Jeg var så aktiv før sommeren. Morgentur hver dag, minst 15 000 skritt om dagen og styrketrening to ganger i uka. Så kom sommerferien, og så sluttet Trond å jobbe. Vi dro på ferie, og vi bodde på hytta store deler av tiden. Der holdt vi på med diverse snekkerarbeider, og det ble ikke så mye tid til å gå tur… Tja, kan jeg komme på flere bortforklaringer nå? 😂
Nå skal jeg ta meg sammen. Morgentur to ganger på rad nå!
Har trent styrke også de tre siste ukene. Skal fortsette med det!
Setter meg et nytt mål nå- minst 12 000 skritt om dagen. Styrketrening to ganger i uka.
Det er litt dumt å gå ned på antall skritt, men jeg vet at dersom jeg ikke når målene, vil jeg etter hvert gi blaffen i dem.
Så kan du tenke hvorfor jeg skal ha mål i det hele tatt. Vel, det er fordi jeg selv motiveres veldig av å ha dem.
Jeg vet også at dersom jeg skal ha en god dag, dersom jeg skal være fornøyd med meg selv, må jeg være i aktivitet. Så derfor: Lykke til, Anlaug. Stå på!😃
Det er kjempefint å gå i skogen nå. Den lille isen som har ligget på vått berg i stiene, er smeltet, samtidig som frosten har begynt å sette seg i myrene.
Vi skal gå til Kjøsterudsetra og via Goliaten på vei hjem igjen. Kjempefine stier!
Synes det er så fint med slike steinrøyssr, jeg. 🤗
Vi går forbi Stormyrputten og litt senere dette nydelige tjernet som heter Lomtjern.
Vi går videre, og det tar ikke så lang tid før vi kommer til Kjøstsrudsetra. Like ved stølen ligger en stokk som sikkert har vært offer for sterkt vindvær. På stokken vokser det masser av skogskjegg.
Kjøsterudsetra. Fra Kjøsterudsetra har vi flere muligheter. Vi kan gå mot Gamledammen, mot Tverken og mot Goliaten. Vi velger Goliaten.
Like ovenfor setra går jeg er en ekstra runde. Det ser ut som om det kan være et sted der traktkantarellen trives, og det er det også. Må ta med meg litt til kveldsmaten.
Det er en koselig strekning mellom Kjøsterudsetra og Goliaten, og når vi nærmer oss Goliaten, kommer vi til denne flotte furua.
For en stamme!
Flere steder i skogen er det laget klopper, og denne er ganske ny. Jeg har iallfall ikke gått på den tidligere. Sender en takk til den/dem som gjør denne jobben for at vi alle skal komme oss tørrskodd over våre partier.
Vi går ikke ned til Goliaten denne dagen, men finner et sted ovenfor vannet der vi skal innta dagens middag.
Først må vi finne ved. Det er veldig fint å sitte nede ved Goliaten, men siden så mange gjør det, er det lite ved å finne der.
Men her er det mye, og det tar ikke lang tid før vi har samlet nok til et bål.
På dagens middagsmeny står pølser.
Pølser, lompe, sennep, ketchup og løk. Norges mest typiske turmat? Det tror jeg faktisk!
Kaffe må vi også ha. Den lager vi på gass, da er kjelen like fin og ren etterpå! Koker vi kaffe på bålet, blir kjelen veldig sotet.
Etter en kopp kaffe slukker vi bålet og starter på hjemturen.
Vi må ta en liten stopp ved Gravningen før vi går til bilen. En fin søndagstur!
Solveig og jeg pleier å ha noen fin høstturer her oppe, og det skal vi ha også i dag!
Vi starter med en selfie av søstrene sisters.
Vi er begge glad i å plukke sopp, men i dag skal vi ikke det. Har ikke med oss noe å ha sopp i en gang! Vi skal nemlig til Høgstøle, og her venter vi ikke å finne noe sopp.
Bortsett fra kjuker, da! Dem ser vi flere av, og disse er veldig lyse.
Skogskjegg er det også mye av,
Den første etappen er krevende. Det går oppover og oppover og enda mer oppover.
Men vi blir godt belønnet etter stigningene.
Snart oppe nå!
Vel oppe har vi den flotteste utsikt du kan få her oppe, i alle fall en av de fineste!
Her ser vi ned på Store Stølevann, og vi har Skrimfjella i horisonten.
Utsikten blir finere og finere, og her ser vi ned på Ivarsbu også. Etter å ha gått langs fjellkanten kommer vi etter hvert inn på sommmerløypa fra Ivarsbu og følger den til Høgstøle.
Det er ikke mye høstfarger her oppe, men myrene har fått sin flotte høstfarge.
Det er fint å gå innover her, og snart nærmer vi oss toppen.
Her er vi kommet opp! Utsikten er fantastisk denne dagen!
Vi ser Skrimfjella,
Jonsknuten,
Gaustatoppen
og Hvittingfoss med Oslofjorden i bakgrunnen.
Nå er det tid for en liten lunsj. Vi må ha vann til kaffe og finner til slutt et sted der det ikke blåser så mye.
Vi har med litt ved fra hytta, og vi finner mer i terrenget. Kaffekjerring finner vi også. Det er bare så koselig å tenne opp bål når man er på tur!
Maten smaker ekstra godt ute.
Vi sitter bare en liten stund etter at maten er spist. Det blir nemlig ganske så friskt og kaldt dersom man sitter stille.
På vei tilbake til hytta går vi i terreng der det er mye skygge. Det knaser under føttene når vi går der det er mye mose, og vi ser at vannet er frosset til is noen steder. Det blir fint mønster av slikt!
Vi håper begge at det tar lang tid før snøen kommer og at vi kan gå flere slike turer i løpet av høsten!
Det er syttende oktober og første natt med kuldegrader i dag. Vi har hatt en fantastisk uke her oppe, men merket at det ble betydelig kaldere i går kveld.
Men vi har ovn og masser av ved!
Synes alltid at sommerhalvåret går så veldig fort! Håper vi får en flott november, en november som den vi hadde i fjor. Da blir vinteren så mye kortere! Får vi i tillegg lite snø, blir det helt topp! Og du- snart er det jo vår igjen! 🤗
Trond var lærer i kroppsøving og realfag, og han hadde absolutt ikke noen snekkererfaring da han i sommer begynte på utedusjen vår.
Den ble veldig fin! Da han var ferdig med den, begynte han på en vedbinge. Her var det større utfordringer, og han har klart å bygge en fin vedbinge ved å lese seg opp og studere filmer på nettet.
Nå er vedbingen ferdig. Her skal det stables ved neste år.
I vinter vil vi oppbevare utemøbler der. Neste sommer skal han lage en større utebod der vi skal oppbevare alt av utemøbler om vinteren.
Jeg har fungert som håndlanger, har hjulpet til etter beste evne, og beisingen er det jeg som har tatt ansvaret for.
Når jeg glad for at vi er ferdig med all snekring for en stund. Alt snekkerrotet er ryddet på plass, og jeg har fått vasket resten av hytta. I morgen får vi besøk av Øystein og familien, og det gleder vi oss til! 🤗
I går var pappas bursdag, og han ville ha blitt 94. Hadde han ikke fått kreft, tror jeg nok han hadde vært her fortsatt. Pappa var veldig sprek før han ble syk. Han trivdes veldig godt i skogen, på tur både med ski og vanlige tursko. Som åttiåring kjørte han slalåm i de mest krevende bakkene – svart løype. Paradiset hans var på hytta, og ferietur til Tenerife var et av årets høydepunkt.
Han var veldig glad i barnebarna sine, og også i oldebarna. Leon sier han huske oldefar. «Han lekte med meg, han, bestemor, selv om han var veldig syk.»
Jeg savner pappa, var ei skikkelig pappajente, jeg. Han døde i 2019, men minnene har jeg med meg- hele tiden. ❤️
Jeg liker gravstøtter som denne. Her ligger mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, pappas familie. Mamma var fra Vallset, og på kirkegården der er en tilsvarende gravstøtte. Det er mye slektshistorie på kirkegårder!
Jeg er fra bygda Komnes i Kongsberg kommune. En runde rundt kirken bringer frem mange minner, minner om foreldre av mine barndomsvenner, minner om tidligere naboer som ikke lenger er her. Gode minner.
Jeg kjente de aller fleste av dem som er gravlagt her. Slik er det på små steder, der kjenner de fleste hverandre.
Høstfargene er fine nå.
Fra kirkegården kan jeg skimte gården der jeg er oppvokst. Rødt tak på et hvitt hus oppe i skogkanten.
Lågen slynger seg vakkert gjennom bygda.
Det er rart med hjemsteder. Da jeg var ung, ville jeg bare vekk, ville oppleve mye mer enn det jeg kunne oppleve i hjembygda. Nå som jeg er eldre, er jeg blitt mer og mer glad i hjembygda mi. 🤗
Jeg har en tante som bor i England, min favorittante, som jeg er veldig glad i. Hun pleier å komme hit, til hjembygda en gang i året, og da vil hun alltid gå ned til neset som du ser på det tredje bildet. Nå er hun 89, og hun gikk dit ned også i september. Neste år skal hun feire nittiårsdagen sin her, i hjembygda.
Hun ringte meg i går, hun savner broen sin, slik jeg savner pappaen min ❤️
Da er jeg klar for dagens sopptur, kanskje den siste dette året. Nydelig vær! Jeg burde jo egentlig gått opp på fjellet nå i stedet for ned i skogen, men det er jo skogen soppen er. I granskogen. Hvis det fortsatt er noe der, da. Traktkantarell er det helt sikkert, men vanlig kantarell?
Jeg går nedover, forlater bilveien og begir meg inn i ulendt terreng. Mye stein, og trær som ligger på kryss og tvers. Det blir slik når skogen skal tynnes. Tenker på hjortelusfluene også her jeg går. Trekker hetta over hodet der skogen er tettest.
Jeg går ikke langt før jeg finner de første piggsoppene.
Litt senere dukker også kantarellene opp. Nydelig!
Traktkantarell er det over alt her. De kan jeg plukke så mye jeg vil av.
Men annen sopp er det ikke mye av nå. Må nok vente til juli neste år før jeg finner mengder av kantarell og piggsopp.
Men jeg ser noe helt annet. Jeg ser flere steder gammel elgbæsj, men så kommer jeg over denne. Den er svært fersk – nesten så jeg kan kjenne varmen fra den! Men noen elg ser jeg ikke, den kan ikke være langt unna. Kanskje like greit det. Vet ikke om jeg hadde likt å møte en inni skogen her…
Jeg har nå gått rundt tre kilometer, stort sett bare nedover, og da er det bare å gå opp igjen. Ikke like fristende det! Jeg går da på bilvei, en kjedelig bilvei. Men jeg ser meg rundt her jeg går, og det er mye som fanger mitt øye. Ikke minst kunstverkene jeg skrev om i den forrige bloggposten.
Snart ser jeg enden på denne bilveien, og da venter det meg et nydelig skue. Nemlig Vesle Stølevann.
Fargene er så intense nå om høsten, myra oransjebrun og vannet så blått, så blått.
Stikker innom badeplassen, men det blir nok ikke noe bad her i dag!
Jeg renser soppen nede ved vannet.
Ikke så verst dette til å være i midten av oktober.
I tillegg kommer traktkantarellen. Den har jo sin høysesong nå!
Da blir det godt tilbehør til middagen i dag også! 🤗
Stjernene kommer virkelig frem her på hytta. Hjemme er det for mye annet lys, men her, her er det jo bare noen få hytter, og det blir det ikke mye lys av.
