Endelig coronafrisk! Eller nesten, i alle fall. Etter å ha ligget på sofaen eller i senga i fem dager, kjente jeg energien komme tilbake i går, og det var bare helt skjønt. Jeg merket det med en gang jeg sto opp, begynte å brette tørt tøy og rydde på gjesterommet. Dagene før hadde jeg ikke gjort noe som helst…

Det ble en veldig rolig feiring i går, og det var godt å våkne til årets første dag klokka halv åtte, helt uthvilt.

Jeg er et morgenmenneske, nyter å være helt alene på denne tiden av døgnet. Koser meg med en kopp te og et kryssord. I vinduene skinner julestjerna, og hjertene glitrer. Denne magien forsvinner når dagslyset kommer for fullt.

I dag har jeg lyst til å gå en tur ut. Jeg føler meg klar for det, men er ikke sikker på hvor god formen er. Knabben lokker, men det kan være at det blir for tøft. Men jeg kan jo prøve! 😀

Rundt elleve tar jeg på meg turtøyet, deriblant mine nye tights, og sender en tanke til Kristin og Eirik som ga meg tights til jul. De vil herved bli innviet, og jeg merker allerede nå at de blir populære i min garderobe.

Jeg tar på meg piggsko, og går ut i den fine dagen. Sola skinner, bare helt herlig!

Jeg går først på veien oppover. Det fungerer ganske så bra! Oppover og oppover, fortsatt går det bra. Jeg kommer til parkeringsplassen, og må nå ta et valg: Skal jeg ta den mest utfordrende stien til Knabben, eller skal jeg ta Kjevlingen? Eller skal jeg ikke gå til Knabben i det hele tatt?
Etter ikke å ha vært ute på en uke, er det kanskje lurest bare å gå i lysløypa. Men det er jo så kjedelig!

Jeg går for Knabben, og jeg tar den mest utfordrende stien. Det ser ikke glatt ut, og blir det veldig vanskelig oppover, får jeg heller snu eller gå bortover mot Dragomsteinen.

Snart er jeg oppe i de bratte partiene. Flabergene er dekket av snø, et skarelag som gjør at det er lett å gå oppover. Jeg får fortsatt noen hosterier, og jeg må ta en hvil her og der, men det går  egentlig overraskende greit oppover.

Noen steder er det mye is. Piggsko og staver hjelper godt, men tror jeg skal kjøpe meg skikkelige brodder i morgen. Medtallbrodder som ser ut som skikkelige ørneklør. Da vil jeg komme meg frem overalt.🤗

Isen skaper også mange fotomotiv – hvis du bare ser etter. Det er lett bare å gå forbi, men bruker du øynene, kan du se mye fint.
I det første bildet her ser jeg faktisk en fugl!

Har aldri sett lav Innhyllet i is frø, heller ikke tyttebær. Vel, ikke selve bærene da, men bladene.

Jeg kommer til partiet med tau, og er glad tauet er der akkurat nå. Det er mye lettere å komme oppover når jeg har tauet til hjelp!

Etter hvert er jeg oppe på Vesleknabben. Må alltid innom her! Like vakkert som alltid!

Jeg går videre mot Knabben, og det er temmelig glatt opp det lille skaret før jeg kommer opp på platået der jeg møter stien fra Myrabakken. Her tror jeg ikke jeg hadde klart meg uten tau! Men med tau går det som en lek!
Her oppe kommer jeg inn på en skikkelig lappeløype. Kjempefint å gå her, og også resten av veien opp til toppen!

Stolt og godt fornøyd med egen innsats står jeg på toppen og ser utover. I made it! 🤗🤗🤗

Jeg skiver meg inn i boka, og går nedover igjen.

Jeg tar stien ned til Myrabakken nedover igjen, og mesteparten av veien er det helt greit å gå. Det er også et par steder med mye is, men tauene på de stedene hjelper bra.

På vei ned igjen møter jeg et par Knabbentravere, slår av en hyggelig nyttårsprat med dem. Alltid hyggelig å møte folk på vei opp eller ned, folk som er like glad i Knabben som det jeg er!

Vel hjemme igjen setter jeg meg i godstolen, klar for nyttårshopprennet!
Kunne knapt ha hatt en bedre start på 2023- nesen helt frisk igjen og en flott tur til Knabben! 🤗

Benytter anledningen til å ønske alle et godt nytt år!♥️