ikke noe missil ikke noen eksplosjon ikke noe truende eller skremmende ikke noe som skaper utrygghet ikke noe drepende ikke noe som har med krig å gjøre
Dette er
månen månen som lyser opp himmelen månen som gir oss vakkert måneskinn
Det er sol når jeg står opp i dag, og forventningene er store til denne dagen. Det var jo varslet mange varmegrader og mye sol.
Sola har altså stått opp, men dessverre bestemmer den seg for å ta en hvil og komme tilbake først på ettermiddagen.
Men vi, turvenninnene, vi skal ikke ta noen hvil, vi skal ut på tur! Vi møtes ved Årbogen halv elleve, tar på oss kjettingbrodder og legger i vei. Dagens første etappe går til Lauvtjern.
Der er gode labbeløyper innover i skogen. Sålen er fortsatt hard, og det er lett å gå. Kjøttmeisen holder oss med selskap, vi ser den ikke, men vi hører den. Sammen med blåmeisen er den først ute med sin sang om våren. De synger for å hevde sitt revir.
Vi ser flere spor etter høststormen Amy – i dette området brakk trær som fyrstikker. Noen trær ligger fortsatt over stier og labbeløyper. Her kan vi fint gå under.
Det er veldig tydelige årringer på flere av stokkene vi ser. På denne stokken kunne vi lett ha telt dem og funnet ut hvor gammelt treet var før det måtte gi tapt for naturkreftene og senere en motorsag.
Slik er det ikke med oss. Ingen årringer her, nei! Her er det bare ekte turglede!
Vi ser mye rart langs løypa. Her er dukker det plutselig opp et troll under en rotvelt. (Fotograf: Lisbeth)
Naturen selv har også mye å by på. Jeg fascineres av papirlav, så tynt, skjørt og veldig dekorativt.
Vi kommer også over et lite grantre med bittesmå kongler på. Vanligvis er jo grankonglene høyt oppe i treet.
Vi kommer til Lauvtjern, og her kan vi se litt blå himmel i horisonten.
Når vi snur oss og ser den andre veien, kan vi også skimte sola. Den prøver å presse seg frem mellom skyene, men foreløpig er det skyene som har overtaket.
Vi forlater Lauvtjern og går oppover mot Kobberdokk.
Her, i Øvre Eiker, er det fantastisk flotte labbeløyper. Rene autostradaen!
Det er fortsatt spor etter høststormen, og vi tenker på all den veden som ligger her! Håper den blir tatt ut før den blir ødelagt. Masse flott bjørkeved, men mest furu.
Jeg har ikke gått denne ruten til Kobberdokk før, og jeg venter på at oppoverbakkene skal komme.
Det er jo temmelig bratt når vi går opp fra Årbogensiden. Her er det en svak stigning, noen steder går det også bortover, før det kommer nye svake stigninger. Jeg venter fortsatt på ordentlige oppoverbakker når vi merkelig nok begynner å gå nedover igjen.
Så, helt plutselig er vi der! Utrolig! Ikke en eneste tung oppoverbakke! Herfra har vi en flott utsikt over Øvre Eiker.
Nå smaker det godt med mat!
Vi har tatt med ved, et bål gjør enhver tur spesiell. Skaper en helt egen stemning! (Fotograf: Lisbeth)
Etter en god rast her, starter vi på den siste etappen, tilbake til Årbogen. (Fotograf: Lisbeth)
Sola har nå vunnet over skyene, den skinner så vakkert og varmer godt. Nydelig!
Nå venter noen nedoverbakker, og vi merker det er godt å ha kjettingbrodder på beina.
Men voksne damer skal ikke bare gå, de skal også leke! Her aker Ann-Liss nedover bakkene-
og her et skikkelig stunt – i full fart mellom beina til Liv Unni! Det gikk bra!
Etter en tur på fire og en halv time, inkludert rast, er vi tilbake ved Årbogen igjen. Som alltid er vi godt fornøyd med turen og gleder oss til neste gang!
Mosen kommer frem og gir meg en herlig vårfornemmelse. En nydelig grønnfarge!
Istapper smelter,
og sola skinner! Den skinner og varmer. Påskefølelse!
Dette treet måtte gi tapt for noen år siden. Det er sikkert mye liv inni her! Det er så artig å se hvordan kjernen endrer seg hva år til år.
Etter en litt tung tur oppover er jeg snart på toppen!
Så er jeg oppe!
Herlig!
Her blåser det ganske så friskt! Godt jeg har hette på anorakken!
Nå kan jeg gå ned igjen samme vei, men jeg velger å forlenge turen ved å gå videre til Solbergfjell.
Snart kommer jeg til furua. Den kjære furua vår som klamret seg fast ytterst på fjellet her. Men så kom Amy, og furua måtte gi etter i uværet. Håper den kan klare seg videre, liggende på fjellet.
Etter en stund kommer jeg til Solbergfjell. Utsikten er fantastisk i dag. Det er så klart, og blåfargene er intense.
Samme utsikt, zoomet inn.
Jeg går kanten nedover mot Stenseth. Labbeløypa er fin, men det er noe is her og der.
Jeg har hatt god bruk for broddene mine- ville ha måttet gå mye mer forsiktig uten dem. Jeg tar dem av når jeg kommer til Stenseth, men tar den på igjen når jeg går inn i skogen igjen, like før Batteriet.
Turens tredje utsiktspunkt er Batteriet.
Like blått og fint her! Det er utrolig hvor mye en elv har å si for utsikten. Hadde det ikke vært en elv her, ville ikke utsikten ha blitt den samme.
Jeg tar lysløypa hjemover, og tankene mine går til blåveisen som snart vil dukke opp her- hvis det fine været holder seg!
Etter to og en halv time er jeg hjemme igjen. I morgen blir det ny tur- sammen med turvenninnene. Det blir fint!
Vi har hatt sol nesten hver dag på hytta denne uka, men bare noe timer om dagen. I går glimret den med sitt fravær, men i dag har vi hatt sol fra morgen til kveld.
Det er vakkert når sola skinner på Skrimfjella.
Sola gjør at snøen smelter, og dråper dannes. Fra dagens skitur.