Våkner til nydelig og deilig sommervær.

 går med til gresssklipping og raking. Det tar ganske lang tid da vi bruker gresstrimmer, men det veldig tilfredsstillende å se hvordan det er blitt i etterkant.

Solveig og jeg starter dagens tur i totiden. Vi går først til Ivarsbu, og det er så mange vakre blomster der vi går langs vannet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skogstorknebb

Løvetann

Jonsokblom

Tannrot

Ukjent!
Jeg vet ikke hva denne nydelige blomsten heter, kanskje du kjenner den?

Vel fremme ved Ivarsbu kan vi konstatere at vannstanden fortsatt er normal.
Vi treffer en ung mann som akkurat har tatt seg et bad, og han mener temperaturen på vannet er helt OK.

Nå skal et sies at han bader ute hele året….

Må ta med litt vannkunst – kunst under vann.

Ett til! Pollen samler seg på vannet i vannkanten.

Nå er myrullen på sitt vakreste. Så hvit, så myk!

Det er også veldig mye av den!

Turen går videre i retning Svarttjern.

Vi passerer Svarttjern,

Taraldtjern,

Fiskelaus,

-og Øyangen.

Det er mange flotte raste- og leirplasser ved disse vannene, og i dag er de aller fleste av dem opptatt. Det er mye folk ute og går, sjelden vi treffer så mange som det vi gjør i dag.

Vi tar en liten stopp ved Øyangen, og kan bekrefte at Solo er godt også uten snø!
Kvikklunsj har vi ikke, men det hadde sikkert smakt, det også!

Det er ikke noen vannliljer å se ennå, men i nærheten av Fjellsetervann ser vi denne myrputten med masser av hvite blomster. Lurer på hva de heter, jeg!

Slike steinrøyser er det mange av her på Skrim.

Myrbroer er det også mange av. Noen litt vaklete, andre perfekte som disse.

Mange stienrøyser, mange myrbroer, og masse av små tuer på denne myra!

Ved minnesteinen tar vi ned mot Fjellseterlia og  Digerhaugmyra.

Vi er nå inne på siste etappe, og her ligger det mye tømmer. Tømmerlunner minner meg om min barndom – pappa jobbet i skogen i alle år, kjørte tømmer, først med hest, dernest med traktor.Tømmerlunner og lukta er gode minner, minner om pappa.

Siste etappe går på vei, litt kjedelig det,

men snart er vi tilbake ved Vesle Stølevann.

Det er masser av vann som renner over demningen, og av og til kommer også en ørret eller to med vannet. Det har jeg opplevd en gang- en stor fin ørret som jeg drepte med soppkniven der jeg satt på berget og renset sopp!

Nå gjenstår bare bakken opp til hytta, og så er vi hjemme igjen.  Nok en fin tur!