Jeg har mange bilder av både soloppganger og solnedganger, men båter er det ikke mange av. Jeg måtte helt tilbake til 2021 for å finne et bilde som passer til utfordringen Båt i solnedgang.

Den sommeren tilbrakte vi noen dager på Helgelandskysten, og dette bildet er tatt fra campingplassen i Sandnessjøen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vi lå i telt, rett ved sjøen, og hadde den mest fantastiske utsikt.

Måtte jo bare ta med noen bilder uten båt også- for å vise hvor fint det var der! Kan så absolutt anbefale denne campingplassen!

Søsteren min ringer meg onsdag ettermiddag.
Har du lyst på en tur til Asker?
Ja, det har jeg alltid. Det er så hyggelig å besøke Solveig, og vi avtaler at jeg kommer dagen etter, på ettermiddagen.

Planen er at vi skal gå en lengre tur på fredagen, en runde på Brønnøya, eller en tur i Oslo.
Men hvorfor ikke ta begge deler?
Vi bestemmer oss for å ta en tur til Brønnøya om ettermiddagen, en to timers tur.

Jeg har ikke vært på Brønnøya før, så for meg blir dette en ny opplevelse. Solveig forteller at dette er en øy der det er noen fastboende i tillegg til at mange har hytte her. Det er i ingen motorisert ferdsel på øya, så de som bor her, må bruke sykkel. Mange bruker en tralle som de plasserer bak sykkelen for å frakte mat og varer. Dette gjelder også hytteeiere.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

For å komme ut til Brønnøya, tar vi først bilen til Nesøya, parkerer der og krysser så flytebrygga ut til Brønnøya.

Noe av det første som møter oss, er gamle, gode skigarder. De minner meg om barndommen på besøk hos mine besteforeldre på Hedemarken. Der var det også slike skigarder. Gode minner!

Her på øya er det også vanlige gjerder, og bak dem er det store, nyere hytter

eller eldre, hytter.
På øya som helhet er det 362 private tomter, og av disse er 16 registrert som permanente boliger. 261 er fritidsboliger. Vi tenker det måte være kjempefint for folk som bor i Oslo å ha en hytte som ligger så skjermet i så kort avstand fra byen.

Dette er virkelig et sted for ro og hvile.
Her med utsikt mot Nesodden.

Det er noe helt spesielt å gå langs sjøen, synes jeg. Å gå langs et tjern, en innsjø eller en elv, kan også være fint, men det blir ikke det samme. Ikke noe saltvann der, heller ikke noen skjell i vannkanten.

Sola skinner, solstrålene treffer vinduene på Nesodden og speiles i fjorden. Vakkert!

Mens vi går her, kan vi forestille oss hvordan det ville være her om et par tre uker. Vi vet ikke, men vi tenker oss at det ville være mye grønnere, og at bakken ville være dekket av hvitveis.

Vi går litt innover på, og her møter vi de første gjessene. Tror det er grågås. Det er mange av dem, men dessverre kommer det noen med en hund som ikke er i bånd. Hunden løper mot gjessene, og de flyr vekk, alle sammen.

Her er det også et bokbytteskap. Et slikt tilbud så jeg for første gang i en park i Spania. Her kan man plassere en bok man har lest og ta med seg en bok man ikke har lest. Smart, tenker jeg!

Vi kommer nå ned til sjøen igjen, og helt umerkelig er det blitt mørkere. Mørkere og mer stemningsfullt.

Stråene i forgrunnen skaper en helt spesiell stemning.

Det gjør også denne skulpturen!

På øya er det også en gård. Den vakre hovedbygningen ble reist i 1914.
I 1939 hadde gården 162 dekar dyrket jord, 3 hester, 20 storfe og 7 griser. Driften ble gradvis trappet ned etter 1960, og gården er nå i stor grad utparsellert.

Jeg avslutter med et bilde tatt fra flytebrygga som tar oss tilbake ti l Nesøya.

Høsten 2016 solgte vi huset og flyttet i leilighet. Noen tror da at man ikke trenger gjøre noe som helst, at det eneste man må gjøre, er å pusse opp egen leilighet av og til. Slik kan det også være, men da blir felleskostnadene veldig høye. Man må da leie folk utenfra til å gjøre alt som skal gjøres.

Hos oss er det ikke slik. Sameiet består av tre terrasseblokker med store utearealer, både gressplener og hageområder med busker og blomster. Bode Trond og jeg er aktive her og legger mange timer ned i dette arbeidet. En liten godtgjørelse får vi, rundt 4000 kr i året, men det er ikke mye når vi i løpet av et år legger ned rundt 100 timer i dette arbeidet.

Men så er det det å bli sett, da! Dersom ingen kommenterer det man gjør, kan man etter hvert føle seg brukt, at andre tar det for gitt at man yter en ekstra innsats for fellesskapet. Det er ikke noen god følelse. Selv om man gjør det helt frivillig….

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ekstra hyggelig er det derfor at noen takker en for innsatsen. De siste dagene har vi brukt nesten fire timer på å koste vekk grus på det asfalterte området utenfor blokka vår. Noen andre har gjort samme jobbe foran A- og B-blokka. Ingen har pålagt noen å gjøre dette, det er noe man har sett må gjøres, noen har da funnet frem kost, spade og trillebår og utført jobben. Andre har håpet andre skal gjøre det, mens atter andre ikke har tenkt over det i det hele tatt.

I blokkene her er det folk i alderen fra tenårene til langt opp i åttiårene. De fleste er nok 50+. Det er flere som ikke har mulighet til å bidra fysisk, og det er fullt forståelig. Men kanskje de kan bidra med en hyggelig kommentar eller noe annet?
Ett av parene i blokka vår gjør nettop det. Det har skjedd to ganger tidligere at jeg har funnet en gave utenfor døra til leiligheten, en gave sammen med en hyggelig hilsen. Begge ganger anonymt.
Jeg har ikke visst hvem som står bak, jeg har hatt en mistanke, men har ikke vært sikker. Uansett hvem som har stått bak. har gavene blitt mottatt med den største glede.

I kveld var det noen som ringte på, og utenfor inngangsdøra vår sto en av våre kjære naboer. Han kom med en liten gave og takket for at vi hadde fjernet grusen. Så hyggelig! Han innrømmet også at han hadde stått bak en av de andre gavene, og jeg takket ham med en god klem.
Han skulle bare ha visst hva det betyr- det er rene vitamininnsprøytningen som gir oss lyst til å gå på en ny sesong med mange arbeidstimer – med gressklipping og hagearbeid!

Ikke noen stor gave- men den og kortet betyr veldig mye. Tusen takk!

En ny uke ligger bak oss, og det har vært en uke med både sol, snø og litt regn. Temperaturene har vært lavere enn sist uke, med kuldegrader om natten og 7-8 grader om dagen.

Hvordan har det så gått med aktivitetsmålene mine?

Jeg skal gå minst 15 000 skritt om dagen.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Dette målet har jeg nådd, uten problemer egentlig.

I løpet av året skal jeg ta 210 turer til Knabben.

Som tidligere nevnt må de fleste turene tas før sommeren  da jeg vil være mye på hytta i sommer og til høsten.
Denne uka ble det 13 turer, og jeg er nå oppe i 86 turer.

Det er også blitt en langtur på meg denne uka, i tillegg til andre turer i nærmiljøet.
Det er blitt bare en økt med styrketrening.

Heretter vil jeg komme med månedlige oppdateringer.
Tar med ett bilde fra Knabben denne gangen.

I går var det mange som tok turen opp, og dette bildet er tatt på ettermiddagen.

Jeg har hatt flere smartklokker, tidligere av to ulike merker. Den første jeg hadde, sporet ikke turer der jeg ikke hadde dekning på telefonen. Jeg klaget på dette i forretningen, og fikk ny klokke. Valgte da et annet merke.
Den nye klokka hadde jeg i nesten ett år, noe var galt, og jeg fikk ny klokke. Nok et år gikk, og klokka ville ikke lenger synkes mot telefonen. Jeg fikk nok en gang tilbud om ny klokke, og enda en gang valgte jeg samme merke. Dette er klokke til rundt 3000 kroner så den burde jo være bra.

Hvordan kunne jeg velge samme klokke enda en gang? Jo, det var en klokke jeg var kjent med, jeg synes det er veldig mye styr med å sette meg inn i nye bruksanvisninger, koble klokke til ny app, etc.
Men hvordan tror du det gikk denne gangen? Jo, den nye klokka fikk jeg i august 24, og nå, i denne uken, ville den ikke lenger la seg lade riktig. Den viste 100%, jeg tok den på håndleddet, og plutselig var den bare på 40%. Dette gjentok seg flere ganger. Jeg ladet og ladet, og endelig var den oppe i 90 % også på håndleddet. MEN – under sporing av tur, nullet den seg plutselig ut. Jeg gikk videre uten sporing, var etter hvert oppe i 4500 skritt, og så nullet den seg ut igjen!

Jeg tok med meg klokke og lader til butikken, ble som alltid møtt av en hyggelige ekspeditør på XXL, og jeg fikk ny klokke for fjerde gang. Men denne gangen valgte jeg et annet merke. Nå ble det Garmin på meg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg har fått koblet telefonen til ny app, jeg har valgt den urskiven jeg ønsker, og jeg har lært meg å spore turer. Jeg får opp meldinger fra sosiale medier og SMS, og så langt er jeg godt fornøyd!
Nå skal jeg legge inn alarm slik at jeg vekkes til min morgentur i morgen.

Håper denne klokken er bedre og at jeg slipper å bytte den i noe annet!

Tenker jeg er heldig som kan glede meg over de små ting! De små tingene, de finner jeg som regel ute i naturen. De er der, de venter bare på at du skal se dem!

Jeg kan ikke tenke meg noe som gleder meg mer enn de første hestehovene! Det er de som ønsker oss velkommen til en ny årstid, som viser oss at sola får en større og større plass. En skikkelig solblomst!

På dagens tur ser jeg også et par flotte rødrandkjuker. De er er der hele året, vakre og dekorative, men det er ikke akkurat slik at de bringer tanker om våren… Det er heller slik at de leder tankene inn på livets høst, de vokser nemlig på stammer av døde trær.

Mosen er eviggrønn, en god trøst i den hvite vinteren. Sammen med de grønne bartrærne og den eviggrønne tyttebærlyngen er den en oppmuntring i den kaldeste årstiden, gir meg assosiasjoner til en deilige grønne våren som venter.

Men nå er den her, våren som jeg elsker og har lengtet etter. Takk kjære blåveis for at du gleder meg, vår etter vår!

Noe som kan fly….

Dette er helgens utfordring fra bloggvenninne Margrethe! Hver uke kommer det en ny utfordring, og på denne måten skaper hun et stort engasjement. Tusen takk til henne!

Tankene går da til fugler, av ulike slag.
Disse svanene møtte jeg da jeg gikk tur langs Drammenselva for noen uker siden.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Dette er grågås, tror jeg. Dem møtte jeg også ved Drammenselva, i fjor en gang.

Stokkender er det mange av, både i Drammenselva og i tjernene inne i marka.
Denne kom bort til meg da jeg spiste lunsj ved et tjern i Finnemarka.

Dette er også stokkender. På bildet litt  lenger opp, er det en hunn som er avbildet, dette er hannfugler. Litt mer fargerike, kan du si!

Dette er mine påskeender. De kan ikke fly…
De venter på meg, venter på at jeg skal komme til hytta, på påskeferie.

Men jeg skal noe annet før påskeferien, jeg.
Jeg skal flys, ikke hengende under et helikopter, men inne i et fly. Jeg skal til Spania, drar om ti dager.

I Spania skal jeg besøke venner, og vi skal gå tur i parken. Der ser jeg kanskje denne hanen og denne høna igjen. De kan fly, men jeg håper de ikke har forlatt parken slik at jeg får se dem igjen!

Når jeg leser bloggposter fra bloggvenner som bor ved kysten, tenker jeg at de er heldige. For et turterreng de har! Jeg bor i nærheten av Drammenselva, og jeg liker å gå ned til elva. Men det er ikke akkurat noe kystmiljø!
Skogen har jeg rett utenfor døra, og det er der jeg som oftest går tur.

I skogen her er det mange rådyr, og dem ser jeg ofte. Som regel ser jeg flere sammen, men i dag, på formiddagens tur, ser jeg bare ett. Dette rådyret krysset stien like foran meg, og det stilte seg bak noen trær. Det er en like stor opplevelse hver gang jeg ser dem!

Det er mest furu i skogen her, det er det jo mange steder. Men det som er spesielt med skogen her, er steinene. De store steinene. De ligger spredt i lia, og noen av dem er kjempestore.

Det som også er spesielt her, er svabergene eller flabergene som noen sier.

Det er store flater med renskurte berg, og dette finner du flere steder her.

Spesielle er også de store steinhellene. Her liker hoggormen seg om våren…

På min vei oppover mot Knabben er det flere store steiner,

og det er mye fjell. Bratte fjellvegger.

Etter et par hundre høydemeter er jeg kommet opp til Vesle-Knabben. Her er det store bergflater, og stedet innbyr til en liten pause. Utsikten mot Drammen og fjorden er fantastisk fin.

Her har noen laget en bålplass med stokker til å sitte på. Ved ligger også klart- her kan man tenne et bål, grille en pølse eller to, og bare nyte livet.
Koselig at noen legger til rette på denne måten!

Utsikt mot Knabben.

En fjellklatrer er på vei oppover. Så tøff er ikke jeg!

Men jeg når toppen, jeg også! Tur nummer 82 er i boks. Målet mitt er å nå toppen 210 ganger i løpet av 2025. Fin trening, og flotte naturopplevelser!

Flott utsikt her også!

Bratte fjellvegger her!

Jeg veksler mellom fire ulike ruter opp til toppen, den ene av dem kan jeg bruke bare når det er helt snøfritt. Gleder meg til å ta den igjen!
Nå er det tid for å gå nedover igjen. Jeg har verken piggsko eller kjettingbrodder i dag, det er så godt bare å gå i vanlige fjellsko. Det er snø kun i det siste partiet før jeg kommer opp, resten av stien er snøfri.

Jeg tar en annen rute nedover, her er det ikke noen store bergpartier, men store steiner, det er det også her.

Denne er kjempestor, Dragomsteinen.

Avslutter med det første bildet en gang til- han eller hun er bare så kjempesøt!

Blåveis i går, snø idag!
Vel, det var ikke dette været jeg hadde bestilt!
På den annen side, vi er bare i første halvdel av mars, og det ville vel være for godt til å være sant at våren skulle komme allerede i slutten av februar – uten tilbakefall.
I dag snør det altså, og det er ikke noe jeg kan gjøre før å hindre det. Like godt å ta det med et smil.

Morgenturen til Knabben gjennomføres i snøvær – men kaldt er det heldigvis ikke.

På terrassen ligger snøen som et hvitt teppe, og både stoler og urner har fått et godt snødryss på seg. Tenk positivt!

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

-Stolene og terrassen for en ekstra vask, snøen smelter jo!
-Krokus og tulipanene i urnene får litt vann, ikke dumt, det heller!

Heldigvis er halve terrassen under tak, og der er alt klart til en nydelige terrassekveld når det blir litt varmer i været igjen!

Men snart dere, er det vår på ordentlig! Det blir deilig, det!
Jeg er heldig som også skal en tur til Spania snart, og der får jeg forhåpentligvis en forsmak på sommeren. Men det er ikke før om to uker.
Lag deg en fin dag- tenk positivt!

Mandag formiddag møtes vi på Årbogen, klar for ny tur. Langtur. Det blir gjerne lange turer når jentene samles. I dag er vi tre, Liv Unni, Lisbeth og jeg.
Trugene ligger hjemme, vi starter uten brodder, men tar dem på etter hvert.

Første mål er Kobberdokk. Der har vi vært tidligere i vinter, og den gangen hadde vi kjempefint vær. Ikke så fint vær i dag, men det blir sikkert en fin tur uansett.

Vi merker det når vi går oppover mot Kobberdokk, pulsen stiger, men fin trening, det er det!

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Heldigvis får vi med oss det som er ved siden av stien også. For Liv Unni og meg er dette den første blåveisen! Lisbeth har allerede funnet både hestehov og blåveis,
Vi setter oss begge ned på knærne for å ta bilde, og jeg velger å bruke Liv Unni sitt bilde- hun er den beste fotografen!

Snart er vi oppe på Kobberdokk. Det er ikke noen fin utsikt herfra i dag, men nå er det helt snøfritt her. Sist gang var det snø.

Sist gang tente vi også bål her, men i dag blir det ikke noe bål. Vi skal ikke spise her, og da er det ikke noen vits i å tenne opp bål, heller.

Neste mål for dagens tur er Øytjern, og det er et nytt sted for meg. Blåveisen blir erstattet av snø, og det er forsåvidt greit, det. Her går vi oppå snøen, underlaget er hardt, men noen steder lurer de skjulte farer….

Det er nemlig vann under snøen her og der! Den første som plumper, er Liv Unni. Plutselig ligger hun der, i snøen, med det ene beinet nedi sølevannet. Og jeg, jeg må selvsagt ta et bilde!

Det tar ikke lang tid før det er min tur! Snøen gir etter, ett bein nedi vannet, og så er det jeg som ligger der!
Nå er det Liv Unni som tar frem mobilen. Dette må jo dokumenteres!

Vi kommer til en ny bekk, og nå må vi tenke nytt. Å tråkke i snøen, vil føre til nok en plumping. Hva med å legge seg på alle fire og fordele trykket på fire i stedet for to?
Det funker, og vi kommer oss trygt over.

Det siste stykket før vi kommer til Øytjern er altså litt utfordrende, det er dyp snø, og det er råtten snø i tillegg til mye vann under snøen.
Men vi kommer oss ned til Øytjern, og der er det mye bedre.

Det er et par hytter her, og vi låner en benk på det ene hyttetunet. Sporløs ferdsel er viktig for oss, vi kan rett nok tenne et bål i skogen, men her på hyttetunet, gjør vi selvsagt ikke det.
Etter å ha tatt på oss tørre klær på overkroppen, og jeg også tørre sokker, er vi klare for å nyte dagens lunsj.
Mat på tur smaker alltid godt, men i dag er det ganske så surt, så rasten blir ikke så lang.

Jeg tenker det må være veldig fint her om sommeren! Tenk å ha en hytte så nær vannet! Jeg vil tilbake hit når det er sol og sommer, da kan vi kanskje ta et bad også.

Etter rasten går vi litt på bilvei, før vi igjen begir oss inn på mer eller mindre trygge labbeløyper. Ja, du kan jo tenke deg hva som skjer- jeg tråkker igjennom enda en gang, og der ligger jeg! Og Liv Unni, hun tar bilde! Vi må jo ha noe å le av i etterkant!

Vi går opp på Seteråsen, og der et det en fin strekning, det er tørt og absolutt ikke noen plumpefare.

Skogbunnen er myk og innbydende, kanskje kan vi finne kantareller eller annen matsopp her om sommeren.

Sopp, ja! Jeg finner en sopp her, en overvintret sopp av ukjent slag.

Etter Seteråsen kommer vi etter hvert ned til Lauvtjern, og derfra tar vi trimløypa tilbake til Årbogen.

Langs trimløypa er det stolper, den første er bare hvit, denne har også fått en gulfarge. Jo flere farger, jo kortere vei er det tilbake til bilen. Vi begynner å merke at vi har vært ute noen timer nå, og ser frem til at det kommer fler farger etter hvert.

Vi snakker om turen der vi går, ikke noe sol, litt snø og litt regn, og ikke noen utsikt.
Men det er jo en fin tur allikevel! Det er jo ikke så mye å ta bilder av akkurat- med unntak av alle de motivene der vi ligger på bakken. Men dersom jeg bruker øynene, dukker det opp ulike motiver-

et tre som er ferd med å miste all barken på stammen

noen fine mosegrodde stubber

litt mose også på en kvist

og en hassel der mange av bladene fortsatt henger på treet.

Det er utfordringer også i trimløypa tilbake til Årbogen, men det blir ikke flere plumpinger.

Stolpene langs stien har nå fått alle sine farger, og det er ikke langt igjen til parkeringsplassen.
Det er godt!

Vi har vært ute i fem og en halv time, vi har gått oppover, bortover og nedover, og vi har gått rundt 15 km. Nå er det middag som venter, og etter det kan vi slenge oss ned på sofaen med den aller beste samvittighet.
Takk for nok en fin tur, jenter!