, klokka 10.10.
Det snør godt fortsatt, og fortsetter det slik, blir det mye snø i løpet av dagen. Jeg må jo innrømme at det er vakkert!
Jeg gleder meg alltid til å se blokkene våre pyntet til jul. Det er 42 leiligheter i sameiet vårt, 14 leiligheter i hver blokk. Så å si alle dekorerer terrassegelenderet med lyslenker, lyslenker i ulike former. Heldigvis bruker alle en varm lysvariant slik at det gir et helhetlig inntrykk.
En av beboerne sa en gang at det så ut som et cruiseskip i natten. Han sto da foran blokkene og så hele rekka forfra.
I dag pyntet vi juletreet i inngangspartiet, og vi satte opp adventsstjerna. I morgen skal jeg sette opp adventsstjerna mi, samt sette frem litt pynt. Juletreet venter jeg med, et par uker, tenker jeg.
I morgen er det varslet regn hele dagen. Blir ikke noe særlig julestemning av det, så da får jeg heller skape litt stemning inne!
