Røde, kalde kinn

Kulda er her fortsatt, og når jeg går til trening i halv nitiden, kjenner jeg det ta skikkelig i kinnene. Det knirker i snøen der jeg går, altså et skikkelig kaldt vinterføre.

Jeg tenker at det ser kaldt ut også. Himmelen er skyfri, og jeg tror det blir en fin dag. Med røde minne er jeg klar for styrketrening
Etter litt over en time med trening, etterfulgt av en kopp kaffe og en god prat med min venninne Mari, er det ut i kulda igjen.

Jeg gleder meg til jeg kommer hjem- da er et skiskyting. Både Trond og jeg er glad i se vintersport på TV, men nå er jo det aller meste lagt til kanaler vi ikke har. Heldigvis gjelder det ikke for skiskyting.

Etter herrenes sprint tar vi en tur ut- den første for Trond i dag, den andre for meg.  Vi tar med oss Aisha, og legger turen ned til elva. Det er fortsatt kaldt, men nå skinner sola. Nydelig! Jeg tenker på de fine bildene jeg skal ta når vi kommer frem til elva.

Men vi ser ganske snart at sola vil gå ned før vi kommer så langt.

Her nede ligger frostrøyken over elva. Frostrøyk dannes når kald luft driver over en varmere vannflate. Til tross for flere dager med skikkelig kulde har ikke isen lagt seg på elva. Det er sjelden den gjør det.

Det er godt å komme inn igjen, godt å sette seg foran TV’en med den beste samvittighet. Dagen har vært veldig aktiv så langt! -Bra! sier jeg til meg selv.🤗

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg