Jeg henger meg på månedens oppfording om fremsnakking. Jeg har alltid vært opptatt av fremsnakking, jeg, har også skrevet om det tidligere. Men denne gangen er det medbloggere som skal fremsnakkes!
Det er flere bloggere jeg kunne fremsnakke, men jeg starter med Margrethe som har bloggen Utifriluft. Margrethe er et friluftsmenneske. Hun er fortsatt i jobb, men tar en tur ut så fort hun har anledning. Hun har evnen til å se det vakre i de små tingene, i ting andre lett bare går forbi.
Hun går tur i alt slags vær, og er glad i soloppganger og solnedganger.
Hun er ei tøff dame. Tenk, hun kjører bobil! Det hadde ikke jeg tort! Liker ikke å rygge en vanlig bilen gang, jeg! Bobilen tar henne rundt landet der hun hele tiden opplever nye eventyr.
Margrethe er også den som sørger for økt bloggengasjement. Hver helg kommer hun med en utfordring til dem som like å skrive og å ta bilder. Et flott tiltak!
Jeg blir alltid i godt humør av å lese innleggene hennes, og anbefaler deg også å gjøre det- dersom du ikke allerede gjør det! 🤗
Masser og masser av regn, men ikke så kraftig vind her. Heldigvis.
Nå letner det, og til og med sola er på besøk!
Dette uværet var jo varslet, via alle medier. Selvsagt tok vi våre forholdsregler, og alt på terrassen ble satt under tak. Nå er det meste på plass igjen. Det er utrolig hvordan disse plantene har vokst i løpet av sommersesongen!
Møblene står alltid under tak.og de blir aldri våte…
Men nå- det er tydelig at det har regnet mer eller mindre vannrett. Det lå vann i stolene, puter, pynteputer og pledd var våte. Men ingen skade er skjedd- dette tørker! Satser på at det blir noen flere utekvelder, jeg! 🤗
I februar legger jeg et par paprikafrø i jord, og snart ser jeg noen små grønne spirer.
Spirene utvikles, de blir en plante, planten vokser og snart kommer noen små blomster.
Blomstene visner, og så kommer frukten, altså paprikaen. Det er tre stykker, de vokser, blir stadig større, men det tar lang tid før de får noen rødfarge.
I dag tar jeg inn to paprika, den ene litt rødere enn den andre. De skal få ligge litt på kjøkkenbenken, og så skal de nytes på en brødskive med ost. Morsomt! 🤗
I går kom vi hjem til regnvær og rundt tolv grader. Nå er det slutt på masse sol, behagelige temperaturer og deilige strender. Det er også slutt på lange frokoster med god skinke, aioli, deilige oster og flotte tomater. Det er slutt på herlige middager, tapas og vin både midt på dagen og om kvelden.
Hverdagen er tilbake.
Lange frokoster erstattes med et par knekkebrød… Middager er hjemmelagede og relativt enkle, og vinen, den drikkes i helgen, om kvelden.
I går ettermiddag dro Solveig og jeg på katolsk messe i katedralen. Har aldri vært på noen katolsk messe før, så dette var en fin opplevelse. Vi kom litt tidlig, og kunne følge med på hva som skjedde rundt oss.
Flere og flere lys ble tent, og røkelsen spredte en deilig duft som stadig ble sterkere. Sitteplassene ble etter hvert fylt opp av mennesker som knelte og / eller gjorde korsets tegn før de fant seg en plass.
Det er ikke lov til å ta bilder under messen, men jeg snek meg til å ta et bilde før messen startet.
Klokka syv startet messen, og en prest sa mye som vi ikke forsto. Vi oppfattet ordene Jesus Kristus, mørke og død. Vi reiste oss og satte oss da alle andre gjorde det, og vi klarte å delta litt i den syngende lovprisningen av Maria.
Messen varte en og en halv time, men vi måtte gå etter en halv time da vi hadde reservert bord på restauranten der vi skulle spise middag.
En fin opplevelse! Må ta med noen bilder av katedralen utefra også. Dette tok jeg under messen, via sprinkler, utefra.
Over høytalerne spilles klassisk musikk som passer godt til omgivelsene.
Og drinkene?
De fleste av dem var ukjente for oss, de var dyre, og ikke spesielt gode, heller. Men det kan godt være at vi var uheldige med valget. Men en opplevelse uansett!
Tar med enda ett, jeg! Kunstneren er nederlandsk og heter Gerdine Duijsense.
Dette var en restaurant der vi virkelig nøt maten.
Tapas den første kvelden,
og biff den siste kvelden. Gourmetmat!
Men vi fikk se mer fargerik kunst på vegg, vi! Denne gangen utendørs, som dekorasjon på et hotell! Originalt! Hva denne kunstneren heter, vet jeg ikke, men det var et friskt alternativ til en hvit, kjedelig vegg.
Den siste kvelden opplevde vi også et veldig fargerikt barbesøk. Kommer i neste bloggpost. 🤗
Lommetyver er et kjent begrep. Det er vel særlig dem som har telefonen i baklomma som blir utsatt for dette. Tidligere var det dem med lommebok i baklomma. Vi er i Palma nå, og her er det ryggsekktyver. Solveig og jeg har håndvesker, og Trond bruker ryggsekk.
To ganger, både i går og i dag, har Trond merket at noen har tatt opp glidelåsen i sekken hans. Begge gangene har det vært to unge mennesker, en kvinne og en mann. Han har snudd seg begge gangene, den siste gangen brølte han også et ikke så veldig pent ord…
De later da som om de har dultet bort i ham uten mene det, og sier: «Are you OK?»
Heldigvis har ikke Trond noe verdifullt i sekken, mobilen med bankkort har han i lomma, foran. De har derfor ikke tatt med seg noe, men litt ekkelt er det, allikevel. Det gjelder å være på vakt!
Jeg husker da jeg som ung var på Interrail. Da hadde vi mye penger med oss, kontanter og reisesjekker. Dette la vi, sammen med billetten og passet, i en liten tøyveske med borrelås. Vi hadde lange snorer festet til vesken, i begge ender.
Vi la vesken under navlen, knøt snorene sammen, og tok på oss buksa. Verdisakene lå da trygt mellom huden og buksa. Egentlig ganske smart! Men kanskje ikke så behagelig å ha en mobil der…
En hyggelig mann kommer ut, viser oss inn og vi kommer inn i et trapperom – med en skikkelig koselig vindeltrapp med rekkverk av smijern.
Men er det noen heis her? Nei, det er det ikke, men det var denne hyggelige mannen, da. Han bærer selvsagt damenes tunge kofferter opp trappene. En spansk gentleman!
Vi er spent på hvordan rommet vårt er. Først kommer vi til badet, og her er det
et badekar
et dusjkabinett
og en håndvask.
Her er deilige store sorte håndklær, tannbørster og alt av såpe, sjampo, balsam og bodylotion.
Inne på selve rommet er det en dobbeltseng og en enkeltseng,
samt en sofa. Over sofaen er det bilde av flere hundeadmiraler, og det er det også på badet! Et skikkelig hundeadmiralvertshus!
Det er friskt vann på flaske, kjøleskap, vannkoker og kaffemaskin.Det er varmeovner her, kjekt å ha i vinterhalvåret, og se på fargen! Alt nevnt ovenfor finner du på mange hotellrom, men det spesielle her, er fargene. Har aldri bodd noe sted med så flotte farger! 💜💚🩷🧡
Det er torsdag, og det er båttur. For meg er dette første gang båttur med mange mennesker. Vi har vært på båttur i Tyrkia flere ganger, men da har vi vært bare to familier, eller fire voksne. Vi har ligget på soltaket, på noen tykke madrasser dekket med håndklær. Vi har også hatt mulighet til å sitte under tak, og det har vi gjort når middagen har vært servert. Vi har kunnet velge hvor turen skulle gå, og vi har hatt flere stopp underveis for at vi skulle kunne ta et bad i det turkise, klare vannet.
Hele åtte ganger har vi vært på denne båtturen, med den samme båten og det samme ekteparet som mannskap. Så personlig, så koselig! Masser av gode minner! Dessverre har de ikke båten lenger, og sist gang vi var i Marmaris, ble det ikke noen båttur på oss. Vi hadde et alternativ, en båttur med en av gutta vi kjenner der nede, men han holder ikke til i Marmaris. Det ville ha blitt veldig dyrt dersom han måtte hente oss og bringe oss tilbake.
I dag er det ganske så annerledes. Vi er svært mange om bord, og vi sitter som i et fly, på rader ved siden av, foran og bak hverandre. Det er en tur på fire og en halv time, ferdig oppsatt rute.
Vi kjører ikke lenge før Alcudia og bynære strøk ligger bak oss. Vi passerer et fyr, og i bakgrunnen har vi grønne åser.
De grønne åsene etterfølges av høye, bratte fjell som stuper ned i havet.
Dette kunne nesten ha vært spanjolenes svar på Besseggen!
Her en steinsøyle som bare står der, helt alene.
Vi forlater fjellene og passerer noen fine strender.
En av dem er privat, forbeholdt ansatte i militæret, og en annen kan du bare nå til fots- og selvsagt med båt, da! Vi tenkte vi kunne gå dit en dag, men det er 11 km en vei fra der vi bor. Det blir litt for langt!
Nå nærmer vi oss Fermentor-stranda, og der skal vi ha en stopp på en og en halv time. Det er mørke skyer i sikte, og vi håper det ikke begynner å regne! Hadde vært veldig kjipt å tilbringe nitti minutter der i regnvær!
Heldigvis begynner det ikke å regne! Sola skinner, og vi er glade! Det er et spisested der, vi nyter en god lunch, og så har vi litt over en time før båten går tilbake.
Det er veldig pent her, en vakker, deilig sandstrand der du kan ligge på ditt eget teppe eller håndkle eller på en solseng. Jeg foretrekker definitivt en solseng, men hva tror du det koster om Trond og jeg skulle ha en solseng hver med parasoll i midten? I Alcudia koster det 18 euro for en dag, 211 kroner med dagens kurs. Jeg synes det er dyrt, nesten 1500 kroner for en uke.
Men her, her koster det 35 euro for en dag! 408 kroner! 2 856 kroner for en uke…
Det blir selvsagt ikke noen solseng på oss her i dag, men det gjør ikke noe når vi har steiner og berg å sitte på!
Skjønner godt at dette er en populær strand! Den er lang og den er smal, og den er flotte furutrær strekker seg utover mot vannet.
Med denne hjertesteinen takker vi for oss, og båten tar oss tilbake til Alcudia.
Men så var det disse 16 000 skrittene, da! Tror du jeg har gått frem og tilbake på båten i tre timer bare for å sanke inn skritt? Det skulle ha tatt seg ut, det var nok mange som hadde begynt å lure, da. 😂
Neida, det vi gjør, er å gå av på det første stedet båten stopper. Vi skal egentlig gå av på sted nummer tre eller fire.
Vi tar skoene i hendene og går innover mot sentrum av Alcudia. Det er langt å gå, flere kilometer, men du så deilig! Deilig å gå i sanda, deilig å kjenne vannet sprute oppover leggene. Bare helt nydelig!
Og så vakkert!
For noen farger!
Etter å ha gått i nesten to timer er vi tilbake i leiligheten. Skal innrømme at det ble en litt lang tur! Men hadde vi ikke gjort det, hadde vi gått glipp av opplevelsene som disse bildene viser. Slike opplevelser er verd å ta med seg!
