I går opplevde jeg noe interessant. Jeg var på et bildeforedrag i hjembygda mi, Kommes. Foredragsholder Knut Ulleberg tok oss med på en reise- fra vår barndom til i dag og viste hvordan bygdesamfunnet har utviklet seg.
På sekstitallet hadde vi butikk og kiosk her, og vi hadde skole. Vi hadde søndagsskole, 4H- klubb, ulike foreninger, og hele bygda var samlet på 4H- fester og juletrefester. Alle kjente alle, og dette ga trygghet og samhold. Det at alle kjenner alle, gjør lett at alle vet alt om alle, og akkurat følte jeg på den gangen jeg flyttet fra bygda…

I dag er det ikke noen skole her, ikke noen kiosk eller butikk, ikke egne foreninger for bygdefolket. Ingen 4H-fester eller juletrefester. Det er ikke lenger noe som binder folk sammen, alt foregår i Hvittingfoss der skolen ligger, en mil unna.
Jeg gikk på Komnes skole de tre første årene, og så ble den nedlagt. Vi ble busset til Hvittingfoss, og vi syntes det var helt topp. Vi trivdes i våre nye klasser og skjønte ikke hvorfor foreldrene våre absolutt ville beholde gamleskolen.
Men foreldrene våre var nok litt mer fremsynte enn det vi ungene var. De skjønte at skolen var viktig for samholdet og for bygda som helhet. Fasiten ser vi nå som vi ungene er blitt godt voksne. Butikk og kiosk forsvant også etter hvert, og med dem de siste samlingspunktene. I dag er det slik at man ikke lenger vet hvem som bor der eller der. Folk dør, nye flytter inn, og plutselig blir folk ukjente for hverandre.

Men i går var vi samlet, mange av dem som vokste opp på femti- og sekstitallet, og det var hyggelig. Foredraget ble holdt på grendehuset, den tidligere skolen, og minner ble delt. Vidar Thidemansen, som har samlet mange gamle bilder fra bygda, hadde ansvar for selve bildeforedraget. Her fikk vi se bilder fra alle bosteder som tilhørte den gamle skolekretsen. Hyggelig!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Flott at noen tar initiativ til å gjenskape samholdet og fellesskapsfølelsen. Vi også nevne Dag Simenstad i den forbindelse. Han vil holde et nytt foredrag til våren en gang.

I dag våkner jeg hos broren min, og med en gang jeg kommer ned, setter han i gang kaffekvernen og lager en cappuccino til oss. Den smaker som vanlig helt nydelig! Tusen takk, kjære broren min!

Etter cappuccinoen legger jeg ut på dagens morgentur. Det er kaldt, minus 10.

Jeg tar først en tur opp i skogen, og tar bildet fra huset jeg vokste opp i – bakfra.
I dag er det min niese og hennes familie som bor her.

Her en den gamle smia.

Det knaser godt her jeg går, gresset er belagt med rim.
Jeg går ned i bygda igjen, helt til Solum før jeg går tilbake.

Her er baksiden av huset der broren og svigerinnen min bor.

Turen går ned til elva, Numedalslågen.

Jeg går opp mot gården igjen, og må jo bare ta et bilde av disse bladene. Liker fargesammensetningen!

Her ser det ut som om det er nye skudd. De vil nok måtte gi tapt dersom denne kulda fortsetter.

Snart hjemme igjen!
Dette vil alltid være hjemstedet mitt selv om jeg ikke bor her lenger.

Svigerinnen min har begynt å pynte til jul. Så koselig!

Nå skal jeg pakke sammen sakene mine, Trond er kommet, og vi skal opp på hytta. Det er det nok kaldt nå, men vi har mye ved!