Kjøttmeisen er en kjær gjest hos oss. Vi har satt opp fuglemat rett utenfor stuevinduet, og kan sitte inne og følge med på hva som skjer utenfor.

Kjøttmeisen er den største av meisene, og den har fått navnet sitt fordi den om vinteren ofte spiser talg, spekk og rester av kjøtt. Den kalles også tertit og talgokse.

Kjøttmeisen er lett å kjenne igjen. Den har et svart hode og hvite kinnflekker. Brystet er gult, og den har en svart stripe på brystet. Hos hannene er denne stripen bredere enn det den er hos hunnene. Vingene er gråblå, med en hvit stripe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kjøttmeisen er en standfugl som trives godt i skogen. De fleste standfuglene hamstrer mat slik at de skal ha noe å spise om vinteren. Det gjør ikke kjøttmeisen, og derfor er den en hyppig gjest på fuglebrett og fuglematere. Der spiser den som tidligere nevnt talg og spekk, gjerne i meisboller, og den spiser også frø og nøtter.
I sommerhalvåret spiser den små virvelløse dyr og larver.

Kjøttmeisen er monogam, og pardannelsen varer ut året, den kan også vare året etter dersom begge er i live. En kjøttmeis kan bli mer enn ti år, men dødeligheten øker etter fem år.

Det er hunnen som lager reiret. Hun lager det gjerne i en fuglekasse eller i et annet hulrom.  Hun starter reirbyggingen i april, legger 6–13 egg. Eggene er hvite med røde prikker.
Hun ha to kull i løpet av en sesong. Hunnen ruger alene i 13–15 dager, mens begge foreldre mater ungene.
Ungene forlater reiret etter 16-22 dager. 

Vi har flere fuglekasser rundt hytta og gleder oss til å se om disse blir brukt.