Jeg er sent ute i dag. Klokka er nesten ni når jeg går ut. Men det som er fint, er at da kan jeg ta med meg Aisha! Synes ikke det går an å ringe på hos Elin, naboen under, når klokka ikke er mer enn litt over syv…
Det er lett regn denne morgenen, den første i november, og det er tre grader.
Skal jeg komme med et ønske, så vil det være en mild november uten snø. Ikke sikkert alle ønsker som jeg, men jeg vil helst ikke ha snø før lille julaften, og så skal den være borte igjen når vi kommer til mars, 😃
Vi går en ganske lang tur denne morgenen, rundt fem kilometer. Aisha blir våt i pelsen, og hun rister av seg vannet av og til. Jeg er godt kledd, blir våt bare utenpå klærne.
Måneden da alt visner og dør.
I dag er det også noe annet jeg vil vise deg. Statuer. Du tenker kanskje man må til byen for å se statuer, og ja, der er det mange av dem. Ofte statuer av kjente menn. Men du finner dem her i Solbergelva også!
Skulle gjerne ha gått nærmere, men folk hadde vel lurt dersom de plutselig hadde sett meg, rett utenfor huset. Det blir derfor et bilde der jeg zoomer inn motivet.
En liten madonna som sitter i en vakker hage. Om vinteren stikker hun hodet sitt opp av snøen, etter hvert blir hun helt borte i all snøen. Da gleder jeg meg til å se henne igjen når snøen smelter.
Men vinteren er på vei, og det ser jeg på skøytebanen. Snart vil det være full aktivitet her, og snart vil også banen ved siden av bli islagt.
Jeg avslutter denne bloggposten med tre fargerike bilder.
Jeg vil lage meg en god november der jeg ser etter det fine og vakre- og mer eller mindre overser det som bare er vått og grått.
Hva med deg? Kanskje kan du la deg inspirere?












Kanskje en tur ute? 😀
Ja. 🤗