I går var pappas bursdag, og han ville ha blitt 94. Hadde han ikke fått kreft, tror jeg nok han hadde vært her fortsatt.
Pappa var veldig sprek før han ble syk. Han trivdes veldig godt i skogen, på tur både med ski og vanlige tursko. Som åttiåring kjørte han slalåm i de mest krevende bakkene – svart løype.
Paradiset hans var på hytta, og ferietur til Tenerife var et av årets høydepunkt.

Han var veldig glad i barnebarna sine, og også i oldebarna. Leon sier han huske oldefar. «Han lekte med meg, han, bestemor, selv om han var veldig syk.»

Jeg savner pappa, var ei skikkelig pappajente, jeg. Han døde i 2019, men minnene har jeg med meg- hele tiden. ❤️

Jeg liker gravstøtter som denne. Her ligger mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, pappas familie. Mamma var fra Vallset, og på kirkegården der er en tilsvarende gravstøtte. Det er mye slektshistorie på kirkegårder!

Jeg er fra bygda Komnes i Kongsberg kommune.
En runde rundt kirken bringer frem mange minner, minner om foreldre av mine barndomsvenner, minner om tidligere naboer som ikke lenger er her. Gode minner.

Jeg kjente de aller fleste av dem som er gravlagt her. Slik er det på små steder, der kjenner de fleste hverandre.

Høstfargene er fine nå.

Fra kirkegården kan jeg skimte gården der jeg er oppvokst.
Rødt tak på et hvitt hus oppe i skogkanten.

Lågen slynger seg vakkert gjennom bygda.

Det er rart med hjemsteder. Da jeg var ung, ville jeg bare vekk, ville oppleve mye mer enn det jeg kunne oppleve i hjembygda. Nå som jeg er eldre, er jeg blitt mer og mer glad i hjembygda mi. 🤗

Jeg har en tante som bor i England, min favorittante, som jeg er veldig glad i. Hun pleier å komme hit, til hjembygda en gang i året, og da vil hun alltid gå ned til neset som du ser på det tredje bildet. Nå er hun 89, og hun gikk dit ned også i september. Neste år skal hun feire nittiårsdagen sin her, i hjembygda.

Hun ringte meg i går, hun savner broen sin, slik jeg savner pappaen min ❤️