Det er gått fem uker siden den store brannen som la halve Stenseth i ruiner. 113 boliger forsvant, og veldig mange mistet hjemmet sitt. I starten bodde de fleste på hotell, andre bodde hos venner eller familie. Nå har de fleste fått et sted å bo, mange i en liten leilighet. En av mine venninner hadde en enebolig, nå bor hun midlertidig i en leilighet på 39 kvadratmeter,

Folk er spredd over store deler av byen eller på andre steder i nærheten. Skolen har begynt, og elever som ikke bor i nærheten av skolen, blir hentet i taxi. Det er godt at de får komme tilbake til skolen og klassen de kjenner fra før. Dette gir trygghet i en ellers kaotisk tilværelse

En av mine venninner sier at det verste for henne er å ha mistet alle naboene sine. Mange av dem hadde bodd i gata i mange år, og samholdet var sterkt og godt. Nå er de spredd over alt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg leste om en syrisk familie som hadde bodd på Stenseth i et par år. De kom til Norge for elleve år siden, og først da de flyttet til Stenseth, opplevde de å få venner og gode naboer. Det var jo slik det var på Stenseth, alle kjente hverandre, i alle fall de som bodde i samme gate. Folk bodde tett, og man traff alltid folk når man gikk fra huset og bort til garasjeanlegget. Skole og fritidsaktiviteter bidro også til at folk ble kjent med hverandre.

Det er mye usikkerhet rundt forsikringsoppgjøret. Noen vil vente på at boligen deres bygges opp igjen, mens andre ikke vil tilbake. En tredje venninne av meg er fast bestemt på å flytte tilbake. Hun og mannen har kjøpt en leilighet i sentrum og vil bo der til nytt hus er på plass. Hun regner med at det vil ta alt fra to til fire år.
De som ikke vil flytte tilbake, vet ikke hva som vil skje og når de vil få et forsikringsoppgjør. Det vil vel ikke være mulig for alle å flytte tilbake heller – de kan vel neppe bygge så tett når boliger skal settes opp igjen. Da vil det jo bli færre boliger.

Vi la ettermiddagens tur til Stenseth i dag, og inntrykkene er sterke.

Her har jeg vært mange ganger, på nyttårsaftener, i bursdager eller jeg har bare stukket innom for en kopp kaffe eller venninneprat.

Biler som denne er det mange av rundt på feltet.

Det ser jo ut som en krigssone. Men tross alt, ingen ble skadet eller mistet livet, og det er det viktigste. Folk tar vare på hverandre og støtter hverandre. Skolen er rigget med ekstra voksentetthet, og det er lagt opp til at også foreldre og andre voksne kan møtes på skolen for å snakke sammen. Det er bra.

Jeg snakket med en av venninnene mine i går, og hun evner å se fremover. Hun er takknemlig for all hjelpen hun har fått, ikke minst hos Hjelperingen. Der har hun fått treningstøy, flotte joggesko og tursekk. Hun har fått klær og andre ting hun trenger. Folk som ikke har vært direkte berørt av brannen, har donert  klær og annet brannofrene trenger. Noe er brukt, og annet er helt nytt.

Avslutter innlegget med tanker til alle dem som er berørt av brannen og takknemlighet overfor alle dem som har bidratt med klær, utstyr, varme og støtte.