Klokka er syv i dag når jeg går for å møte våren. Det er kjølig, 0 grader, men det er helt snøfritt!
Den siste uken har vi hatt sol og mange varmegrader, helt opp mot 20, og det har virkelig satt fart på våren!

Jeg går ikke langt før jeg ser noen helt skjønne vårtegn. Det er heggen som spretter. Herlige løvsprett!

Jeg går langs lysløypa, så glad og så lett! Borte er all is og snø- bare helt nydelig!

Langs lysløypa står blåveisen tett i tett. Om morgenen ser den litt slukøret ut.
Jeg pleier å si at jeg bor i Blåveisland. Det er nemlig den vårblomsten som dominerer her. Der jeg vokste opp, var det hvitveis som var den dominerende, blåveis var det svært lite av.
Blåveisen trives best på kalkrik grunn, og det er det her.

Må ta med et bilde jeg tok i går også, da! Midt på dagen, i strålende solskinn, står den der i all sin prakt.

På dagens tur ser jeg to hvitveis, må si at også denne også ser noe slukøret ut på denne tiden av døgnet.

Derfor tar jeg med også dette bildet. Disse plukket jeg for snart en uke siden. Det er det som er så fint med hvitveisen- den står så lenge når du setter den i en vase. Det gjør ikke blåveisen, ikke noen vits i å plukke den. Den gjør seg best der den står blant vissent løv.

Jeg går videre, med et øye på bakken. Her er det lupiner som er kommet opp, men de blomstrer ikke før i juni. Jeg pleier å plukke de blå, de egner seg godt i en vakker sommer bukett.
På samme måten som blåveisen kommer den i flere farger – blå, lilla, rosa og hvit.

Men gullstjerna, den er gul som hestehoven, og den blomstrer nå.

Det gjør også fiolen!
Det er så mange ulike typer av den- engfiol, skogsfiol, myrfiol, krattfiol, sandfiol…..
Jeg er ikke sikker på hvilken dette er. Skogfiol?

Men dette vet jeg hva er. Dette er tystbast! Den er vakker, den burde være lett å få øye på der den står blant løvtrærne, med sin flotte rosafarge. Den blomstrer på bar kvist, de grønne bladene kommer på slutten av blomstringen.
Du kan skimte blad på den som står i bakgrunnen.

Tystbasten er giftig. Derfor: Bare se, ikke røre!

Litt lenger opp mot Batteriet, finner jeg flere hegg med knopper.

Men den busken som har de vakreste knoppene, er rødhyllen.
Denne planten er til glede for sånne som meg, om våren altså, men den er vel til pest og en plage for mange. Akkurat som lupinene. Begge er uønsket da de sprer seg fort og tar plassen til andre arter.

Men bjørka, da, hvor langt har den kommet? Når spretter den?
Her er den jo! Jeg går forbi den på vei opp til Batteriet, men ser den når jeg er kommet ned igjen.
Når bjørka er sprettet, er det virkelig vår! Nå er det  bare å vente på gjøken!

Jeg har ikke hørt gjøken ennå, men det er mye flott fuglesang i skogen nå, særlig om morgenen.
Jeg klarer ikke å skille dem fra hverandre, men kjøttmeisen kan jeg identifisere, og hører jeg noen skikkelig fine fugletraller, er det bokfink eller svarttrost.

Svarttrosten er så fin, synes jeg, helsvart med sitt gule nebb. Hannen altså, hunnen er litt mer brunaktig. Svarttrosten liker seg godt på bakken der den leter etter mat i det visne løvet. Når jeg kommer nærmere for å ta et bilde, flyr den opp i treet og blir sittende der til jeg går videre.

Gåsungene som har gledet meg siden februar, er nå på sitt siste. De grå myke gåsungene kan så vidt skimtes bak de gule pollenbærerne.

På baksiden av blokkene har vi plantet kirsebærtrær, og det skal bli spennende å følge dem. Kanskje de blomstrer ved neste møte våren-oppdatering?

Jeg stortrives med våren, min favorittårstid, og nå blir også gresset grønt igjen.

Noen sier vi har en lurevår, og jeg vet at det fortsatt kan komme snø.

For tolv dager siden fikk vi et nytt påfyll, 10 cm med snø som la seg over all blåveis og satte våren bittelitt på vent. Men heldigvis forsvant den fort igjen- etter to-tre dager var den borte.

Håper dette gir deg inspirasjon til å gå på jakt etter vårtegn.
Jeg storkoser meg, i alle fall, ute i skogen nå.

I går våknet jeg opp til ti centimeter med snø. Borte var all hestehov og blåveis, alt var hvitt.

Påskeliljene mine var gjemt inne i en liten snøhaug, nå titter de frem igjen.

Det er tre varmegrader nå, snøen ligger fortsatt på hustakene og på gresset.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Men se her, dere, nå kommer varmen!
Vi har hatt en svært lang vinter, den startet med snø i oktober, og våren har vært kald, med lite sol.
Det er derfor veldig fint å se et værvarsel som dette!

Jeg omgir meg med vår også inne, gule blomster – det er vår for meg!
Nå ønsker jeg en fin og varm vår for oss alle!

Jeg er spent når jeg går bort til vinduet- hvordan ser det ut der ute?

I går var det snøfritt, i dag er alt dekket av et 10 cm tykt snøteppe. Hadde det i tillegg snødd nå også, ville jeg ha blitt skikkelig oppgitt, men sola skinner, og det er jo så vakkert! Blir jo i godt humør bare av det! Dessuten er det meldt flere varmegrader i helgen! Regner med at dette kun er en kort snøvisitt!

Jeg tar en kikk på terrassen, påskeliljene er godt pakket inn i snø. Regner med at de klarer seg. Det som er kjekt med terrasse, er at jeg bare kan fjerne all snøen, og så er den plutselig klar til bruk igjen!

Jeg tar på meg treningstøyet, på med brodder også for sikkerhets  skyld. Med dette snølaget ser jeg ikke underlaget, og det er glatt noen steder selv om det meste var snøfritt.

Jeg går ut i Winter Wonderland. Jeg er den første som går her i dag. Akkurat det er noe som fascinerer meg, den urørte snøen.

Men snart ser jeg spor i snøen. Rådyr. Det er mange av dem her, like ved blokka. For et par dager siden så jeg to stykker på min morgentur til Knabben, i dag er jeg litt senere ute, men ser spor etter i alle fall fem dyr.

Svarttrosten så jeg først for noen dager siden, og den liker seg på bakken. Det rasler i gammelt, tørt løv når den er i nærheten. Ofte kommer jeg helt innpå den. I dag er det ikke noe tørt løv, det ligger vått og sammenpakket under snøen, og jeg verken ser eller hører noen svarttrost. Den lurer nok på hva alt dette hvite er og gleder seg til det er borte igjen.

Sola skinner så fint, og jeg må jo bare stoppe for å ta et bilde. Det er jo så vakkert!

Etter rundt førti minutter er jeg på toppen, det tar lenger tid i dag en det vanligvis gjør. Slik er det alltid ved nye snøfall og når jeg i stopper for å ta bilder!

Jeg ser at jeg ikke er først ute i dag. Et rådyr har vært her før meg. Det er ikke plaget av høydeskrekk, akkurat! Det er nemlig rett med utenfor kanten her

Vakkert.

Rådyret har gått helt utpå kanten her også.
Jeg ser heldigvis at sporene går innover i skogen igjen litt lenger borte.

Knabben i morgensol.
Jeg må være en time tidligere ute dersom jeg skal ha med meg soloppgangen, den er rundt halv syv.

Jeg skriver meg inn i boka, og starter hjemturen. Det er litt skummelt med islagte partier under snøen, men jeg vet omtrent hvor de er. Etter en halv times tid er jeg trygt hjemme igjen.

Jeg som elsker våren og ikke er glad i snøen, må jo innrømme at Winter Wonderland er vakker!

Ja, da er tur nummer 100 i boks.
Det er nok flere som synes jeg er sprø, at det er helt meningsløst å gå opp til Knabben hver dag, ofte to ganger om dagen også. Men det synes ikke jeg! Jeg har fire ulike alternativer på rutene mine, ja det er flere også, men fire som egner seg best dersom jeg starter hjemmefra.

På tur nummer 100 velger jeg den mest utfordrende.
Først går turen over flabergene. Noen sier også svaberg da det har vært hav her tidligere.
det er blankskurte berg, skikkelig fine. Det er mange av dem oppi skogen her.

Det er flere svære steiner her også, denne heter Kavaleristeinen.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Flate steiner er det også mange av, de er nesten som heller.

Det er ikke helt lett å finne stien jeg skal gå, den går til venstre for hovedløypa. Jeg roter litt, går for langt til venstre, må klatre litt oppover, men ser så stien litt lenger opp. Det er det blå tauet som forteller meg hvor den er.

Det er to steder der det er tau på denne stien. Her hadde det være vanskelig å komme opp uten tauet.

Dette er som sagt en utfordrende rute. I dag er det også ganske vått oppover her, dette grunnet snøsmelting. Tror nok det er smartest å vente å gå her til all snø er borte.

Bratt, og smalt noen steder.
På høyre side går det omtrent rett ned, mange meter. Best å ikke falle ned her, nei!

Jeg går videre oppover, og er snart på enden av Vesleknabben. Flott utsikt over Drammen og fjorden.

Jeg kommer til et parti det det fortsatt ligger snø. Det er skare her, fin å gå på.
Jeg er nå på Vesleknabben, går over ryggen på den, og etter et par stigninger til, er jeg oppe på selve Knabben.

Ny flott postkasse!

Også her er fjellet blankskurt, og utenfor kanten går det rett ned. Best å holde seg godt innenfor!

Jeg liker altså denne ruten aller best, men det er kanskje smart å være to når man går her. Dette var tur nummer 100, jeg hadde satt som mål å komme opp i 150 i år. Nå har jeg justert målet, og har valgt et skikkelig dristig mål:

300 turer i 2024!

Terrassen vår er noe av det fineste ved hele leiligheten. 26 kvadratmeter, halvparten under tak
Her har jeg blomster og tomater i sommerhalvåret, men den fineste tiden på terrassen er i mars, april, mai, august og september. Dessverre har vi hatt en veldig kald vår, og det har ikke vært særlig fristende å sette seg ut.

Men i kveld, etter en tur til Knabben, ble terrassen innviet.
Med ullgenser, skinn og pledd.

Det er bare fire grader når vi setter oss ut. Varmelampen må være på, det er et must på en kveld som denne. Har ikke sjekket strømprisen denne kvelden, men det er verdt det, nesten uansett pris.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

En flaske rødvin hører også med, selv om det er midt i uka. Trond jobber ikke onsdager, så det går fint. Da ligger alt til rette for en fin kveld!

I starten, rundt klokka sju, er det ganske så lyst.

Men etterhvert senker mørket seg, og det er da det blir så fint. Det er akkurat som om mørket pakker oss inn, og stearinlys i lyktene kommer til sin rett.

Ferieminner strømmer på, en lyslykt i keramikk fra Kreta,

og to små lysholdere fra Tyrkia.

Ferieminner strømmer på, og vi gleder oss til ny tur til Marmaris i september.Men først skal vi nyte resten av våren og en deilig sommer.

Etter to timer trekker vi inn igjen. Temperaturen er nå tre grader, vi kunne jo ha sittet litt lengre, men nyhetene på TV 2 er et greit alternativ. Det er jo litt kjølig, må innrømme det. Men terrassen er igjen innviet, en ny terrassesesong venter oss. Herlig!

Da er oppgjørets time kommet – hvordan går det med de målene jeg satte meg i starten av januar?

Målene var som følger:

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Minst 15 000 skritt om dagen
Styrketrening 2 ganger per uke
150 turer til Knabben i løpet av året

Styrketrening gjelder kun for de ukene jeg er hjemme.

I påskeferien var vi på hytta, hele uka. Da ble det ikke noe styrketrening.
Det ble heller ikke 15 000 skritt hver dag. Tror dette blir lettere når jeg kan gå på beina. På hytta ble det trugeturer på snø.

Men det var tre uker før påskeferien.
Disse ukene trente jeg styrke to ganger i uka, gikk over 15 000 skritt hver dag, og jeg gikk 37 turer til Knabben.
Totalt er jeg nå oppe i 95 turer ved utgangen av mars.

Jeg ser at jeg ligger godt an mht antall Knabbenturer.
Alle mål skal være noe å strekke seg etter, og jeg endrer derfor målet for 2024.

Nytt mål:

300 turer til Knabben i 2024

Da gjenstår bare å si til meg selv:

Godt jobbet! Lykke til videre!

Etter å ha tilbrakt nesten en uke på hytta med en meter snø, tåke, regn og snøvær, var det bare helt skjønt å komme hjem i går til sol og barmark. Snakker om kontraster!Klokka er halv åtte når jeg går ut på min morgentur. Sola skinner, det er en varmegrad, og plenen er rimlagt denne morgenen. Men snøen er borte! Jeg føler meg så lett og glad der jeg går inn i skogen, borte er både piggsko og brodder. Herlig!

Fuglene tar imot meg så fort jeg er inne i skogen, jeg ser kjøttmeis og blåmeis, jeg hører hakkespetten, og snart ser jeg seks skjærer som har et møte høyt oppe i et tre. Duene er også oppe denne morgenen. De ønsker meg velkommen med sine ho ho hohoho- lyder.

I kanten av lysløypa møtes jeg av blåveis. Jeg fant den første for over to uker siden, da måtte jeg lete etter den, men nå er de overalt. De fikk seg en kalddusj eller to grunnet påfyll av snø, men nå håper jeg snøen holder seg vekk for godt!

Langs lysløypa er det også masser av rakler. I mitt nærmiljø har vi både bjørk, or, hassel og eik som har rakler. Akkurat her er det bjørkerakler. De er vakre, men kanskje ikke så helt bra for meg som er allergisk mot bjørkepollen.
Men – jeg trosser allergien og tar et nærbilde.

Knopper skyter på flere trær, men jeg synes det er vanskelig å se hva slags trær det er så lenge jeg  ikke ser bladene. Dette er virkelig knopper som skyter, som pilspisser!

Oppover mot Batteriet er det mye is om våren, men nå er den smeltet. Herlig!

Utsikten er fin i dag, ikke noe ødeleggende tåke denne morgenen. Jordene er fri for snø, og nå kan våronna snart starte.

Jeg så denne planten også sist gang. Ved hjelp av en planteapp har jeg kommet frem til at det er en storkenebb. Den har rosa små blomster om sommeren. Det er så mange ulike typer storkenebb, jeg vet ikke hvilken dette er.

Men dette er i alle fall rødhyll. Nå er det like før den blomstrer!

Jeg går hjemover igjen, på denne myke skogbunnen der jeg snart kan finne enda flere vårtegn. Langs denne stien kommer det snart marianøkleblom, og litt lenger opp også tystbast.

På fellesområdet er tulipanene på vei opp, og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet vi har å gjøre her. Hagegruppa skal snart i aksjon, og det blir fint å følge med på alt som spirer og gror!

I urnene utenfor blokkene blomstrer påskeliljene.

Og terrassen min- den er klar!

En god vår til dere alle! Måtte vi få mye sol og varme nå!