Det er lørdag, og vi kommer til hytta i ettiden. Det er tåke, vi ser vannet, men ikke fjellene i bakgrunnen. Jeg tenker det er fint med tåke også, tåken skaper en helt spesiell stemning, og naturen endres hele tiden i takt med tåken. Snart kommer flere trær til syne, for så å forsvinne igjen.
Vi er inne i den første høstmåneden, og det merkes. Det er bare ti grader ute, og vi fyrer opp i ovnen. Det tar ikke lang tid før det er god temperatur inne. Herlig!
Men vi har ikke tenkt å sitte inne i dag. Trond vil fylle på vedlageret vårt, han vil kubbe trær som falt ned i fjor og som ligger langs veien. Han kubber dem der og da, og så kløyver vi dem på hytta etterpå. Og jeg, jeg vil bruke tiden på å lete etter nye kantarellsteder.
Søsteren min og jeg plukket sopp på de kjente stedene sist helg, og nå vil jeg altså se om jeg kan finne noen nye.
Jeg tar på meg et lag ull, både trøye og bukse, og jeg tar med meg en rosa jakke som jeg vil ta på meg når jeg går inn i skogen. Parfyme på halsen og så er jeg klar! Ingen hjortelusflue skal ta feil av meg og en hjort, et rådyr eller en elg! Et parfymert rosa dyr er ikke noe attraktivt!
Jeg trasker i vei. Enn så lenge uten den rosa jakken. Blid og fornøyd!
Den første biten er en transportetappe, men jeg følger med langs veien. Det kan jo være at jeg finner en smørsopp eller to, eller kanskje noen sleipsopper. Ganske snart finner jeg de første sleipsoppene, de er små og fine. Jeg fjerner den klissete hinnen fra stilk og hatt, og legger dem i kurven. Dersom jeg finner kantareller, må jeg ikke legge dem sammen med sleipsoppen. Da vil nemlig kantarellene få svarte flekker. Hvorfor? Det vet jeg ikke, vet det kun av erfaring.
Snart er det tid for å gå inn i skogen. På med den rosa jakken, og jeg er klar. Jeg leter meg frem til områder der det ser ut til at kantareller vil kunne trives, men jeg ser ikke annet enn en lys fluesopp og en rød kremle.
Av og til lar jeg meg lure av gule blader som ligger på bakken, men kantareller finner jeg ikke. Snart er det så ulendt, at jeg snur og går tilbake. Store trær som ligger på kryssing tvers gir ikke noe fint turterreng akkurat.
Sopp finner jeg altså ikke, men det er andre ting som fanger mitt blikk. Nydelige høstfarger!
Det er mye sisselrot her. De får ikke høstfarger, men jeg synes de er svært vakre der de troner frem med sitt grønne bladverk.
Jeg går ut av skogen, trasker videre på veien, finner noen flere sleipsopper, og gå inn i skogen igjen. Inn i skogen, fortsatt på jakt etter skogens gull. Jeg ser til høyre og til venstre. Og der, der finner jeg dem. Flere kantareller, delvis under blåbærris og kvister, dukker de opp. Gule, vakre, faste og fine. Nydelig!
Jeg går videre, og snart finner jeg endra flere. Jeg finner et større felt, men her er jeg dessverre for sent ute. Soppen er nærmest råtten, men det kan jo kommer mer senere. Det gjelder bare å merke seg stedet!
Jeg finner enda flere kantareller, og snart har jeg nok til en god middag. Jeg ser at dette er et terreng jeg kan komme tilbake til. Det kan være flere steder soppsteder her. Spennende!
Jeg hører motorsaga, går etter lyden, og Trond er ferdig med kubbingen for denne gang. Vi kjører opp igjen til hytta, og setter i gang med dagens kløyving. Trond bruker en kjempestor øks, mens jeg bruker min egen kløyver.
Det begynner å regne, og vi setter oss inntil hytteveggen med en kopp kaffe. Her har vi fin utsikt mot fugleplassen. Jeg har lagt ut solsikkefrø og meisboller, og plassen er flittig besøkt, både av fugler og ekorn. Mens vi sitter her, ser vi spettmeis, kjøttmeis, svartmeis og bokfink.
Snart kommer kvelden, vi tenner opp i bålpanna, og griller pølser til til dagens middag. Jeg renser soppen.
Jeg steker den, og tilsetter vårløk og bønner fra kjøkkenhagen. Kjempegodt!
Kvelden avsluttes ved bålpanna som alltid. En fin kveld, men ikke stjerneklart denne gangen.
Satser på blå himmel og flott høstvær neste helg!
Må legge til at ingen hjortelusfluer gikk på det rosa dyret som duftet parfyme!
