Grått, grått, og grått. Ikke særlig fristende å gå ut. Men jeg kan jo ikke sitte inne hele dagen, heller! Da er det bare å kle seg og komme seg ut!
Det er regn i lufta, caps og en god jakke holder meg tørr.

Turen legges til Knabben, som en treningsøkt. Men hvordan skal jeg motivene meg selv oppover -i dette været? Jo, jeg kan jo for eksempel sette fokus på steiner. Det er egentlig det samme hva jeg fokuserer på, så lenge det er noe annet enn det begredelige været.

Først kommer den største, Dragomsteinen.

Annonsørinnhold

Årets påskeegg er i butikk – de beste går først

Nabosteinen er ikke langt etter i størrelse. Begge steinene er et yndet klatrested for barnebarna når de er med på tur.

Steiner dekket av mose – grønne fargeklatter i det grå og hvite

Ikke alle steiner er store – disse sender meg hjertelige tanker og en ny dose motivasjon på min vei oppover.

Her er min egen lille steinrøys. Den forteller meg at jeg er over halvveis. Alltid fint å komme hit!

En stein dekorert av lav. Vakker – det gjelder bare å legge merke til den!

Dette er ikke noen stein, men måtte jo bare ta et bilde av denne ulven som står og uler.

Og så plutselig er jeg oppe! Jeg tar et bilde av den flotte utsikten før jeg går Skjevlingen ned igjen.

Nedover trenger jeg ikke noen form for motivasjon. Det går helt av seg selv!
Langs løypa er det noen eiketrær, og de har fortsatt bladene på.

Jeg legger turen oppom Vasshella- må jo ta med denne steinen også. Enn så lenge er den dekket av snø.

Det et ikke noe vann i tjernet, kanskje de skal lage en ny demning her også? Noen som vett?

Etter vel en time er jeg hjemme igjen, og jeg avslutter bloggposten med dagens fineste fargeklatt.

Kan så absolutt anbefale å sette fokus på ulike ting når man er ute og går. Stein er en mulighet,  trestammer, kongler, eller røtter er andre ting man kan studere mens man legger kilometre og høydemeter bak seg. God tur!