Å gå tur om kvelden er noe helt spesielt. Vi er godt utrustet med brodder og hodelykt når vi legger i vei i halv seks-tiden. Helt i starten klarer vi oss uten lykt, men etter å ha gått 300 meter setter vi på lyktene.

Det er fint å gå nå, det er fortsatt et par varmegrader, og dermed er det ikke så hardt i løypa.

Det virker nesten som om vi kommer fortere frem i mørket. Det vi ser, er begrenset, det blir til at vi ser rett ned i bakken foran oss. Plutselig er vi her, og plutselig er vi der.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Trestammene ser ensomme ut der de står helt alene.
Vi vet det er rådyr i nærheten, men vi ser ikke noen. Ikke noen andre dyr, heller.

Her er Trond nesten oppe på det flate partiet før de siste stigningene starter.

Det går fort opp de siste stigningene, og på Knabben er utsikten fin. Det er nesten samme opplevelse som å sitte i et fly og se ned.

Her ser vi mot Drammen.
Helt til venstre er lysløypa i skogen.
Til høyre ser vi skøytebanen i Solbergelva.

Her ser vi mot Mjøndalen.
Til venstre, helt nederst i bildet, ser vi blokka der vi bor.

Vi går rett ned igjen denne kvelden, men en gang, om ikke så altfor lenge, håper jeg det blir en båltur hit opp. Det hadde vært fint, det!