Skogfruen Grip dagen!

Bunny har skrevet tre positive ord om alle på topplisten. Utrolig! Så hyggelig av ham å gjøre det!
Alle liker positive tilbakemeldinger, å få høre noe positivt om seg selv betyr mye. Tusen takk, Bunny!

Jeg har altså fått ordene koselig, sporty og behagelig.

Jeg liker å ha det koselig rundt meg, det er sant. Tente stearinlys, blomster og en kopp kaffe om vinteren, lyslykter på terrassen eller sitte ved en bålpanne om sommeren.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sporty er jeg så absolutt. Jeg er opptatt av fysisk aktivitet, går turer hver dag og trener styrke.

Behagelig, ja hva tenker han på her tro? Jeg er opptatt av at de rundt meg skal det bra, prøver å se positive ting hos andre. Tror nok jeg er en person som er lett å ha med å gjøre.

Opp gjennom årene har jeg jo fått tilbakemeldinger, ikke minst av kollegaer og ledere.

På en planleggingsdag på jobben skrev vi en gang en karakteristikk av hverandre. Dette ble gjort digitalt, og egenskaper som flere nevnte, fikk størst plass og ble sterkest uthevet.
På jobb var jeg alltid engasjert, jeg var arbeidsom, effektiv, strukturert og målbevisst. Jeg stilte store krav til meg selv og til mine ansatte, men jeg passet også på å gi oppmuntrende og positive tilbakemeldinger. Gjerne skriftlig i tillegg til muntlig. De muntlige glemmer man, de skriftlige vil alltid være der.

Det er sikkert ikke bare jeg som tar vare på hyggelige kort eller andre positive tilbakemeldinger. Kortet ovenfor fikk jeg av min leder for noen år siden, og det som gledet meg mest her, var vel ordene dedikert og omtenksom. Jeg elsket jobben min, og jeg brukte svært mye av min tid på den. Det visste lederen min også, men det at hun tok med ordet omtenksom, viser at hun også var klar over min omtanke for dem rundt meg- elever, ansatte og rektorkollegaer – og min leder.

Ikke minst tenker jeg det er viktig å vise omtanke til sin leder. I skolen er det slik at kontaktlærere får mye oppmerksomhet og omtanke, ikke minst av elever og fortsatte. Dette har jeg selv erfart, etter å ha vært kontaktlærer i atten år, i barne-og ungdomsskole. Men får små lapper, man får e-poster, man får klemmer og gaver til jul og til sommer.
Som kollega får man gaver til jul og sommer av de andre på teamet, en koselig overraskelse på arbeidspulten av og til eller annen hyggelig oppmerksomhet. Dette er viktig! Dette gjelder både lærere og pedagogiske medarbeidere.

Som leder blir det plutselig mindre av alt dette. Jeg tror ikke dette skyldes at man er dårligere likt, men det kan være at man bare ikke tenker på det eller at man ikke vil bli tatt for å smiske. Et par av de ansatte fikk jeg en liten julegave fra hvert år, og det satte jeg utrolig stor pris på.

Jeg fikk i flere år en julegave fra et par brødre, en sjokoladeplate med et kort til. Moren deres var selv ansatt på en skole, og skjønte nok at også rektor ville sette pris på en liten julegave. Jeg fikk noen ganger blomster fra foreldre når barna deres sluttet hos oss, og slike ting varmet skikkelig. Kortene som fulgte med gaven har jeg tatt vare på.

Jeg tenker at det å være leder på mange måter er en ensom jobb. Man kan ikke ha et for nært forhold til dem man leder, og man kan så absolutt ikke ha en bestevenninne eller omgangsvenn blant dem. Dette kan nok være problematisk dersom man blir forfremmet på egen arbeidsplass, for eksempel ved at man går fra å være lærer til leder. Man har da gode venner i kollegiet, og så skal man bli leder for sine venner. Akkurat det er ikke lett. Selv begynte jeg på en ny skole da jeg begynte som leder.

Jo høyre man kommer oppi et hierarki, jo mer ensom blir man. Jeg passet derfor på å se både kommunalsjef og det vi den gangen kalte rådmann. Tenk hvilke avgjørelser de må ta, tenk så mange utfordringer og så alene de kan føle seg!
Jeg var den som ikke var redd  for å si fra dersom jeg mente noe ikke var rett eller godt nok, men jeg var også den som ga dem støtte og oppmuntring, som ga positive tilbakemeldinger. Jeg husker jeg en gang sendte en skikkelig fin påskebukett til lederen min da jeg visste at hun hadde hatt det veldig tøft på jobben. Jeg tror hun ble veldig glad for å få den- og for kortet som fulgte med.

Huff, nå har jeg skrevet meg langt ut på viddene.
Men igjen tusen takk til Bunny og jeg vil gjerne presise følgende:

Se dine medmennesker!
Gi dem positive og oppmuntrende tilbakemeldinger!
Gi positive og oppmuntrende tilbakemeldinger også til dine ledere!

Vinterferien er over, og fasiten er en dag med sol og en dag med oppholdsvær. Snø på hytta, regn hjemme. Nå er ikke jeg den som klager på regn, da, for det gjør jo at snøen smelter!
Det har vært en veldig kald og lang vinter, men de to siste ukene har det vært varmegrader. Ikke mange, bare rundt to, men alt over null hjelper!
Sol har det vært lite av, og når den først er der, blir jeg så glad!

Som på min morgentur i dag. Oppe på Knabben ser jeg at det er håp, det er noe gult bak skyene.
På vei ned igjen titter sola frem mellom tretoppene. Det er bare helt herlig! Så nydelig!

Vel hjemme igjen tar jeg dette bildet. Fortsatt er det skyer, det er meldt bare litt sol i dag, men sol er sol, herlig uansett, og værmeldingen forteller at det mest sannsynlig blir sol hver dag denne uken. Sol og varmegrader! Det er mars, det er vår, hurra!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Larvik har sin bøkeskog, der har jeg aldri vært, men en dag skal jeg dit. Helst på våren, tror det vil være veldig fint. Kanskje vi en dag rett og slett skal ta oss det foreldrene mine kalte biltur?

Det er ingen bøkeskog her hvor jeg bor. Det er mest furuskog, men jeg har min lille helt spesielle skog. Hundremeterskogen. Noen kaller den Eventyrskogen, andre Trollskogen. Kjært barn har jo mange navn, og det er ikke bare jeg som fascineres av denne skogen. I dag vil jeg legge dagens morgentur dit.

Skogen ligger i et vernet område, og trær vokser vilt uten at mennesker bryter inn med skogpleie. Det første som slår meg, er de rette stammene. Her er det ikke noen furuer med rare former, det er kun staute, ranke trær, trær som står veldig tett.

Noen av trærne står der ekstra staute og stolte der de skiller seg ut blant de andre. Stammene er svært tykke, mens de fleste trærne her er ganske tynne. Det får meg til å tenke på survival of the fittest, og slik blir det vel gjerne i områder der trær ikke er plantet og skog ikke er tynnet.

Noen trær må gi tapt, det er flere trær som mister barken, og flere trær knekker og ligger på bakken. Her blir de liggende, til stor glede for småkrypene som har bolig i dem.

Trestammer fascinerer meg, for eksempel denne furustammen.
Det er også en del gran her, foruten løvtrær som bjørk, hassel, osp, or og hegg.

Bjørkestammene er de vakreste, synes jeg.
De kommer i mange variasjoner.

Noen av også med en ekstra dekor, her en bjørkestamme prydet med mose. Vakkert!

Mose er det også på steiner som ligger langs stien. Fint med det grønne, tankene går til den fine tiden som ligger foran oss nå.

Enda mer mose.

Jeg går etter hvert ut av Hundremeterskogen, jeg kan gå hjem igjen nå, men tar en tur oppom Knabben. Må jo det når jeg først har kommet så langt!

Det er mye is oppover nå, og det er helt nødvendig med skikkelige brodder- i alle fall dersom du skal være trygg.

Men det er også flere bare partier. Herlig!

Her er det en liten bekk midt i stien.

Vanligvis tar jeg alltid et bilde eller to på Knabben. I dag er det tåke, ikke noen utsikt, og jeg går ned igjen uten å ta frem mobilen. Jeg går Skjevlingen ned igjen, det er tryggere da det ikke er noe is her.

Nede ved Sankt Hans-broa er det masser av vann i bekken.
Det er vår!

Det regner under dagens morgentur, men det gjør ikke noe. Regn bidrar fil at snøen smelter, jeg er godt kledd, og blir ikke våt.
Nå skal jeg hjem til frokost – det blir godt. En fin start på dagen!

Speiling er helgens utfordring fra Margrethe, og jeg går til bildearkivet mitt for å finne bildet jeg vil dele. Dette bildet tok jeg i oktober 2014.
Jeg husker dagen veldig godt. Vi var på hytta og gikk en tur bort til Ivarsbu, turisthytta mellom Vesle og Store Stølevann. Vi grillet pølser og pølsebrød på bål, og både mamma og pappa var med på turen. Nå er de begge døde. En dag med gode minner.

I enden av Vesle Stølevann tok jeg dette bildet, og jeg syntes det var så vakkert!

Jeg husker også at dette var en søndag, og denne dagen dro vi ikke hjem før mandag morgen. Det var den første gangen vi tilbrakte søndagskvelden på hytta for så å dra hjemover i seks-tiden dagen etter. Det ble så langt fra den siste!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvordan går det med målene jeg satte meg i starten av januar?

Minst 15000 skritt hver dag
Styrketrening to ganger i uka
150 turer til Knabben i løpet året

Jeg nådde målene mine i januar, men jeg har ikke vært like flink i februar.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har trent styrketrening hver uke, men ikke to ganger. Her må det en skjerpings til.
Tror det blir lettere nå da en god venninne av meg også skal starte med styrketrening samme sted. Det skal bli hyggelig å ha noen å trene sammen med.

Jeg har gått godt over 15000 skritt nesten hver dag. Fem dager har jeg ligget litt under.

Men jeg ligger veldig godt an når det gjelder turer til Knabben!
I januar hadde jeg 27 turer, i februar også 27. Det er bra!

Mars er her, og med mars kommer nye muligheter!
Bare å heie på meg selv!

Første mars, klokka er halv åtte, det er tre plussgrader, og jeg er klar for tur. Egentlig skulle jeg ha vært på hytta, men grunnet snø, sludd og regn dro vi hjem igjen.
Den siste uken har det vært mildt, vi har hatt et par dager med flott vær og sol, ellers har det vært temmelig grått. Men det at det er mildt, gjør jo at snøen smelter, uansett sol eller ikke.

Det er bare helt nydelig å se skogbunnen igjen!

Blåveisbladene er jo der, hele året, også under snøen. Med sol og varmegrader tar det ikke lang tid før de vakre blå blomstene er her. Men sola lar visst vente på seg- i følge værmeldingene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Om et par måneder vil det være grønt her. Enn så lenge er det bare å nyte de bare kvistene.
Her nyter jeg også fuglesangen! Det er vår!

Vannet smelter, og jeg hører rennende vann mange steder denne morgenen.

Enda mer barmark, men ikke noen blåveisknopper her, heller.

Her kommer nok et vårtegn- isen som ligger i lysløypa like før Batteriet!
Piggsko er en stor fordel her!

Sist gang var det mye snø på denne benken. Nå er den borte, og det hadde vært fint å sitte her med en kopp kaffe – i sol!

Steinmuren  kommet til syne igjen!

Det er ikke mye snø igjen her nå.
Snøsmelting, noe barmark, rennende vann og fuglesang. Dette er tydelige vårtegn.
Men hva med trærne? Jeg fant jo de første gåsungene sist gang, men rødhyllen, hvordan står det til med den?

Mye av rødhyllen er blitt skåret vekk, i likhet med andre busker og trær her oppe. Dette for å gi oss bedre utsikt. Jeg finner allikevel en rødhyll, og der er det også nye skudd. Så vakre! Et skikkelig vårtegn!

Jeg går hjemover igjen, passerer et lite lønnetre. Noen av bladene fra i fjor klamrer seg fast.

Jeg tar med et siste bilde av en gren med nye skudd på. Jeg vet ikke hva slags tre dette er, men tipper det er hegg. Uansett nok et nydelug vårtegn.

Nå går vi en herlig og spennende tid i møte. Jeg gleder meg!

Sitter i sofaen
en tidlig morgenstund

Ute uler vinden,
himmelen gråter
slipper sine mange tårer
tårer som faller ned på snøen

Tårer som smelter snø
slik at våren kanskje kommer tidlig i år
Gleder meg til det blir grønt, jeg

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Inne er det bare kos
knitring fra peisovnen
levende lys

-og kaffe i godkoppen

En god dag og klem til deg fra meg

Klokka er halv tolv når vi legger ut på tur denne onsdagen. Sola skinner, og humøret er på topp. Det er også optimismen. Vi tenker å gå en lag tur med kanelbolle og kaffe som det store høydepunktet.

Vi forlater hytta til Solveig, og så er vi i gang!

Det er nykjørte løyper, flott for dem som skal gå på ski. Vi skal følge skisporet et lite stykke, og passer på at vi ikke ødelegger sporene.

Snart sier vi farvel til skiløypa og begir oss oppover til Dulpenatten. Vi går rett oppover bakken, mye mer effektivt dette enn å gå på ski. Hadde aldri gått opp her på ski, heller.

Landskapet ligger der, så vakkert og urørt.

Ikke fullt så urørt etter at vi har gått der.

Det tar ikke lang tid før vi er på toppen. Herfra er det flott utsikt mot Skrimfjella, Svarttjern i forgrunnen.

Fint  her oppe!

Trærne er dekket av snø, det er utrolig vakkert!

Turen går videre i retning Digerhaugmyra, men før vi kommer dit, vil vi ta til høyre og gå mot Øyangen.

Det er mye dyrespor her, og her er det Nøtteliten som har vært ute på tur.

Mikkel rev har vært ute på jakt,

og Helene harefrøken har vært ute og sett seg omkring.

Plutselig ser hun noen kjempesvære spor. Det er et stort pattedyr som har vært her, et pattedyr som er både planteeter og rovdyr. Et skummelt møte for en liten harefrøken!

Hun har flaks, det svære pattedyret er ikke på jakt, og Helene harefrøken kan nyte resten av dagen uten å være bekymret.

På vei ned fra Dulpenatten har vi fin utsikt mot Seterknatten.

Sola skinner fortsatt, herlig!

På vei opp mot Øyangen finner vi frem mellom trærne. På truger går det lekende lett oppover bakkene.

Vi når Øyangen, går videre forbi Fjellsetervann, og nærmer oss Grønnlibakkene.

Akkurat nå skulle vi ønske vi hadde ski. Nedover Grønnlibakkene på truger går jo ikke så veldig fort!

Ett og ett skritt nedover.
Men vi kommer oss ned, og vi treffer en hyggelig mann som forteller om kladder under skiene. Ja, kanskje like greit med truger allikevel, da!

Vi følger skiløypa nå, det er kjedelig og ensformig. Vi ser skiltet som forteller oss at det er 2,5 kilometer til Skrimkiosken, og begynner å gå litt lei.
Nytt skilt forteller oss at det er 1 km igjen og så 0,5.

Endelig er vi der.
Nydelige kanelboller og god kaffe. Kos ved bålpanna. Kjempekoselig! Veldig fint med Skrimkiosken!

Nå følger noen lange kilometer tilbake til hytta.
Turen blir nok litt lenger enn det vi hadde tenkt, men vi har ikke noe valg – tilbake må vi!

Etter fire timer og 18 000 trugeskritt er vi hjemme igjen! Godt jobbet!

Onsdagen er snart over, og resten av ferien er det meldt regn, sludd og snø. Må bare ta med de siste solbildene- det blir noen dager før vi ser sola igjen nå!

Vi drøyer den litt, turen i dag. Det er ikke så altfor fristende å forlate en varm og behagelig sofa når det ute er tåke og kald vind.
Men litt over tolv er vi klare. Med truger og staver legger vi i vei innover. Vi har tenkt oss til Høgstøle.

Helt i starten følger vi skiløypa, og vi fascineres av trærne rundt oss. De har en olivengrønn farge, og barnåler og kvister er dekket av et tynt rimlag.

Kommer vi nærmere, ser vi detaljene. Det er jo bare helt fantastisk!

Vi forlater skiløypa og går innover Grandalen. Etter en stund starter vi oppstigningen. Det er det som er så fint med truger- vi kommer frem omtrent overalt. Vi kan gå opp bratte oppoverbakker og ned steile nedoverbakker, steder der det er vanskelig å komme frem på ski.

Her er det oppoverbakkene som lett forseres!

Det er lett å gå, vi kommer oss fort fremover, og vips, så er vi oppe på Stølefjell.
Vi går innover mot Høgstøle, og må rett som der er bare stoppe og se på de vakre trærne.

Her er det gamle, tørre trær der bare skjelettet er igjen,

– og det er frodige furutrær i sin beste vinterskrud.

Vi ser ikke andre mennesker her oppe, kun hverandre, og da må vi jo ta noen bilder! Kan ikke ha bilder bare av trær, heller!
Men snart ser vi noe vi så absolutt burde ha hatt et bilde av!

Solveig får øye på noe hvitt som beveger seg i snøen. Det er en vinterkledd rype, den går inn mellom noen trær, og vi følger etter. Plutselig flyr den opp, bare få meter fra oss. Vi ser nå at den ikke er helt hvit, det er noe mørkt ytterst på vingene.
Ikke helt uventet får vi ikke tatt noe bilde. Det blir gjerne slik når vi ser noe spesielt, da fomler vi med å få opp telefonen, og så det for sent!

 Vi går videre innover fjellet, og bestemmer oss for å gå opp skaret til toppen.

Snart når vi toppen. Høgstøle ligger 752 meter over havet. Herfra har man en fantastisk utsikt, jeg kan nevne Oslofjorden, Gaustatoppen og Jonsknuten, men i dag ser vi svært lite. Faktisk ikke noe i det hele tatt!

Det blåser ganske så friskt her oppe, og det er kaldt. Sola vil så gjerne trenge igjennom, men klarer det ikke.

Jeg har en hals i rompetaska, og denne får Solveig låne.

Selv tar jeg på meg hetta, og det hjelper godt.

Vi starter på hjemoverveien, går en litt annen vei enn den vi gikk opp. Plutselig ser vi at tåka har lettet, og utsikten blir mye bedre. Vi kan etter hvert se Oslofjorden i horisonten.

Den siste etappen på dages tur går i urskogen. Området er vernet, og her er det mange gamle trær.
Ikke alle er friske og grønne, her er ett som er blitt bolig for all verdens ulike småkryp.
Et skikkelig småktryphotell, altså!

Men det er ganske så dekorativt allikevel – her en liten kvist med lav. En vakker detalj, synes jeg.

Her er et siamesisk tvillingtre. Det har hatt sine bedre dager, det også.

Turen ned urskogen er svært bratt, men vi kommer oss trygt ned. Vi sender en stor takk til trugene våre!
Tilbake på hytta ser jeg at sola fortsatt prøver å trenge igjennom, men uten å lykkes også denne gangen. Nå skal det bli godt å komme inn i en varm hytte, men jeg ville ikke ha vært turen foruten. Det er så fint å gå på truger, synes jeg, og det finere ved det er at vi kan gå akkurat hvor vi vil, i helt uberørte landskap. Det blir nok tur i morgen også!

Det er tirsdag morgen, jeg sitter her i tåkeheimen og ser så vidt hytta til Sigurd Ole og Hanne. All annen utsikt er pakket inn i et tykt lag av tåke. Trærne følger vinden, de bølger frem og tilbake. De har i løpet av natten fått et tynt lag av rim, det ser nesten ut som et dryss av melis.

Inne hos meg er det lunt og behagelig. Det knitrer i ovnen, stearinlysene er tent, og det er kaffe i koppen. Hva mer kan man ønske seg i en stille morgenstund? Jo, en bIt sjokolade, jeg har det også!

Telefonen ringer, det er Sigurd Ole, og han spør om jeg kan være så snill å tenne opp hos ham da han etter hvert kommer på hytta. Selvsagt vil jeg det. Vi tre søsknene har hytte på rekke og rad, og det er alltid den som kommer opp først, som tenner opp for de andre. I går tente jeg opp hos Solveig, i dag hos Sigurd Ole. En annen gang er det jeg som kommer til varm hytte.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

  Jeg forlater kaffekopp og innekos, tar på meg ytterklær og går bort til nabohytta. Sola er bak der et sted, men den klarer foreløpig ikke å trenge gjennom tåka.

Heldigvis har Sigurd Ole fikset labbeløype mellom hyttene slik at jeg slipper å ta på meg ski eller truger.

Tilbake på hytta tar jeg et bilde av det store furutreet vårt. Lurer på hvor gammelt det er, jeg! Det er et flott tre, stammen er tykk, og treet veldig høyt.

I dag er det altså tåke som omgir oss, men været var helt fantastisk da vi kom opp i går.  Sigurd Ole møtte oss på parkeringsplassen og fraktet både meg og alt vi hadde med oss opp til hytta. Luksus! Trenger ikke brøyte vei den siste biten når jeg har en bror med sekshjuling!

Det er veldig mye snø her, og dessverre er det meldt dårlig vær med snø og sludd denne vinterferien. Eneste trøsten er at det vil regne hjemme, og det betyr snøsmelting.

Som bildene ovenfor viser, var det altså et helt perfekt vintervær i går.

Vi måkte vekk en del snø slik at vi kom oss rundt hytta, og vi laget også en sitteplass. Dette var første gangen dette året at vi satt ute og virkelig kjente sola varme.

I dag skal Solveig og jeg på trugetur, og det blir skitur på Trond. Det blir sikkert bra selv om været er helt annerledes i dag.