Vi har lenge snakket om å ta med barnebarna på overnattingstur, og endelig er dagen her. Det skal passe for alle, og været skal være bra. Alt klaffer denne dagen!

Vi bruker mye tid på pakking, det er mye som skal tas med. Hengekøyer, liggeunderlag, soveposer og telt. Mat og drikke. Førstehjelpsutstyr, kopper, tallerkener, stekepanne og bestikk, – og mye mer.

Vi henter Leon og Tilia i Hokksund, og tar en liten tur i butikken. Det er alltid noen ekstra ønsker som kan oppfylles, noe som bestemor og bestefar ikke har tenkt på.

I firetiden er vi på parkeringsplassen. Sekkene er blytunge, men heldigvis har Leon og Tilia også sekk og hjelper til å bære. Det er et stykke å gå, men denne dagen går det lekende lett, sekkene til tross. Det er tydelig at det er noen som gleder seg!

Den første leirplassen er opptatt, men det gjør ikke noe. Det er flere muligheter her!

Vi finner en fin plass, og starter riggingen.

Det tar ikke lang tid før Leon er oppe i hengekøya.

Tilia er veldig ivrig på å bade, hun tar et bad før middagen, men så er det tid for mat.

I dag skal vi teste ut pannekaker, det har vi aldri laget ute før. Pannekakerøren laget vi hjemme og helte den over i en termos.
Jeg heller litt røre over i stekepannen som vi plasserer på et gassbluss. Den første pannenkaken  blir helt mislykket, den andre også. Det blir nærmest en slags pannekakesuppe.

Men så tenker jeg at røren egentlig er litt tynn. Jeg har ristet på termosen, men nå finner jeg frem vispen jeg har tatt med. Denne gjør underverker, røren blir tykkere, og pannekakene riktig så fine!

Hadde vi planlagt litt bedre, kunne vi ha plukket blåbær, men nå får vi nøye oss med medbrakt sukker. Det smaker rett og slett himmelsk! Ser noen som går forbi laste lange blikk i vår retning- de skulle nok gjerne ha hatt en smakebit.

Etter pannekakene, som er dagens forrett, steker vi pølser. Pølser og lomper er ekte turmat!

Etter middagen er det tid for bading igjen. Tilia, den tøffeste av oss, vil gjerne at flere skal bade, og jeg tar etter hvert utfordringen. Kaller det utfordring, jeg, det er jo ikke akkurat så veldig varmt!

Det blir ikke lange svømmeturen, og etter tre korte runder er vi på vei opp på land igjen.
Må si at det er veldig forfriskende- og deilig i etterkant!

Det er nå blitt kjøligere, og etter bading er det godt å ta på seg varme klær. Tilia tar frem munnspillet, og overrasker oss med en nydelig liten låt. Snakker om å skape stemning!

Det er delvis skyet denne dagen, og innimellom kommer sola og gir en helt spesiell farge til landskapet.

Det nærmer seg leggetid. Christine og Øystein kommer og henter Tilia, og de sier de gjerne skulle ha blitt her. Kanskje vi alle kan ta en tur neste gang?

Tilia hadde med seg en lyslenke, og lar meg få beholde den. Den gir en helt spesiell stemning ved enden av hengekøya jeg skal sove i. Bildet er ikke helt klart, det er fordi jeg er i bevegelse når jeg tar det.
Der er noe helt spesielt legge seg i en hengekøye. Det er nesten som å ligge i en liten båt, å duve frem og tilbake. Føler meg som et lite barn som skal bysses i søvn.

Ligger her og ser opp på himmelen. Trærne tar noe av utsikten, men etter hvert kommer stjernene. Først ser jeg en, så to og så mange. Fantastisk. Men nå ligger mobilen langt nedi soveposen, og det blir derfor ikke noe stjernebilde.

Jeg ligger godt, men våkner noen ganger i løpet av natten. Tenker jeg burde ha tatt den varmeste soveposen, det skal jeg gjøre neste gang!

Klokka kvart over seks står jeg opp. Vi hadde sol i går kveld, nå ligger leirplassen vår i skyggen.
Vi håper vi kan brenne bål neste gang, og da velger vi kanskje en plass på den andre siden av vannet slik at vi for morgensol.

Jeg tar en liten morgentur- det er bare så fint her oppe!

Tilbake i leiren vekker jeg Trond og byr på en kopp kaffe.

Kaffe gjør godt!

Det er litt kaldt på morgenen, kun syv grader. Fint med madrass og sovepose da!

Leon sover lenge, men etter hvert er det frokost også på ham.
Han forteller at det er lenge siden han har sovet så godt!

Alle turer tar slutt, også denne.
Leon vet hva sporløs ferdsel er, så plassen ser helt urørt ut når vi forlater den. Ved plassen ved siden av oss var det noen ungdommer i natt, og vi kan konstatere at også de er opptatt av sporløs ferdsel. Bra!

Da er det bare å glede seg til neste tur!