Når jeg går ute i naturen, oppdager jeg ofte gode fotomotiver. På dagens morgentur setter jeg fokus på portaler, naturens egne portaler.
Jeg synes dette er et nydelig bilde, med Aisha i sentrum.
Lysets portal.
Løvtrærnes portal.
Kanskje du inspireres til en tur i skogen- på jakt etter portaler?
Klokka er snart ni, og jeg er kommet hjem fra morgenens tur. Sitter nå på terrassen og nyter en kopp kaffe i sola. Det er sytten grader allerede, helt nydelig vær!
Jeg ser det ikke, vet bare at det er der.
Dette er min morgen . Hvordan er din?
Det er dag 3 på mitt gjenopptatte aktive liv, og jeg er ute på min morgentur. Sola skinner, det er 15 grader, og klokka er 07.45 når jeg går ut denne dagen. Aisha er med.
Hun er blitt lang i pelsen igjen, var nyklippet i juni.
Etter en tur i skogen går jeg ned til kirkegården. Ser at gravstedet trenger nye planter, og det skal jeg fikse senere i dag.
Fra kirkegården har jeg fin utsikt mot Drammenselva.
Jeg ser oppover elva
Det er gått fem uker siden den store brannen som la halve Stenseth i ruiner. 113 boliger forsvant, og veldig mange mistet hjemmet sitt. I starten bodde de fleste på hotell, andre bodde hos venner eller familie. Nå har de fleste fått et sted å bo, mange i en liten leilighet. En av mine venninner hadde en enebolig, nå bor hun midlertidig i en leilighet på 39 kvadratmeter,
Folk er spredd over store deler av byen eller på andre steder i nærheten. Skolen har begynt, og elever som ikke bor i nærheten av skolen, blir hentet i taxi. Det er godt at de får komme tilbake til skolen og klassen de kjenner fra før. Dette gir trygghet i en ellers kaotisk tilværelse
En av mine venninner sier at det verste for henne er å ha mistet alle naboene sine. Mange av dem hadde bodd i gata i mange år, og samholdet var sterkt og godt. Nå er de spredd over alt.
Jeg leste om en syrisk familie som hadde bodd på Stenseth i et par år. De kom til Norge for elleve år siden, og først da de flyttet til Stenseth, opplevde de å få venner og gode naboer. Det var jo slik det var på Stenseth, alle kjente hverandre, i alle fall de som bodde i samme gate. Folk bodde tett, og man traff alltid folk når man gikk fra huset og bort til garasjeanlegget. Skole og fritidsaktiviteter bidro også til at folk ble kjent med hverandre.
Det er mye usikkerhet rundt forsikringsoppgjøret. Noen vil vente på at boligen deres bygges opp igjen, mens andre ikke vil tilbake. En tredje venninne av meg er fast bestemt på å flytte tilbake. Hun og mannen har kjøpt en leilighet i sentrum og vil bo der til nytt hus er på plass. Hun regner med at det vil ta alt fra to til fire år.
De som ikke vil flytte tilbake, vet ikke hva som vil skje og når de vil få et forsikringsoppgjør. Det vil vel ikke være mulig for alle å flytte tilbake heller – de kan vel neppe bygge så tett når boliger skal settes opp igjen. Da vil det jo bli færre boliger.
Det ser jo ut som en krigssone. Men tross alt, ingen ble skadet eller mistet livet, og det er det viktigste. Folk tar vare på hverandre og støtter hverandre. Skolen er rigget med ekstra voksentetthet, og det er lagt opp til at også foreldre og andre voksne kan møtes på skolen for å snakke sammen. Det er bra.
Jeg snakket med en av venninnene mine i går, og hun evner å se fremover. Hun er takknemlig for all hjelpen hun har fått, ikke minst hos Hjelperingen. Der har hun fått treningstøy, flotte joggesko og tursekk. Hun har fått klær og andre ting hun trenger. Folk som ikke har vært direkte berørt av brannen, har donert klær og annet brannofrene trenger. Noe er brukt, og annet er helt nytt.
Avslutter innlegget med tanker til alle dem som er berørt av brannen og takknemlighet overfor alle dem som har bidratt med klær, utstyr, varme og støtte.
Hvordan tror du det gikk i går?
Jo, jeg hadde en aktiv dag, en god dag.
Først morgentur, så hagearbeid i sameiet, plenklipping og en tur med Trond på ettermiddagen.
Merkelig det med plenklipping. Det tar en og en halv time, og jeg får omtrent null uttelling på skritt. Det er nok fordi hendene mine er i ro. Jeg har tatt avstanden på GPS, og det er rundt tre og en halv kilometer. Frem og tilbake, frem og tilbake.
Men med turene ble det allikevel over 15 000 skritt, og det er en god start!
En god start!
Helgens utfordring fra Margrethe er
Sommerminne.
Årets sommerminne for meg er selvsagt bryllupet.
For et brudepar, for et bryllup!
Men det er ikke lagt ut noe bilder fra bryllupet ennå, fotografen er ikke ferdig med redigeringsarbeidet. Når det er gjort, kommer det nok noe på Facebook, men jeg kommer nok ikke til å legge ut noe her.
For meg blir det da mer generelle sommerminner. Blomster er alltid en favoritt.
Prestekrager er fine i en bukett med andre markblomster, men de er også nydelige, helt alene.
Blant sommerminner er også god mat og godt drikke.
Her servert hos gode venner, på camping ved Stavern.
Sommeren har gått fort dette året. Det har vært mye bryllup, flytting, barnepass, hagearbeid i sameiet og snekring på hytta. Men i november, da skal vi oppleve sommeren igjen, i to uker på Tenerife. Gleder meg!
Det går mot høst, og det merker jeg på dagens morgentur. Tretten grader, det er ganske kjølig, men med lange bukser og langermet overdel går det helt fint!!
Også naturen viser at det går mot høst.
Siden dette er starten på mitt mer aktive liv, må jeg jo gå opp til Batteriet.
Legger inn litt jogging og pulser stiger raskt. Det for en god følelse.
På Konnerud, der de bor, var det ikke en eneste ledig plass. Men i Solbergelva fikk de altså plass. Ikke så dumt, egentlig, da er det lett for oss å hente de dagene det er vanskelig for mamma og pappa å rekke barnehagen før den stenger. Blir sikkert fint, dette!
Vel hjemme igjen kan jeg konstatere at jeg har 6 450 skritt. En god start!
Jeg var jo så flink!
Morgentur hver dag, minst 12 000 skritt hver dag!
Slik har det ikke vært de siste månedene….
Skal starte igjen til mandagen…
Skal starte igjen neste måned…
Eller kanskje i januar???
Jeg har ikke noen god unnskyldning, heller.
12 000 skulle være mulig uansett hva dagen ellers vil inneholde.
Tror jeg starter igjen i dag, jeg
På en lørdag.
Må jo heie på meg selv!
Helgens utfordring er
Ikke tatt vare på.
Tankene går da med en gang til ei lita hytte i nærheten. Der er vel nærmere et uthus, tenker jeg, men uthus bør også tas vare på!
Jeg vet ikke hvor gammelt det er, men det har sett omtrent likedan ut de siste tyve årene. Tømmeret smuldres ytterligere opp, år for år.
