Søsteren min ringer meg onsdag ettermiddag.
Har du lyst på en tur til Asker?
Ja, det har jeg alltid. Det er så hyggelig å besøke Solveig, og vi avtaler at jeg kommer dagen etter, på ettermiddagen.

Planen er at vi skal gå en lengre tur på fredagen, en runde på Brønnøya, eller en tur i Oslo.
Men hvorfor ikke ta begge deler?
Vi bestemmer oss for å ta en tur til Brønnøya om ettermiddagen, en to timers tur.

Jeg har ikke vært på Brønnøya før, så for meg blir dette en ny opplevelse. Solveig forteller at dette er en øy der det er noen fastboende i tillegg til at mange har hytte her. Det er i ingen motorisert ferdsel på øya, så de som bor her, må bruke sykkel. Mange bruker en tralle som de plasserer bak sykkelen for å frakte mat og varer. Dette gjelder også hytteeiere.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

For å komme ut til Brønnøya, tar vi først bilen til Nesøya, parkerer der og krysser så flytebrygga ut til Brønnøya.

Noe av det første som møter oss, er gamle, gode skigarder. De minner meg om barndommen på besøk hos mine besteforeldre på Hedemarken. Der var det også slike skigarder. Gode minner!

Her på øya er det også vanlige gjerder, og bak dem er det store, nyere hytter

eller eldre, hytter.
På øya som helhet er det 362 private tomter, og av disse er 16 registrert som permanente boliger. 261 er fritidsboliger. Vi tenker det måte være kjempefint for folk som bor i Oslo å ha en hytte som ligger så skjermet i så kort avstand fra byen.

Dette er virkelig et sted for ro og hvile.
Her med utsikt mot Nesodden.

Det er noe helt spesielt å gå langs sjøen, synes jeg. Å gå langs et tjern, en innsjø eller en elv, kan også være fint, men det blir ikke det samme. Ikke noe saltvann der, heller ikke noen skjell i vannkanten.

Sola skinner, solstrålene treffer vinduene på Nesodden og speiles i fjorden. Vakkert!

Mens vi går her, kan vi forestille oss hvordan det ville være her om et par tre uker. Vi vet ikke, men vi tenker oss at det ville være mye grønnere, og at bakken ville være dekket av hvitveis.

Vi går litt innover på, og her møter vi de første gjessene. Tror det er grågås. Det er mange av dem, men dessverre kommer det noen med en hund som ikke er i bånd. Hunden løper mot gjessene, og de flyr vekk, alle sammen.

Her er det også et bokbytteskap. Et slikt tilbud så jeg for første gang i en park i Spania. Her kan man plassere en bok man har lest og ta med seg en bok man ikke har lest. Smart, tenker jeg!

Vi kommer nå ned til sjøen igjen, og helt umerkelig er det blitt mørkere. Mørkere og mer stemningsfullt.

Stråene i forgrunnen skaper en helt spesiell stemning.

Det gjør også denne skulpturen!

På øya er det også en gård. Den vakre hovedbygningen ble reist i 1914.
I 1939 hadde gården 162 dekar dyrket jord, 3 hester, 20 storfe og 7 griser. Driften ble gradvis trappet ned etter 1960, og gården er nå i stor grad utparsellert.

Jeg avslutter med et bilde tatt fra flytebrygga som tar oss tilbake ti l Nesøya.