Jentene er ute på tur igjen!
Det er en nydelig dag, vi går fra Myrabakken klokka 11.00, og har som mål å gå til Solbergvarden.

Her er vi på vei opp Skjevlingen, Ann-Lis, Lisbeth, Liv Unni – og jeg.

Halvveis oppe hører vi et helikopter, og snart er det over oss. Vi ser det holder seg rundt Knabben, så kjører det bort for å komme tilbake igjen. Vi ser det lande lenger bort, og der blir blir det stående. Vi vet ikke om det er en øvelse eller en ulykke.
Vel, vi fortsetter å gå oppover.

Det er mange skyggefulle partier oppover Skjevlingen, men når vi kommer til Knabben, skinner sola.
Den varmer godt.

Det blåser ganske godt her oppe, men det er en varm vind, en fønvind. En deilig, vårlig vind.

Vender vi blikket litt nedover, ser vi to menn. Det ser ut som om de skal rapellere nedover fjellsiden, og vi skjønner at dette er en øvelse. De er nok blitt fraktet hit med helikopteret..

Men det er flere på Knabben i dag. Her sitter mine tidligere naboer, Gretha og Kjell Arve.
Alltid hyggelig å treffe dem på tur!

Vi kan nå vente litt for å se om det skjer noen mer i øvelsen som pågår, men vi går videre.

Det viser seg at det senere skjer ganske mye, blant annet er det menn som heises opp i helikopteret. Dette ser jeg første etter at jeg er kommet hjem- en turvenn, Jon Dybå, legger nemlig ut film av hva som foregår.

Jeg tar scene shots fra filmen og deler et av dem her – har hans tillatelse til gjøre det:

Det hadde jo vært gøy å få med seg dette, men det fikk vi altså ikke denne gangen.

Vi er nemlig på vei mot Aslakkane.  Det er litt glatt nede i skaret nedenfor Knabben, men vi kommer oss trygt over på den andre siden.
Vi har jo gode brodder, og i sekken har vi truger. Ikke nødvendig å bruke dem ennå.

Snart møter vi Jon, min tidligere nevnte turvenn. Alltid hyggelig å møte ham! Han har tenkt seg ned til Knabben, og der får han altså se mer av dagens øvelse. Han kan fortelle at det er mye is oppover til Solbergvarden og at truger kanskje ikke duger så veldig bra i dag…

Vel vi går videre til Aslakkane, og så får vi ser hva vi gjør.
Vi merker nå at snøen blir mer og mer bløt, og vi tråkker igjennom her og der.

Litt ovenfor Knabben finner vi et fint sted å lunsje, og jeg tar frem saga for å skaffe ved. Jeg ønsket meg turutstyr til jul for et par år siden, og Trond sørget for at jeg ble godt utstyrt, ikke minst med denne praktiske tursaga!

Liv Unni er båleksperten i gruppa, hun har også med opptenningsved hjemmefra, og det tar ikke lang tid før vi har et fint bål. Flammer som gir varme og kos.

Lunsjen er alltid turens høydepunkt. Lunsj og bål.
Det smaker alltid godt med mat ute, og det er hyggelig å sitte og snakke sammen.

Dessuten- uten mat og drikke, duger helten ikke! Vi må jo ha påfyll av næring!

Mens vi sitter der, ser vi plutselig noe på himmelen. Perlemorsskyer. Himmelen er akkurat som stranden i Elafonissi på Kreta. Så vakker!

Under lunsjen bestemmer vi oss for å utsette turen til Solbergvarden til snø og is er borte.
Vi pakker sammen, og går mot Høymyr. Vi vil ta en ekstra runde, via Stenseth.
Det tar ikke lang tid før vi må ta på trugene. Snøen bærer ikke uten dem.

Med truger på beina kommer vi oss lett fremover. Himmelen er fortsatt like vakker.

Veldig spesiell, det er på en måte dagens nordlys.

Snart møter vi også et troll. Et sjøløvetroll! Men dette trollet er ikke farlig i det hele tatt, det bare står der og ser på dem som går forbi.

Det er ikke trollet som er ansvarlig for dette, det er skogens konge, det. Elgen. Det er utrolig mye elgbæsj her, mye spor også. Heldigvis ikke helt ferske spor, så da er de ikke i umiddelbar nærhet. Godt det, det er ikke alle i gruppa som er like begeistret for et eventuelt møte med elg….

Når vi nærmer oss Stenseth, tar vi trugene av og broddene på igjen.

Snart tar vi også broddene av- det er jo bart her!
Det er bare så godt at snøen smelter, vi er klare for våren, vi! Herlig!

Etter Stenseth kommer vi til Batteriet, og jeg tar et siste bilde fra dagens tur.
Klokka nærmer seg fem når vi er tilbake der vi startet. Vi har vært ute i seks timer, og vi har gått litt over en mil.

Jeg går mye alene, det er helt OK, det, men det er veldig hyggelig å gå flere sammen. Tusen takk, jenter, for nok en fin tur!
Takk også til Jon for at jeg fikk bruke bildet jeg tok fra filmen din!

Tusen takk også til Trond som hadd ferdig middag til jeg kom hjem i dag! Det smakte godt!