Det er lørdag, og jeg har vært på hytta to dager allerede. Kom opp torsdag, og da bar det rett til skogs. Til kantarellsskogen. Det er nemlig kantareller overalt. Jeg ser først noen gule flotte sopper som ønsker meg velkommen. Like etterpå ser jeg noen ovenfor der jeg står, så nedenfor og til høyre for meg. Fantastisk! Tror aldri jeg har plukket så mye som det jeg har gjort dette året!
Nå er fryseren nesten full, jeg har ikke plass til mer, for snart kommer elgkjøttet som også skal ha plass. Men jeg har sønner og svigerdøtre som liker sopp men som ennå ikke har plukket noe. Skjemmer dem bort, de får soppen ferdig frosset og kan bare tine den og steke den i panna. Men det er jo litt hyggelig å kunne skjemme dem bort, da, slik de lever i sine travle hverdager.
Mens jeg, jeg får naturopplevelsen i tillegg til soppen!
I går plukket jeg enda mer sopp, og på ettermiddagen kom Trond opp. Vi hadde en fin ettermiddag, etterfulgt av en koselig kveld ved bålpanna. Stjernehimmel og måneskinn. Nydelig!
I dag skal vi gå tur. Det blir ikke noen sopptur i dag, nå skal vi bare nyte naturen her på Skrim. Her er det stier overalt, det er mange vann her, det er rett og slett et kjempefint turterreng.
Skrim kan by på det meste, vi har plukket mange kilo molter tidligere i sommer, og nå er det tyttebær som står der, klare til å plukkes.
Det er fortsatt blåbær, de er store og smakfulle. Det tar ikke så veldig lang tid før Trond har et blått merke på kinnet og tennene våre får en blåere nyanse enn til vanlig.
Men plutselig dukker det opp noen kantareller også. I rompetaska har jeg en liten kniv, og jeg må jo bare ta dem med. På hytta har jeg piggsopp, traktkantarell og steinsopp som jeg skal ha til middag, og jeg kan jo supplere med kantareller også.
Skrim byr altså på sopp av ulike slag, blåbær, tyttebær og krekling dersom man ønsker det. Einerbær, er det også her, men de plukker jeg først når de er blitt blå. Da tørker jeg dem, og knuser dem med morter og bruker dem som krydder i viltretter.
Tror nok det er min generasjon som er best på å benytte det naturen gir oss av mat. De unge kjøper det meste i butikkene, men de går da glipp av spenningen og gleden over å finne kantarellene og en stor flott steinsopp uten mark – for ikke å snakke om en myr full av flotte molter.
Jeg nevnte stier og vann. Dagens tur går først via Ivarsbu til Svarttjern. Jeg synes synes det alltid er så koselig å komme til Svarttjern. På forsommeren blomstrer nøkkerosene, nå er det bare bladene som er igjen.
Det er mange flotte leirplasser her, og i dag er det telt flere steder rundt vannet.
Vi går videre til Taraldstjern. Her tar vi en liten rast ved hytta. Jeg synes det er så fint bare å sitte her og se utover vannet. Det er helt vindstille, ikke en neste lyd å høre. Men plutselig hører vi et lite plask, og ser ringene bre seg i vannet. En liten ørret som bare ville hilse på oss!
Men vi har tenkt å gå lenger enn dette! Det er mange som er ute og går i dag. Først møtte vi et hyggelig par i et stikryss ved Svarttjern, og nå møter vi en storfamilie der minstemann bare er fire måneder gammel. Det er tydelig at det er flere en oss som nyter den flotte naturen og det fine været.
Vi kommer til Krokvann, passerer Fiskelaus og snart er vi ved Øyangen. Jeg spør Trond om han kan gå ut på den furua som ligger ved vannet. Han er tøff, tar utfordringen. Jeg tenker det kan bli et flott fotomotiv.
Det blir det også, men enda finere hadde det blitt dersom han hadde mistet balansen og havnet i vannet! Kanskje en annen gang….
Det er tid for lunch, vi slår oss ned ved leirplassen på odden, og snart er kaffe klar!
Maten smaker ekstra godt ute på tur, synes jeg.
Det er mange flotte leirplasser ved Øyangen også, den fineste er vel på odden her vi sitter, men man finner flere steder dersom man går rundt vannet.
Det er første september i dag, den første høstdagen, og naturen er i ferd med å endres fargemessig.
Snart vil myrene bli oransje, men fortsatt er de ganske grønne. Søsteren min og jeg kaller denne myra for Trump-myra. I starten hadde Trumps oransjefarget hår, det er i dag ganske så grått, men vi får allikevel fortsatt assosiasjoner til håret hans når vi senere på høsten ser disse oransje tuene.Vi går via Fjellseterlia tilbake mot hytta. Må alltid et bilde ved vårt kjære Vesle Stølevann.
Like ved hytta, rett ved stien, møter jeg denne fine røsslyngen som også gjerne vil fotograferes.
Vi har nå vært ute i tre timer, vi har tilbakelagt nesten en mil i vårt vakre nærmiljø, og jeg vil forberede dagens middag. Vi skal grille kyllingspyd og pølser, og tilbehør blir soppen jeg tidligere har nevnt, samt poteter, grønnsaker og tomatsalat.
Tomatene henter jeg fra kjøkkenhagen min her på hytta. Jeg har masser av dem, på bare en plante, og jeg må ta med resten av de modne tomatene hjem. De grønne blir modne til neste gang vi kommer opp.
Jeg er spent på potetene. Er de blitt store, eller er det bare småpoteter? Jeg tar opp et par potetris, og med dem kommer flotte poteter, gule og røde. Det er så gøy med kjøkkenhage!
Jeg tar også med vårløk til salaten. Vårløkene mine er kjempestore dette året.
Det kommer til å smake godt!
Så takk kjære natur, takk kjære Skrim, for alt du gir oss av mat og naturopplevelser! Vi er heldige som kan nyte dette!
