Klokka er syv i dag når jeg går for å møte våren. Det er kjølig, 0 grader, men det er helt snøfritt!
Den siste uken har vi hatt sol og mange varmegrader, helt opp mot 20, og det har virkelig satt fart på våren!
Jeg går langs lysløypa, så glad og så lett! Borte er all is og snø- bare helt nydelig!
Jeg pleier å si at jeg bor i Blåveisland. Det er nemlig den vårblomsten som dominerer her. Der jeg vokste opp, var det hvitveis som var den dominerende, blåveis var det svært lite av.
Blåveisen trives best på kalkrik grunn, og det er det her.
På samme måten som blåveisen kommer den i flere farger – blå, lilla, rosa og hvit.
Det er så mange ulike typer av den- engfiol, skogsfiol, myrfiol, krattfiol, sandfiol…..
Jeg er ikke sikker på hvilken dette er. Skogfiol?
Du kan skimte blad på den som står i bakgrunnen.
Tystbasten er giftig. Derfor: Bare se, ikke røre!
Denne planten er til glede for sånne som meg, om våren altså, men den er vel til pest og en plage for mange. Akkurat som lupinene. Begge er uønsket da de sprer seg fort og tar plassen til andre arter.
Men bjørka, da, hvor langt har den kommet? Når spretter den?
Her er den jo! Jeg går forbi den på vei opp til Batteriet, men ser den når jeg er kommet ned igjen.
Når bjørka er sprettet, er det virkelig vår! Nå er det bare å vente på gjøken!
Jeg klarer ikke å skille dem fra hverandre, men kjøttmeisen kan jeg identifisere, og hører jeg noen skikkelig fine fugletraller, er det bokfink eller svarttrost.
Svarttrosten er så fin, synes jeg, helsvart med sitt gule nebb. Hannen altså, hunnen er litt mer brunaktig. Svarttrosten liker seg godt på bakken der den leter etter mat i det visne løvet. Når jeg kommer nærmere for å ta et bilde, flyr den opp i treet og blir sittende der til jeg går videre.
Noen sier vi har en lurevår, og jeg vet at det fortsatt kan komme snø.
For tolv dager siden fikk vi et nytt påfyll, 10 cm med snø som la seg over all blåveis og satte våren bittelitt på vent. Men heldigvis forsvant den fort igjen- etter to-tre dager var den borte.
Håper dette gir deg inspirasjon til å gå på jakt etter vårtegn.
Jeg storkoser meg, i alle fall, ute i skogen nå.