Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche er et av Berlins berømte landemerker og severdigheter. Det som er mest slående, er det ødelagte tårnet som rager mot himmelen. Det ble ødelagt i 1943 under andre verdenskrig, og fungerer nå som et minnesmerke mot krig og ødeleggelse.
Selv om det ble restaurert flere ganger etter ødeleggelsen i 1943, ble det med vilje ikke gjenoppbygget.
Byggingen av kirken ble bestilt av keiser Wilhelm II for å skape et minnesmerke til ære for hans bestefar, Wilhelm I. Kirken ble bygget mellom 1891 og 1895. Kirken ble bygget med en rekke tårn, og det høyeste var med sine 113 m den gangen det høyeste i byen.
Denne vinteren fikk vi ikke snø før andre januar i Solbergelva ved Drammen, og etter hvert kom det rundt 20 cm. Nå er det varmegrader hjemme, og det er varslet sludd eller regn. Snøen har nok sunket sammen, og kanskje er det også blitt glatt. Akkurat det får jeg ikke vite før i morgen.
Jeg er i Berlin nå, her er temperaturen rundt null, og det er grått. Snøen som kom her i starten av januar, er borte.
Jeg går tilbake til 2018, jeg. Den gangen var det mye snø!
I går, da vi var ute og spiste, så vi at en bil ble fjernet fra den andre siden av gaten. Vi tenkte den kanskje hadde fått motorstopp.
Da vi skulle gå hjem, så vi nok en bil bli fjernet! Da skjønte vi at det nok skyldtes feilparkering. Det sto enda flere biler der, så det var nok flere som led samme skjebne den kvelden. Hjemme hadde de fått en bot, ville jeg tro, men her ble de altså fjernet! En overraskelse når de skulle hente bilen, tenker jeg, og også en skikkelig lærepenge!
Die Gruüne Woche (Den grønne uka) en landbruksmesse der det er ventet 400 000 besøkende dette året. Den arrangeres i januar, denne gang for 100. gang, og er verdens største landbruksmesse.
Messen viser alt hva landbruket kan gi oss- fra de mest utsøkte viner til de mest velsmakende oster, krydder og kjøtt.
Messeområdet er delt inn i ulike avdelinger. Det er avdelinger for blant annet mathall og street food, blomster og hage, hus og uteplass, tyske regioner og en kulinarisk verdens reise for alle sanser.
Vi møtte opp klokka ni for å overvære den offisielle åpningen på Norges paviljong. Her presenteres ulike deler av Norge, og dette året var det Nord-Norge. I tillegg var Hanen representert. Dette er en landsdekkende næringsorganisasjon for virksomheter innen bygdeturisme og gårdsmat i Norge. Åpningen kulturelle innslag var vakker joik og sang.
Etter åpningen gikk vi bort til Lars Ole som kunne servere oss dagens første akevitt. Vi måtte jo bare smake på den! Her kan du kjøpe et glass norsk øl, akevitt eller sider.
Norsk natur og norsk mat- både kjøtt, ost, fisk og annen sjømat blir også promotert her.
Her tilberedes smaksprøvene.
Ser fristende ut!
Tørrfisk ser ikke fullt så fristende ut for meg!
Ost er populært, og ekstra artig er det for en eikværing som meg å se ost fra Holtefjell og Eiker gårdsysteri på messe i Berlin!
Under den offisielle åpningen ble Spesialistmerkent utdelt, og det gikk til Røros StekOst fra Galåvolden gård og til Sundvolden ost fra Eikeland gårdsysteri.
Den norske paviljongen er stor, og over 60 land fra alle verdensdeler presenter sitt land på samme måte. Noen har en stor paviljong, andre en ikke fullt så stor. På vår vandring fra paviljong til paviljong fikk vi se mye eksotisk og fargerikt, og vi fikk smake mye av ost, kjøtt og drikke.
Nedenfor følger noen eksempler:
Fargerikt godteri
Fargerike er også ullproduktene fra Mongolia.
Fjøler og kjøkkenredskaper i tre fra Tunis.
Flotte kurver!
De beste oliven du kan tenke deg!
Spekepølser
Oster i alle farger-
og ikke minst like fargerikt krydder.
Jeg ser plutselig at jeg ikke har noen bilder av vin, men vin var det veldig mye av. Vi kunne sette oss ned og få smake helt gratis, eller vi kunne bestille et helt glass. Både vin og sterkere saker!
Etter å ha foretatt vår kulinariske reise, gikk vi tilbake til Norges paviljong for å spise lunsj. Her ventet den mest fantastiske rett:
Reinsdyrfilet fra Filefjell. Det var bare såååå godt! Etter lunsj dro vi inn til avdelingene med blomster og hage, samt hus og uteplass.
Her møtte vi noen som satt og spikket på grankvister. I en kurv hadde de flere grankvister.
Så fjernet de barken.
Og vips, så hadde de en bøtte full av rørepinner.
Inne i hageavdelingen er det flere utesofaer med bord, oppbevaringsskuffer og tak! På tysk heter de Strandkorbe.
I denne avdelingen selger de masse av blomsterløk.
Jeg kjøpte med meg to georginer. Jeg skal begynne å dyrke dem frem inne inne i april, og da blir det nok fint på terrassen i sommer!
Etter å ha passert blomsterløkene ble vi møtt av den nydeligst duft, den nydelige duften fra masser av svibler. Her har de altså dyrket frem løkblomster slik at de skal blomstre på messen i januar. Svibler, tulipaner, hortensia og primula.
Så vakkert!
Tulipaner- ikke særlig duftende, men sterke og vakre farger.
Påskeliljene stor også i blomst.
Badstuer er også utstilt her. I tillegg til bålpanner, hageredskaper, gressklippere og mye mye mer.
Men nå, etter flere timer, kjente vi at vi hadde fått nok. Det kan bli litt slitsomt også!
Håper du har fått et inntrykk av hva Grüne Woche kan tilby! 🤗
Da vi kom til hotellet i Berlin i går, ble jeg svært overrasket. Så mye søppel! Vi bor i Kurfürstendamm, ganske sentralt. Bildene nedenfor tok jeg på morgenen i dag, rett utenfor hotellet.
Dette var faktisk etter at det var ryddet opp- i går var det enda verre! Da lå brukte juletrær langs fortauet sammen med emballasje etter fyrverkeriet fra nyttårsaften.
Jeg synes det er trist å se så mye søppel. Det gir et veldig dårlig inntrykk!
Heldigvis er det pent og ryddig akkurat ved inngangen til hotellet!
Luksus kan være å gjøre noe annet enn det som egentlig ikke er nødvendig, å unne seg noe ekstra. Det er det vi gjør nå.
I morgen reiser vi til Berlin. Det er jo luksus bare det, men det er ikke det jeg tenker på nå. Det er hva vi gjør i dag! Vi kunne selvsagt ha tatt buss til Drammen i morgen tidlig og så tog til flyplassen. Kanskje hadde vi måttet dra kofferter i nysnø…
Men det slipper vi! Vi har nemlig sjekket inn på Radisson Blu bare noen få skritt fra terminalen. I morgen kan vi nyte en bedre frokost i stedet for å sitte på et overfylt tog.
God morgen! Klokka er halv åtte og det er tre minus når jeg går ut i dag. Behagelig temperatur! Jeg tar en liten måkejobb ved inngangspartiet før jeg henter Aisha.
Det har kommet mye snø i natt, rundt 20 cm, tenker jeg. Glad jeg ikke skal ut med denne bilen nå!
De fleste veiene er brøytet, og det samme gjelder for fortau. På denne sideveien er det ikke noe fortau, men det er heller ikke mye trafikk. Vi går på fortau eller brøytete veier hele tiden. Vanligvis går vi også på småveier / smetter der det ikke blir brøytet, men det gjør vi ikke nå.
Etter å ha gått en times tid er vi snart hjemme igjen. Må ta et bilde av denne lykten.. Det er egentlig mer stemningsfullt enn det jeg får frem på bildet.
Mye stemning også her! Denne lyssatte busken gir meg mye glede i løpet av vinteren. Den er så fin!
Vel hjemme igjen måker jeg litt mer, foran inngangspartiet nede, foran søppelskurene og en av nødutgangene. Det blir litt trim, det også! 😃
Når jeg kommer inn og ser ut på terrassen, ser jeg at det er en måkejobb her også! En god dag fra meg til deg! 🤗
God morgen til deg! 13 minus på morgenen i dag. Det er varslet mildvær og slaps fremover. Da blir det gjerne glatt. Egentlig bedre når det er kaldt, da! 🤗
Men jeg har piggsko og kjettingbrodder og vil komme meg trygt frem uansett.
Jeg har med meg Aisha på dagens morgentur, og vi går opp til Batteriet. Flott utsikt derfra i dag! Klart og fint!
Etter en iskald morgen har vi tilbrakt dagen inne. Vi har vasket leiligheten, og sett på sportssendinger. Godt å se at de norske hopperne gjør det bra igjen!
Men som mange vet, har jeg mine målsetninger, og morgenens 4000 skritt er ikke nok. Vi håper det skal bli mildere utover dagen, men det skjer ikke.
Klokka seks tar vi oss sammen, kler oss godt og går ut. Det er sytten minus. Men det rare er at det kjennes ikke så kaldt ut. Det er ikke noen vind, og det hjelper mye.
Vi tar en av våre vanlige runder, og som du ser, har vi Aisha med oss.
På banen er det bandytrening. Jeg husker hvor kaldt det var da vi skulle stramme lissene på bandyskøytene. Ungene måtte jo ha hjelp til dette da de var små. Kaldt var det også å stå og se på kamper, ofte også treninger. Jeg husker vi hadde med oss isoporplater som vi hadde under føttene.
Vi forlater bandybanen og snart er vi hjemme igjen! Det ble litt over en time på tur, jeg er oppe i 14 500 skritt, og resten tar jeg i løpet av kvelden. Målet blir nådd i dag også! Man kan være for eller mot slike skrittmål, men jeg kan love at jeg nok ikke hadde gått ut i kveld hvis det ikke hadde vært for mine målsetninger!
