Strevsom vinter er en av Frodiths utfordringer, og tankene går tilbake til en hytteferie i februar 2023. Det er som regel mye snø i vinterferien, men sjelden så mye som det var vinteren 2023.
Dessverre var det så kaldt at vi ikke hadde noen glede av den den vinterferien.
Denne vinteren var også svært strevsom for dyrene i skogen. Håper vi ikke får en lignende vinter dette året!
Ribbe, medisterkaker, medisterpølser og pinnekjøtt – veldig godt i jula, men nå er det slutt. Nå er det tilbake til hverdagen både med hensyn til mat og livet ellers.
I dag er det lørdag, så da blir det jo allikevel litt mer enn vanlig hverdagskost.
Riktig, nachos. Etter at cøliaki kom inn familien har vi måttet legge om noen av våre matvaner. Helgens hjemmelagede pizza er blitt erstattet av nachos.
Jeg steker dette i ovnen, ved 210 grader, ca 20 minutter.
Håper også du har noe godt å kose deg med i kveld!
Vinterlandskap- da tenker jeg på hytta. Vinter med masser av snø på hytta.
Jeg liker ikke vinteren, det er noe de fleste vet, men jeg skal være den første til å innrømme at det er veldig pent med snø.
Egentlig er det greit med vinter på hytta – da kan vi oppsøke den hvis vi ønsker det. Hjemme skal det helst ikke være snø i det hele tatt!
Det er jo bare vakkert!
Frost. Nattefrost. Det er det vi er redd for i mai, men nå på vinteren er det helt OK med frost.
God morgen! Tredje januar, minus syv, opphold og litt vind.
Det er fortsatt juletre i de fleste hus og leiligheter, men mange vil nok fjerne dem eller pakke dem ned denne helgen. Det gjelder også for meg.
Men jeg håper og tror at de fleste vil la vinterlysene fortsatt lyse og glede oss i tiden fremover.
Dette vakre lønnetreet som om noen måneder vil stå der så vakkert med sine grønne blader og gule blomster. Vakkert er det nå også, med sine nakne grener mot den vakre, blå himmelen.
Jeg har vært veldig opptatt den siste tiden, men nå skal også jeg ta for meg Frodiths vinterlige utfordringer. Den første er vinterklær.
For meg er det ullundertøy, ullsokker, vindtett jakke med hette og vindtette bukser, skikkelige votter, buff eller skjerf, og et varmt pannebånd. Hvis snøvær, også caps.
Helgens utfordring fra Margrethe er I kryss.
Tankene går først til kryssord, men det er ikke særlig spennende.
Tankene går fort videre til en vinter for noen år siden.
Denne dagen gikk vi for meg en ukjent løype.
Når du går på steder du ikke er kjent, skjer det selvsagt at noen nedoverbakker kommer litt brått på. De kan også være brattere og lengre enn det du er forberedt på, brattere og lengre enn dem du vanligvis ville ha valgt å sette utfor.
Denne dagen skulle jeg oppleve akkurat det. Vi hadde vært på Styggemann, veldig bratt ned derfra, men det visste jeg jo om og hadde tatt av meg skiene og gått på beina i de verste nedoverbakkene. Nå skulle vi kjøre ned til Krokvann. Nede ved Krokvann sitter det om vinteren mange mennesker og koser seg i sola. Det er et naturlig sted å tenne bål og ta en rast. Slik var det også denne dagen.
De som sitter der, har god utsikt til skiløypa, og det er nok mange som har opplevd god underholdning ved bare å sitte her. Underholdning skulle de få også denne dagen!
Snart skulle det komme ei dame nedover, i full fart, og dama, det var meg. Jeg husker det veldig godt, husker hvor redd jeg var, klarte ikke verken å stoppe eller å kjøre til siden. Det gikk bare så utrolig fort. Jeg fikk øye på dem som satt nede ved vannet, og tenkte bare at jeg ikke måtte dette, at jeg måtte holde meg på beina.
Men så gikk skia i kryss, og du kan jo tenke deg hva som så skjedde. Jeg tror jeg stupte fremover, for ut av løypa og ned i nysnøen. Jeg sier ned i snøen. Jeg hadde nemlig inntrykk av at jeg omtrent forsvant der nede i snøen.
Heldigvis var jeg like hel, fikk bare en strekk i låret, men det merket jeg ikke før om kvelden.
Jeg hadde snø overalt – i ansiktet og i håret, oppunder anorakken og under genseren. Lua lå gjemt i snøen et sted, det samme gjaldt saftflaska som jeg hadde i rumpetaska.
Jeg brukte ikke noe tid på å lete etter lue eller saftflaske, kom meg bare på beina igjen, og kjørte forsiktig det som var igjen av nedoverbakken. Jeg så rett ned, lot som ingenting, og gikk bare forbi dem som satt der.
Det var ingen som lo da jeg gikk forbi dem, bare noen som spurte om det gikk bra. Vet med meg selv at jeg hadde fått meg en god latter dersom jeg hadde sett meg selv den dagen! Tror de fleste ville le når de ser noe sånt, iallfall når de ser at det går bra. Det er jo underholdende!
Til dem som måtte lure- det er sjelden jeg går på ski lenger. Jeg liker ikke utforbakker, ikke oppoverbakker heller, og da kan jeg jo like godt la være. Nei, for meg er det truger som er tingen. Med dem kommer jeg meg frem overalt, og jeg bestemmer farten selv. Trygt og godt!
I natt våknet jeg av sterke vindkast og uling utenfor vinduene. Det må ha vært ganske så heftig siden vi sjelden hører noe gjennom vinduene. Jeg kikket ut og så at det også hadde snødd litt.
Det er kommet rundt fem cm med snø. Borte er den deilige grønne marka vi hadde i går. Men- jeg må bare godta det, det er jo tross alt vinter.
Aisha har fått nytt dekken til jul, det går fargemessig nesten i ett med pelsen hennes. Godt og varmt for henne!
Aishas ører vrenges, og jeg må holde på hetta mi slik at den ikke blåser av. Det er bare seks minusgrader, men det oppleves kaldere under disse vindkastene.
Vi går ikke så veldig langt denne morgenen, bare rundt tre kilometer. Etter å ha tilbakelagt dagens morgentur er det godt å komme inn i varmen. Men uansett vær- en fin start på dagen!
Hei!
Godt nytt år til deg! Jeg skrev i forrige innlegg at jeg skal gjøre det jeg kan for å lage meg et godt år. Er blitt inspirert av Mette som ofte oppfordrer oss til å lage oss en god dag. Tenker det er veldig fint, det å lage seg en god dag som igjen blir et godt år. Det er ikke bare andre som skal gjøre dagen min god, jeg har faktisk et ansvar selv også.
Hva er så en god dag eller et godt år for meg?
Det er en dag eller et år fylt av fysisk aktivitet og turer i skog og mark. Noen dager kan det være litt tungt å komme seg ut, men når jeg først er ute, er det bare helt herlig. Angrer aldri på at jeg har tatt på meg turtøy og kommet meg ut!
Naturen gir meg så mye. Stor glede, gode opplevelser, uten at det koster noe som helst. Den har mye å gi oss, bare vi er åpne for å ta imot det den tilbyr. Det kan være grønn mose, en flott bjørkestamme, et vakkert vann, en sildrende bekk, et ekorn eller et rådyr, en svarttrost som synger, eller en kantarell som frister med sin gule farge.
Jeg bøyer meg ned for å ta en selfie av meg og turkameraten min, Aisha, men hun skjønner ikke hva jeg prøver å få til. Det må derfor to bilder til, ett av meg-
For å komme opp til Nerdammen, kan vi gå bilvei, men vi kan også gå på ulike stier hele eller deler av strekningen. I dag går vi mye på stier oppover, og bilveien ned igjen.
Det er mange som er kommet hit i dag, noen går på skøyter, andre går eller sykler. Det er kanskje mange som tenker at de må trimme litt etter alt som den siste tiden er inntatt av mat og godt drikke.
Jeg tenker også slik- tenker også at det skal blir fint med hverdager og hverdagskost igjen!
Etter to og en halv time er vi i hjemme igjen, og kan se tilbake på nok en fin tur! En god start på 2026!
Et nytt år har begynt, og jeg ønsker det velkommen!
Synes det passer som illustrasjon for mine ønsker for 2026.
Jeg ønsker en fredelig verden, en harmonisk verden der alle kan leve godt i trygge og fredelige omgivelser.
Tenk på alle ressursene, økonomiske og menneskelige, som brukes på krig og forsvar! Tenk om alle de ressursene kunne ha blitt brukt på å skape en god verden med nok mat, et godt helsetilbud, skole, utdanning og arbeid til alle. ❤️
Jeg har selvsagt ønsker også på det personlige plan. Jeg ønsker alt godt for min familie, og det nye året vil gi oss et fjerde barnebarn, samt et bryllup i juli. Vi gleder oss!
Avslutningsvis ønsker jeg deg som leser dette et godt nytt år! Jeg skal gjøre det jeg kan for å lage et godt nytt år for meg selv og dem jeg er glad i. 🤗
