Det er lys på et par teamrom, og på SFO er dagens godt i gang. Sender gode tanker til alle mine tidligere kollegaer.
Snart har jeg noen skoleelever foran meg, og da holder jeg meg på fortauet. Må jo være et godt forbilde!
Denne belysningen er bare så vakker!
Er veldig godt fornøyd med dagens morgentur – 5,9 kilometer, en og en halv time, og over 10 000 skritt! For en fin start på dagen!
Helgens utfordring er Et blikkfang. For meg er et blikkfang noe som fanger min oppmerksomhet, noe som skiller seg ut fra omgivelsene.
Siden jeg er så mye ute i skogen, vil jeg ta noe derfra.
Røde nyper på tynne, vintergrå grener.
Et skikkelig blikkfang.
Jeg pynter juletreet i midten av desember, og den første helgen i januar tar jeg vekk juletre og det meste av julepynten. Kun en lysestake og stjerna i vinduet får være med meg en stund til.
Ja, lysene på terrassen også. De får lyse opp i vintermørket ut januar.
Det er koselig med juletre og julepynt, men du så deilig det er å få stua tilbake slik den pleier å være!
Gule roser som forteller meg at våren, den kommer, den! Må bare vente litt!
Den er blitt klippet flere ganger da den vokser fort.
Mens jeg venter på våren, kan jeg altså glede meg med mine grønne planter innendørs – i tillegg til gule roser og etter hvert masser av fargerike tulipaner!
I dag skal jeg legge turen til skogen og lysløypa. For tre dager siden var det svært glatt her, men nå går det fint å gå der.
Det er kaldere i dag, minus 9, og jeg tuller et skjerf rundt deler av ansiktet der jeg går oppover veien.
Jeg går bilveien til parkeringsplassen i Solbergveien, og der tar jeg inn på lysløypa.
Jeg trenger ikke vente lenge. Plutselig komme tre rådyr byksende over lysløypa noen meter foran meg. Men hvor tror du mobilen min er? Nede i lomma, ei lomme med glidelås.
Og der er de, de tre, de står og spiser frokost. De hvite flekkene gjør at de er lett synlige.
Jeg kaster et blikk på himmelen, ser at nå er det gulfargen som dominerer, vakkert det også!
Guttene våre endte opp med å spille bandy for Solberg i ti år- og fotball for IBK like lenge. En god idrettsoppvekst og mye hygge både for barn og foreldre!
I går gikk jeg ned til elva, i dag skal jeg legge turen til kirkegården. Er sent ute i dag også, slik blir det når jeg sitter og ser julefilm til langt på natt! Denne gangen en klassiker, Pretty woman. Har sett den mange ganger, blir like rørt hver gang. En nydelig film!
Har vel ikke lov å klage på været, jeg, når jeg ser hvordan de har det i andre deler av landet…
Heldigvis er jeg godt kledd, der jeg går bortover mot skogen. Er heldig som har skogen like i nærheten!
Det er for å tenne lys på graven, det! Graven til mine kjære svigerforeldre.
I dag er det vanskelig å tenne lyset, dette skyldes vinden, men jeg får det til til slutt.
Like visste jeg den gangen at vi, nesten førti år senere, skulle bosette oss like i nærheten!
Det kommer nok til å bli sol i dag også, den bruker bare litt tid på å trenge seg igjennom skylaget.
Dagens tur ble på 5,3 kilometer. Nok en fin start på dagen!
Jeg vil noen dager fremover dele noen av mine morgenturer. Tenker at det å gå ut før frokost er en fin måte å starte dagen på – uansett hvor du bor og uansett hvor langt du vil gå.
Kanskje du lar deg inspirere?
Snøen er kommet til oss i løpet av de to siste dagene, men heldigvis er det ikke kommet så mye!
Det er kaldt når jeg går ut, minus 6. Egentlig ikke så mange kuldegrader, men stedvis er det et vinddrag, og da føles det kaldere. Klokka er allerede kvart over åtte denne morgenen- slik går det når jeg sover lenger enn vanlig.
I går var det utrolig glatt, men i dag er det veldig fint. En positiv overraskelse!
Jeg går først litt i nærområdet, og kommer ganske raskt ned til Solberg spinneri. Det er jo ikke noe spinneri der lenger, men bygningene er der fortsatt, og de er gjort om til leiligheter. Et koselig og spesielt boområde, tenker jeg!
Kanskje du tar deg en morgentur i morgen?
Slik var det i fjor. Jeg startet med å sette meg tre ulike mål, alle hadde med trening og aktivitet å gjøre. Ett av dem dreide seg om antall turer til Knabben, en topp i mitt nærmiljø. Første målet jeg satte var å ta turen opp dit 150 ganger. Allerede i april endret jeg målet og satte 300 turer som mål.
Dette gikk helt fint til og med juni. Jeg lå veldig godt an til å klare dette.
Men så kom sommeren, da var vi mest på hytta, og jeg kunne jo ikke gå til Knabben. Så kom høsten, Trond begynte å jobbe tre dager i uka, og da ble det jo enda mer tid på hytta eller andre steder.
Jeg skjønte ganske snart at jeg ikke ville kunne nå målet, og da mistet jeg motivasjonen helt. Jeg gikk ikke lenger til Knabben, og endte opp med 202 turer.
Den gamle rekorden var 150.
Nei, mål må være realistiske. Er de det, kan de være en flott drivkraft.
Nå er det nytt år, og med det nye muligheter!
Mine aktivitetsmål for 2025 er som følger:
Jeg tenker også at det er viktig å kunne glede seg over de små ting, det gjør livet så mye rikere. Jeg er ganske god på dette, men jeg jeg vil gjerne ha et ekstra fokus på dette. Det samme gjelder for det å glede andre.
Da tilføyer jeg to ting til:
Glede meg over de små ting
Glede andre
Dette kan jeg ikke kalle mål siden de ikke kan evalueres på samme måte som aktivitetsmålene. Men det er fint å sette et ekstra fokus på dette!
Du lurer kanskje på hvor det er blitt av styrketreningen…
Jeg trener fortsatt styrke, som regel to ganger i uka. Dette er ikke noe jeg gjør med stor iver, det er alltid lett å finne unnskyldninger for ikke å trene eller for å utsette treningen til senere på dagen.
Det siste året har en venninne av meg også begynt å trene styrke, og det er mye lettere når vi er to. Mer forpliktende på en måte.Vi møtes to ganger i uken, til et fast tidspunkt og tar en kopp kaffe sammen etter treningen.
Det beste av alt er å stå i dusjen etterpå, å vite at nok en styrketreningsøkt er tilbakelagt.
Jeg tenker de aller fleste kan sette seg aktivitetsmål – hvis de vil. Det er en fin måte å holde seg i aktivitet på, men husk at de må vare realistiske. Samtidig skal de være noe å strekke seg etter. Da er det bare å sette i gang!
Da ønsker jeg meg selv og dere andre lykke til!
Etter å ha opplevd en helt grønn jul kom nyttårsaften med snø. Alt ble hvitt, og skjult, under det hvite, ligger et tykt lag av hålke og lurer..
Jeg tar på meg kjettingene mine, de solide broddene, og kler meg godt før jeg legger i vei på min første tur til Knabben i 2025. Staver har jeg også med.
Det er flere alternativer for å komme seg opp, og i dag velger jeg Skjevlingen. Det viser seg at det er et dårlig valg…
Første del av turen går jeg langs bilvei, og det er skikkelig glatt når jeg begir meg oppover mot skogen. Broddene hjelper ikke noe, de grove klørne får ikke feste. Det blir litt bedre dersom jeg går helt på kanten av veien, så det blir løsningen for meg.
Men neida, det er enda verre. Det er masser av is under snøen, og broddene får ikke feste i det hele tatt. Jeg burde jo ha tenkt at det ikke var så lurt å velge denne ruten da det er veldig vått her, og ofte renner det vann i stien. Vann som nå er blitt til is.
Heldigvis har jeg stavene, og jeg prøver å gå ute i lyngen der det er mulig. Jeg kommer etter hvert opp til den lille kloppen, og nå er jeg i alle fall over halvveis i stien som skal ta meg til toppen. Jeg er fornøyd med å ha kommet så langt!
Begynner å frykte litt for hvordan jeg skal komme meg med igjen, men…
Etter mye strev er jeg oppe, godt fornøyd med egen innsats! Dette er en av de mest krevende turene jeg har hatt oppover her, men når jeg først er oppe, er det så absolutt verd strevet.
Det er ikke noen utsikt her i dag, ser bare rett ut i tåka.
Etter en og en halv time er jeg hjemme igjen, uten knall og fall. Det var en levende tur, men også deilig å få en slik start på det på det nye året!
Ute uler vinden
i mørket
Værheksa knirker på taket
i vinden
Inne sitter jeg
i varmen
Varmen fra ovnen
der veden knitrer
Levende lys i vinduet
på bord og på hylle
Deler sitt lys
og sin varme
Ute uler vinden
Glad jeg er inne, jeg
I dag blir det trugetur! Det er et tynt skarelag på snøen, men ikke tykt nok til å bære oss. Ski egner seg ikke da det er veldig hardt og flere snøfrie partier.
Men med truger på beina kommer vi frem overalt!
Vi kan omtrent rett oppover, i de bratteste bakker, og vi kan gå nedover.
Vi kan gå overalt!
Med unntak av dem vi så på isen i går, har vi ikke sett et eneste menneske. Vi har hatt besøk av kjøttmeis, granmeis og spettmeis i fuglemateren, vi har hørt og sett ravn, vi har sett en mus, men utover dette har vi ikke sett noe dyr.
Men vi har hatt mye sol i dag, vi hadde sol i går også, og det var på forhånd meldt bare skyet vær. Så ordentlig heldige har vi vært!
Fortsatt god romjul til deg fra meg!
