10.02.22
I dag vil jeg teste ut nye muligheter. Jeg har vært på Gamledammen et par ganger tidligere, men da har jeg gått en sti opp, og en annen sti ned igjen. Nå vi jeg teste ut om jeg kan komme meg videre innover med Gamledammen som utgangspunkt.
Jeg ser jo på kartet at det er stier i terrenget, men er de opptråkket? Vel, for å finne ut det, må jeg først gå dit opp!
Jeg går ikke så veldig langt før jeg møter Lasse, en av naboene våre. Alltid hyggelig å slå av en prat med ham! Tenker vi er veldig heldige som har fått så hyggelige naboer, både i blokka vår og i de to naboblokkene. Det at man flytter inn i en blokk omtrent samtidig, skaper fellesskap og et godt samhold. Videre utvides dette til å gjelde hele sameiet.
Vi stortrives!
Lasse skal ikke gå så langt som det jeg skal, så vi tar farvel, og jeg går videre. Enda en gang kommer jeg til Einars minnebenk, men jeg vet fortsatt ikke hvem Einar var. Men uansett hyggelig å se benken hans!
Jeg tar Ikke av her, men tar av på den neste ordentlige stien som går opp til venstre. Det er et rødt merke på treet i starten av stien, og litt lenger opp, ser jeg skiltet som forteller at jeg er på rett vei.
I lysløypa er det en såle av hardpakket snø. Her er det bart, et godt stykke oppover. Nydelig for meg som elsker våren!
Som de neste bildene viser er det også is og snø noen steder, men med piggsko kan jeg gå overalt!
Denne stien er altså rødmerket. Lurer på hvorfor den er det? Skjønner jo at ikke alle kan stier kan være blåmerket, men rødmerket?
Der vi har hytte, på Skrim, er vinterløypene rødmerket, men dette er neppe noen vinterløype. Men uansett farge, fint at den er merket i alle fall!
Stien deler seg i to litt lenger opp, men skal jeg til Gamledammen, må jeg følge stien til, høyre, den rødmerkede. Den som går til venstre, er gulmerket, ser det ut som. Den kan jeg teste ut en annen gang.
Etter å ha gått fire kilometer hjemmefra er jeg ved Gamledammen. Stien opp fra lysløypa er lett å gå, jevn stigning, og omkranset av fin natur.
Det er selvsagt is på vannet, ikke noe bading her i dag, da!
Jeg ser det er en gapahuk her, og den må jeg se litt nærmere på. Den ser ny ut, skikkelig fin. Med sitteplasser, og kroker til å henge opp klær eller andre ting.
En liten sjekk på nettet forteller meg at KFUK-KFUM speiderne fikk tildelt 75 000 fra Sparebankstiftelsen i 2019- for å sette opp en gapahuk her. Så bra!
Kunne ha tenkt meg en gapahuk på hytta, jeg, gjerne litt større en denne, med gulv og med glassdører i fronten slik at vi kan lukke dem hvis det er mye vind. Med glassdører kan vi også holde inneplassen tørr om vinteren. Åpningen skulle ha vært mot vannet og Skrimfjella. Så kunne vi sitte her, i behagelige utemøbler, og nyte solnedgangene.
Foran gapahuken vil jeg ha en hellelagt plass med bålpanne.
Vel, kan ikke sitte her og drømme meg bort. Jeg skal jo se hvilke muligheter det er til å gå videre innover!
Jeg ser to oppgåtte stier. Sjekker med kartet, og ser at den ene går til Tverken, og at den andre etter hvert vil ta meg til Nerdammen. Jeg velger stien som går til Nerdammen. Neste gang vil jeg ta med meg mat og legge turen om Tverken. Kanskje også Goliaten.
Men i dag får jeg nøye meg med den korteste veien.
Stien jeg velger er ikke skiltet, heller ikke merket, men jeg har jo kart. Apper som GeoViewer og Ut er kjekke å ha; de viser vei.
Stien er kjemepbratt i starten, men det tar ikke lang tid før jeg er oppe på et høyere nivå.
Her er det mer snø, men en flott hardpakket sti.
Jeg følger med på kartet hvor jeg er, og jeg ser at jeg etter hvert vil komme inn på en bredere sti. Om ikke lenge kommer jeg inn på det jeg tror er en skiløype, og jeg tror det er Kamstrupløypa.
Jeg møter en mann etter hvert, og han kan bekrefte at det er Kamstrupløypa jeg går i.
Nå går det raskt mot Gravningen og Nerdammen. Det er flatt og veldig lett å gå her.
Jeg kommer til stikrysst der stien fra Gladbakk kommer opp i Kampstrupløypa, og nå er jeg i kjent terreng igjen. Her har jeg jo gått mange ganger før!
Eter å ha gått rundt 5 kilometer fra Gamledammen, nesten 9 kilometer totalt, er jeg ved Nerdammen. Her ligger en båt og en kano og venter på at isen skal forsvinne. Men de må nok vente en stund til.
Jeg tar enda et bilde av Nerdammen før jeg tar veien ned til Solbergelva igjen.
Blåtimen nærmer seg, og mens jeg venter på den, kan jeg nyte sola som trenger seg igjennom skydekket mens jeg går nedover.
Nederst i veien, like etter Sankthansbroa, tar jeg igjen en mann som er på vei hjem etter dages tur. Det blir til at vi går videre sammen, og vi skjønner fort at vi har felles kjente. Et hyggelig møte!
Vel hjemme igjen viser GPS’en at jeg har gått litt over 13 kilometer. En fin tur, gleder meg til å gå om Tverken en annen gang!
