Drakiana taverna ligger langs veien til Agia Lake, ca 3,5 km fra sentrum av Platanias. 

Tavernaen er omkranset av høye løvtrær, og sikadene synger for oss hele sommeren. Tavernaen drives av en engelsk – gresk familie, og de er veldig imøtekommende. Maten er god, og det er fantastisk stemningsfullt å være der. 

Vi har vært der også om kvelden. Da lyses stedet opp av lykter som er festet i trærne over oss. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nedenfor restauranten er det en liten elv, og det er plassert stoler og bord også langs elvebredden slik at man kan nyte et deilig måltid eller noe kaldt å drikke også her. 

Denne elva gikk langt utover sine bredder februar i år og ødela veldig mye. Vannet gikk høyt opp på veggene, og det var søle overalt. Oppryddingsarbeidet tok lang tid, men alt var klart igjen til sesongstart. 

Like ved tavernaen ligger et kapell ved veien, St. Georges kapell. Dette ble bygget på 1200-tallet. Vanligvis er det låst, men da vi gikk forbi der nå, var det noen som arbeidet utenfor, og vi fikk komme inn og se. På vegger og i taket var det freskomalerier fra den venezianske perioden. Da Kreta ble innlemmet i det osmanske riket på 1600- tallet, ble alle maleriene dekket med hvit maling eller noe annet hvitt. Man forsøker nå å få frem igjen det som skjuler seg bak det hvite belegget. 

Vi hadde ikke fått sett dette eller hørt denne historien dersom vi ikke hadde tatt kontakt med de mennene som jobbet utenfor kapellet. Vi hadde et par dager tidligere sett at det var et hull i bakken med en ramme rundt, og nå var murere i sving med å bygge en høyere murramme rundt hullet. Jeg gikk bort og spurte dem hva de laget, og de fortalte da at de skulle bygge en mur som man kunne sitte på. Et tre skulle så plantes inni murrammen. De sa vi kunne kommer tilbake om fire fem år og da kunne vi sitte på muren i skyggen av treet og ta en pause på turen vår. 

Mari, en venninne av meg, og jeg fikk legge hver vår stein inne i muren. Murerne sa at vi senere kunne ta med oss barnebarn hit og fortelle dem at vi hadde vært med på å lage denne muren! 

Ikke langt fra kapellet, gjemt inne i skogen, finner vi også rester av den gamle landsbyen. Jeg vil anbefale alle på det varmeste å ta en tur til Drakiana.

Da vi forlot våre murende venner ved kapellet, sa en av dem at vi måtte ta en tur til restauranten hans i gamlebyen i Platanias. 

To dager etter gjorde vi det, og vi hadde en fantastisk fin kveld på Sunset restaurant. Det viste seg at de ikke var murere, men frivillige som tok på seg dette arbeidet. 

Avslutter med et bilde av Mari og meg og en av «murerne.» Restauranten anbefales på det varmeste.

Kreta i juli – det er å ligge på stranden og å nyte skjønne sommerkvelder på restaurant eller taverna. Men det kan også være så mye mer. For tre år siden, i 2016, var vi i Platanias for andre gang. Vi ønsket å utforske høydene overfor Platanias, og skaffet oss turkart. Dette fikk vi på et av hotellene her nede, og vi la i vei. Turforslagene var av ulik lengde, kartene var ikke helt gode, men de var veldig kjekke å ha i starten. 

Snart ble vi godt kjent, og vi utvidet turområdene og gikk lenger turer. Nå, i juli 2019, er vi tilbake, og vi har gått tur omtrent hver dag. Vi bor på Indigo Mare, et hotell som ligger sentralt i Platanias.  Herfra går vi til toppen i Platanias der kirken og museet ligger. Det første som møter oss der er en vakker kirkegård, ganske så annerledes enn dem vi har i Norge. Gravstedene er hvite, og i tillegg til blomster, er det ofte bilder av dem som er døde. 

Det er ganske bratt opp til toppen, vi merker fort melkesyra i leggene, og det fortsetter oppover etter at vi har gått under bilveien og videre innover. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi passerer et høydebasseng, og snart er vi oppe i høyden. Her er veien omkranset av ulike blomster og planter, og det tar ikke lang tid før vi kjenner den deilige lukten av timian.

For tre år siden prøvde vi en dag å ta en snarvei her oppe, men det skulle vi ikke ha gjort. Det gikk bra i starten, vi fulgte en slags sti, men snart var vi omringet av noen sølvfargede busker. Det var masser av torner på dem, og det tok ikke lang tid før det så ut som om vi var blitt pisket til blods på legger og lår.

Etter dette har vi holdt oss på veiene. Vi ser flere av disse tornebuskene også langs veien, men etter hvert  er det oliventrær som dominerer.

Vi kommer opp til et lite kapell, og slike kapell har vi sett flere av. Døren er som regel åpen slik at man kan se hvordan de ser ut inni også. I dette kapellet er det vindusglass i ulike farger, det er et bittelite alter og noen ikoner. Slike kapell er satt opp av privatpersoner, et slags familiekapell. 

Snart deler veien seg. Her kan vi velge ulike ruter. Noen ganger går vi til Agia Marina, det er en relativt lang et tur, ca 15 km totalt. Andre ganger velger vi en kortere tur der vi går ned i dalen igjen og legger turen innom Drakiana taverna. Der smaker det veldig godt med en kald øl og en lett lunch før vi går tilbake til Platanias. Sistnevnte alternativ blir en tur på rundt 10 km totalt. 

Langs veien til Platanias er det appelsin- og sitrontrær langs veien, og det er masser av slyngplanter som snor seg oppover trestammer og rundt grenene.

I høydene overfor Platanias hører vi hele tiden sikadene på denne tiden av året. Vi har vært her i september også, og da var det helt stille. Sammen med lukten av oregano skaper sikadene en helt spesiell stemning. Utsikten er fantastisk der oppe, og vi kan gå i timer uten å møte et eneste menneske. 

Selv om det er tretti grader eller mer, går det fint an å gå tur. Vi svetter godt, men det gjør vi på stranda også. Noen ganger kommer det deilige vinddrag som svaler godt. Vi starter turen i titiden, og etter tre fire timer er det godt å være tilbake på hotellet. Der venter solstoler og en deilig strand.