Drakiana taverna ligger langs veien til Agia Lake, ca 3,5 km fra sentrum av Platanias.
Tavernaen er omkranset av høye løvtrær, og sikadene synger for oss hele sommeren. Tavernaen drives av en engelsk – gresk familie, og de er veldig imøtekommende. Maten er god, og det er fantastisk stemningsfullt å være der.
Vi har vært der også om kvelden. Da lyses stedet opp av lykter som er festet i trærne over oss.
Nedenfor restauranten er det en liten elv, og det er plassert stoler og bord også langs elvebredden slik at man kan nyte et deilig måltid eller noe kaldt å drikke også her.
Denne elva gikk langt utover sine bredder februar i år og ødela veldig mye. Vannet gikk høyt opp på veggene, og det var søle overalt. Oppryddingsarbeidet tok lang tid, men alt var klart igjen til sesongstart.
Like ved tavernaen ligger et kapell ved veien, St. Georges kapell. Dette ble bygget på 1200-tallet. Vanligvis er det låst, men da vi gikk forbi der nå, var det noen som arbeidet utenfor, og vi fikk komme inn og se. På vegger og i taket var det freskomalerier fra den venezianske perioden. Da Kreta ble innlemmet i det osmanske riket på 1600- tallet, ble alle maleriene dekket med hvit maling eller noe annet hvitt. Man forsøker nå å få frem igjen det som skjuler seg bak det hvite belegget.
Vi hadde ikke fått sett dette eller hørt denne historien dersom vi ikke hadde tatt kontakt med de mennene som jobbet utenfor kapellet. Vi hadde et par dager tidligere sett at det var et hull i bakken med en ramme rundt, og nå var murere i sving med å bygge en høyere murramme rundt hullet. Jeg gikk bort og spurte dem hva de laget, og de fortalte da at de skulle bygge en mur som man kunne sitte på. Et tre skulle så plantes inni murrammen. De sa vi kunne kommer tilbake om fire fem år og da kunne vi sitte på muren i skyggen av treet og ta en pause på turen vår.
Mari, en venninne av meg, og jeg fikk legge hver vår stein inne i muren. Murerne sa at vi senere kunne ta med oss barnebarn hit og fortelle dem at vi hadde vært med på å lage denne muren!
Ikke langt fra kapellet, gjemt inne i skogen, finner vi også rester av den gamle landsbyen. Jeg vil anbefale alle på det varmeste å ta en tur til Drakiana.
Da vi forlot våre murende venner ved kapellet, sa en av dem at vi måtte ta en tur til restauranten hans i gamlebyen i Platanias.
To dager etter gjorde vi det, og vi hadde en fantastisk fin kveld på Sunset restaurant. Det viste seg at de ikke var murere, men frivillige som tok på seg dette arbeidet.
Avslutter med et bilde av Mari og meg og en av «murerne.» Restauranten anbefales på det varmeste.
