i høst satte jeg løker i to av urnene mine. Jeg har gjort det tidligere også, noen ganger har det vært vellykket, andre ganger mislykket. Allerede i desember var krokusen på vei opp, men det hele stoppet da vinteren kom for alvor. Nå fortsetter veksten, og det blir spennende å følge med fremover.
I denne urnen har jeg en blanding av tulipaner og krokus. Jeg la løkene i to lag med jord imellom- tulipanene nederst. Har ikke prøvd det tidligere, bare sett at andre har gjort det.
Krokusen er kommet lengst, men de røde spirene, tulipanene, er også på vei opp.
Inne har har jeg, som tidligere nevnt på bloggen, sådd frø av chili og paprika. Skikkelig gjenbruk, tenker jeg!
Dette er chiliplantene.
Paprikaen sådde jeg et par uker senere, den vokser godt, den også.
Det blir spennende å se om de blir store og bærer frukt etter hvert!
Nok en uke ligger bak oss, og vi har hatt en uke med fantastisk vær. Påskevær! Høye temperaturer til og med fredag, litt lavere temperaturer i helgen. I starten av uken var vi oppe i 15 plussgrader.
Dette har jeg klart også denne uken. En dag måtte jeg ut på en ekstra kveldstur for å komme i mål. Hadde det ikke vært for denne målsettingen, hadde jeg blitt sittende i sofaen…
210 turer til Knabben i løpet av året
Denne uken har det blitt 12 turer, og det er vel ny pers. Bra!
I tillegg til dette har jeg gjennomført mine to økter med styrketrening. Godt fornøyd med det også.
Da er det bare å stå på også neste uke! Håper på morgensol på Knabben! Det er vakkert!
Klokka er 06.18 når jeg våkner torsdag morgen. Jeg er egentlig uthvilt, men det er så deilig bare å ligge i senga, litt til. Jeg ser ut av vinduet, vet at en soloppgang er ventet rundt 07.15. Vet også at det er helt fantastisk fint å være på Knabben i tiden rundt soloppgang. Men, senga er altså så god…
Jeg ligger litt til, og så bestemmer jeg meg: jeg skai ut, nå! På med treningstøy- helt skjønt ikke å måtte ta på seg ull lenger- vanlige tights holder. Det er elleve grader, helt nydelig!
Klokka er allerede blitt 06.50 når jeg legger ut på dagens morgentur, jeg vet jeg ikke vil rekke soloppgangen, men det blir sikkert fint allikevel!
Det er utrolig hvor fort isen smelter, nå er det så å si isfritt helt til platået før de siste stigningene starter. Jeg har piggsko, men nå kan jeg egentlig gå hele veien uten pigg. Prøver det neste gang.
Jeg tar et bilde på vei oppover-
og enda et. Jeg går oppover, meter for meter, til lyden av vakker fuglesang. Det er så godt å høre småfuglene igjen!
Etter en halv times tid er jeg oppe. Det er så vakkert!
Tenk om jeg hadde blitt liggende i senga, da hadde jeg gått glipp av dette! Litt før klokka åtte er jeg hjemme igjen, og jeg kan innta frokost vel vitende om at jeg allerede har vært på Knabben og har gått over 5000 skritt. Kan vel ikke ha en bedre start på dagen!
I dag lå det en liten pakke i postkassen. En liten pakke fra en bloggende gledesspreder. En liten pakke for en blogger som skaper engasjement. En liten pakke fra Frodith.
Tusen takk og klem til henne! Ble skikkelig glad, jeg!
Jentene er ute på tur igjen! Det er en nydelig dag, vi går fra Myrabakken klokka 11.00, og har som mål å gå til Solbergvarden.
Her er vi på vei opp Skjevlingen, Ann-Lis, Lisbeth, Liv Unni – og jeg.
Halvveis oppe hører vi et helikopter, og snart er det over oss. Vi ser det holder seg rundt Knabben, så kjører det bort for å komme tilbake igjen. Vi ser det lande lenger bort, og der blir blir det stående. Vi vet ikke om det er en øvelse eller en ulykke. Vel, vi fortsetter å gå oppover.
Det er mange skyggefulle partier oppover Skjevlingen, men når vi kommer til Knabben, skinner sola. Den varmer godt.
Det blåser ganske godt her oppe, men det er en varm vind, en fønvind. En deilig, vårlig vind.
Vender vi blikket litt nedover, ser vi to menn. Det ser ut som om de skal rapellere nedover fjellsiden, og vi skjønner at dette er en øvelse. De er nok blitt fraktet hit med helikopteret..
Men det er flere på Knabben i dag. Her sitter mine tidligere naboer, Gretha og Kjell Arve. Alltid hyggelig å treffe dem på tur!
Vi kan nå vente litt for å se om det skjer noen mer i øvelsen som pågår, men vi går videre.
Det viser seg at det senere skjer ganske mye, blant annet er det menn som heises opp i helikopteret. Dette ser jeg første etter at jeg er kommet hjem- en turvenn, Jon Dybå, legger nemlig ut film av hva som foregår.
Jeg tar scene shots fra filmen og deler et av dem her – har hans tillatelse til gjøre det:
Det hadde jo vært gøy å få med seg dette, men det fikk vi altså ikke denne gangen.
Vi er nemlig på vei mot Aslakkane. Det er litt glatt nede i skaret nedenfor Knabben, men vi kommer oss trygt over på den andre siden. Vi har jo gode brodder, og i sekken har vi truger. Ikke nødvendig å bruke dem ennå.
Snart møter vi Jon, min tidligere nevnte turvenn. Alltid hyggelig å møte ham! Han har tenkt seg ned til Knabben, og der får han altså se mer av dagens øvelse. Han kan fortelle at det er mye is oppover til Solbergvarden og at truger kanskje ikke duger så veldig bra i dag…
Vel vi går videre til Aslakkane, og så får vi ser hva vi gjør. Vi merker nå at snøen blir mer og mer bløt, og vi tråkker igjennom her og der.
Litt ovenfor Knabben finner vi et fint sted å lunsje, og jeg tar frem saga for å skaffe ved. Jeg ønsket meg turutstyr til jul for et par år siden, og Trond sørget for at jeg ble godt utstyrt, ikke minst med denne praktiske tursaga!
Liv Unni er båleksperten i gruppa, hun har også med opptenningsved hjemmefra, og det tar ikke lang tid før vi har et fint bål. Flammer som gir varme og kos.
Lunsjen er alltid turens høydepunkt. Lunsj og bål. Det smaker alltid godt med mat ute, og det er hyggelig å sitte og snakke sammen.
Dessuten- uten mat og drikke, duger helten ikke! Vi må jo ha påfyll av næring!
Mens vi sitter der, ser vi plutselig noe på himmelen. Perlemorsskyer. Himmelen er akkurat som stranden i Elafonissi på Kreta. Så vakker!
Under lunsjen bestemmer vi oss for å utsette turen til Solbergvarden til snø og is er borte. Vi pakker sammen, og går mot Høymyr. Vi vil ta en ekstra runde, via Stenseth. Det tar ikke lang tid før vi må ta på trugene. Snøen bærer ikke uten dem.
Med truger på beina kommer vi oss lett fremover. Himmelen er fortsatt like vakker.
Veldig spesiell, det er på en måte dagens nordlys.
Snart møter vi også et troll. Et sjøløvetroll! Men dette trollet er ikke farlig i det hele tatt, det bare står der og ser på dem som går forbi.
Det er ikke trollet som er ansvarlig for dette, det er skogens konge, det. Elgen. Det er utrolig mye elgbæsj her, mye spor også. Heldigvis ikke helt ferske spor, så da er de ikke i umiddelbar nærhet. Godt det, det er ikke alle i gruppa som er like begeistret for et eventuelt møte med elg….
Når vi nærmer oss Stenseth, tar vi trugene av og broddene på igjen.
Snart tar vi også broddene av- det er jo bart her! Det er bare så godt at snøen smelter, vi er klare for våren, vi! Herlig!
Etter Stenseth kommer vi til Batteriet, og jeg tar et siste bilde fra dagens tur. Klokka nærmer seg fem når vi er tilbake der vi startet. Vi har vært ute i seks timer, og vi har gått litt over en mil.
Jeg går mye alene, det er helt OK, det, men det er veldig hyggelig å gå flere sammen. Tusen takk, jenter, for nok en fin tur! Takk også til Jon for at jeg fikk bruke bildet jeg tok fra filmen din!
Tusen takk også til Trond som hadd ferdig middag til jeg kom hjem i dag! Det smakte godt!
Etter fire dagers vinterferie med sol og mildt vær, er jeg spent når vi kommer hjem. Hvor mye av snøen vil være smeltet? Ved siden av blokka er snøen erstattet av gress, og snart kan jeg nok finne de første hestehovene der.
Jeg har ikke vært hjemme mer enn et par timer før jeg går ut med kurs for Knabben. Nå er jeg ekstra spent. For en uke siden var det svært glatt fra Myrabakken og opp, og jeg gikk derfor Skjevlingen de siste gangene. Men nå vil jeg prøve å gå rett opp hjemmefra, altså via Dragomsteinen.
Her er jeg ganske langt nede i stien, og det er is i midten av stien. Men det er bart på sidene, så her går det helt greit oppover.
Dette er det partiet der det først blir bart, og her er det ikke noe snø eller is i det hele tatt.
Videre oppover er det også snø- og isfritt. Bare helt herlig! Våren er her!
Men det er is noen steder også, tykk is, ikke minst ved skrenten der vi går med tau. Her klarer jeg å hakke vekk is slik at det nå er helt greit å passere dette partiet. Glemte å ta bilde av det, da…..
Før stikrysset er det fortsatt snø, men det er ikke noe problem å gå her. I løpet av noen dager vil det være bart her også- det er jo meldt bare varmegrader fremover!
Her vil nok snøen ligge litt lenger, det er ikke så mye sol oppover her.
Nå er jeg snart oppe, litt is her, så her må jeg være obs. Har minner om et fall på vei ned her, i april i fjor, og da skadet jeg hånda. Masser av blod, et skikkelig kutt. Etter dette har jeg alltid vært forsiktig her. Oppe på Knabben er det så å si snøfritt.
Bare helt nydelig! Elsker jo våren, jeg!
Jeg tar med et bilde til som viser at det ikke er mye snø igjen nede i dalen. Det er meldt varmegrader en uke fremover, og fortsetter det slik, vil det ikke ta mange ukene før våronna kan starte.
Snart kan jeg se de første vårblomstene- hestehov, blåveis og hvitveis. Gleder meg!
