01.02.20. 
Der er lørdag, klokka er elleve, og tåka ligger som et solid tak over dem som bor nede langs elva. For dem ser det nok ut som om det er en trist og grå dag. Vi bor litt høyere, og vi ser at det er sol og blå himmel, og det lover godt for årets første skitur. 

Nå er ikke jeg den som liker vinteren, liker ikke å gå på ski, heller, men blir allikevel med Trond på årets første skitur. Det snødde litt her nede for et par dager siden, det kom mer i høyden, og vi satser derfor på at det er fine løyper. 

Vi kjører opp til Nerdammen, og bærer skiene frem til vannet. Det er ikke kjørt opp løype langs Nerdammen og Mellomdammen, men det går fint å gå langs vannene før vi møter nykjørt løype ved Kulpen. 
 

Akkurat dette er jo veldig bra, og vi starter med nedoverbakke helt til vi kommer inn på hovedløypa. Dagens tur skal legges i retning Ulevann, med en ekstra sløyfe forbi Korpetjern. 
Det betyr omtrent fire km med oppoverbakker i starten. Ikke særlig fristende, men kanskje ikke så dumt når vi skal tilbake samme vei. Egentlig går det greit oppover, bedre enn det jeg hadde trodd på forhånd. Det som er litt skuffende, er været. det var jo kjempefint hjemme, men da vi kom opp i høyden, var det faktisk tåke over Nerdammen! Skyer også.

Når vi kommer til Solbergvann, er det en blanding av tåke, skyer og blå himmel. Kombinasjonen er ganske vakker, synes jeg. 

Det tar ikke så veldig lang tid nå før vi skal ta av til Korpetjern. Har aldri gått der tidligere, og det viser seg at den lille sløyfa er lenger enn det jeg trodde. Jeg sier ikke noe, vet nok at Trond like gjerne hadde gått en skitur uten å ha meg på slep. Han ser jeg blir hengende litt etter, og snart foreslår jeg en liten pause. Er sliten nå, og lei, men jeg kan jo ikke gi meg her, må jo hjem igjen også! 

Vi tar pausen når vi kommer ned på hovedløypa igjen, og det blir en appelsinpause. 

Herlig med appelsin! 
Er fortsatt sliten og lei, da, men jeg vet jo at vi nå snart kommer til nedoverbakkene vi gikk oppover for omtrent en time siden. Og endelig er vi der. Det er flotte utforkjøringer, slike bakker som en ikke trenger være redd for å sette utfor. De kan bare nytes. 

Kilometrene går fort nå, og snart er vi der løypa tar av i retning Nerdammen. Vi går tilbake  langs vannene, og passerer badeplassen vår. Rart å se den i vinterdrakt. 

Etter to og en halv time og 17,6 km på ski er vi tilbake ved bilen. Herlig! 
«Dette var en fin tur,» sier Trond. «Ja, i hvertfall nå som vi er tilbake her,» sier jeg. 
 

Jeg er vokst opp med å gå ski, tok all verdens skimerker i oppveksten, men kjenner at jeg liker mindre og mindre å gå på ski. Tror det skyldes teknikk, teknikken jeg ikke har, men som så mange andre har. Og jeg tenner på alle pluggene når noen skal lære meg teknikk. Når tror du de skal lære meg den? Jo, i oppoverbakker, når jeg er kjempesliten og har mer enn nok med å komme meg opp bakken! Er ikke særlig mottakelig akkurat da, nei! 
 

Men å gå på ski alene eller sammen med andre som går som meg, er helt OK. Å ta det litt med ro, nyte det fine været, ta bilder og se seg rundt, det er fint, det. 

Nå er jeg hjemme igjen, nydusjet, har fått av meg de våte klærne, og er klar for å nyte resten av lørdagen. Kjøpte gule tulipaner i går, de får meg i vårstemning. Det blir deilig, det, å kunne gå i Finnemarka på barmark igjen!