Mandag formiddag møtes vi på Årbogen, klar for ny tur. Langtur. Det blir gjerne lange turer når jentene samles. I dag er vi tre, Liv Unni, Lisbeth og jeg.
Trugene ligger hjemme, vi starter uten brodder, men tar dem på etter hvert.

Første mål er Kobberdokk. Der har vi vært tidligere i vinter, og den gangen hadde vi kjempefint vær. Ikke så fint vær i dag, men det blir sikkert en fin tur uansett.

Vi merker det når vi går oppover mot Kobberdokk, pulsen stiger, men fin trening, det er det!

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Heldigvis får vi med oss det som er ved siden av stien også. For Liv Unni og meg er dette den første blåveisen! Lisbeth har allerede funnet både hestehov og blåveis,
Vi setter oss begge ned på knærne for å ta bilde, og jeg velger å bruke Liv Unni sitt bilde- hun er den beste fotografen!

Snart er vi oppe på Kobberdokk. Det er ikke noen fin utsikt herfra i dag, men nå er det helt snøfritt her. Sist gang var det snø.

Sist gang tente vi også bål her, men i dag blir det ikke noe bål. Vi skal ikke spise her, og da er det ikke noen vits i å tenne opp bål, heller.

Neste mål for dagens tur er Øytjern, og det er et nytt sted for meg. Blåveisen blir erstattet av snø, og det er forsåvidt greit, det. Her går vi oppå snøen, underlaget er hardt, men noen steder lurer de skjulte farer….

Det er nemlig vann under snøen her og der! Den første som plumper, er Liv Unni. Plutselig ligger hun der, i snøen, med det ene beinet nedi sølevannet. Og jeg, jeg må selvsagt ta et bilde!

Det tar ikke lang tid før det er min tur! Snøen gir etter, ett bein nedi vannet, og så er det jeg som ligger der!
Nå er det Liv Unni som tar frem mobilen. Dette må jo dokumenteres!

Vi kommer til en ny bekk, og nå må vi tenke nytt. Å tråkke i snøen, vil føre til nok en plumping. Hva med å legge seg på alle fire og fordele trykket på fire i stedet for to?
Det funker, og vi kommer oss trygt over.

Det siste stykket før vi kommer til Øytjern er altså litt utfordrende, det er dyp snø, og det er råtten snø i tillegg til mye vann under snøen.
Men vi kommer oss ned til Øytjern, og der er det mye bedre.

Det er et par hytter her, og vi låner en benk på det ene hyttetunet. Sporløs ferdsel er viktig for oss, vi kan rett nok tenne et bål i skogen, men her på hyttetunet, gjør vi selvsagt ikke det.
Etter å ha tatt på oss tørre klær på overkroppen, og jeg også tørre sokker, er vi klare for å nyte dagens lunsj.
Mat på tur smaker alltid godt, men i dag er det ganske så surt, så rasten blir ikke så lang.

Jeg tenker det må være veldig fint her om sommeren! Tenk å ha en hytte så nær vannet! Jeg vil tilbake hit når det er sol og sommer, da kan vi kanskje ta et bad også.

Etter rasten går vi litt på bilvei, før vi igjen begir oss inn på mer eller mindre trygge labbeløyper. Ja, du kan jo tenke deg hva som skjer- jeg tråkker igjennom enda en gang, og der ligger jeg! Og Liv Unni, hun tar bilde! Vi må jo ha noe å le av i etterkant!

Vi går opp på Seteråsen, og der et det en fin strekning, det er tørt og absolutt ikke noen plumpefare.

Skogbunnen er myk og innbydende, kanskje kan vi finne kantareller eller annen matsopp her om sommeren.

Sopp, ja! Jeg finner en sopp her, en overvintret sopp av ukjent slag.

Etter Seteråsen kommer vi etter hvert ned til Lauvtjern, og derfra tar vi trimløypa tilbake til Årbogen.

Langs trimløypa er det stolper, den første er bare hvit, denne har også fått en gulfarge. Jo flere farger, jo kortere vei er det tilbake til bilen. Vi begynner å merke at vi har vært ute noen timer nå, og ser frem til at det kommer fler farger etter hvert.

Vi snakker om turen der vi går, ikke noe sol, litt snø og litt regn, og ikke noen utsikt.
Men det er jo en fin tur allikevel! Det er jo ikke så mye å ta bilder av akkurat- med unntak av alle de motivene der vi ligger på bakken. Men dersom jeg bruker øynene, dukker det opp ulike motiver-

et tre som er ferd med å miste all barken på stammen

noen fine mosegrodde stubber

litt mose også på en kvist

og en hassel der mange av bladene fortsatt henger på treet.

Det er utfordringer også i trimløypa tilbake til Årbogen, men det blir ikke flere plumpinger.

Stolpene langs stien har nå fått alle sine farger, og det er ikke langt igjen til parkeringsplassen.
Det er godt!

Vi har vært ute i fem og en halv time, vi har gått oppover, bortover og nedover, og vi har gått rundt 15 km. Nå er det middag som venter, og etter det kan vi slenge oss ned på sofaen med den aller beste samvittighet.
Takk for nok en fin tur, jenter!