Det er lørdag ettermiddag, og ute er skumringen kommet. Jeg starter forberedelsene til kveldens rakfisklag.
Det har blitt en fast tradisjon, det at vi inviterer til rakfisklag på hytta i november. I år, intet unntak! Jeg trives godt med å invitere gjester, og jeg koser meg med forberedelsene.
Bordet dekkes, og servietter brettes. Servietter må jeg alltid ha, det er liksom prikken over i’ en, det!
Jeg skjærer opp rødløk, purre og hardkokte egg.
Mandelpoteter gjøres klar til koking, og etterpå skal Trond skjære opp fisken. Lefsene tar jeg frem like før vi skal spise. Det samme gjelder for rømmen.
Vi kjøper fileter, og da er det lettvint. En gang gjorde vi en stor tabbe. Vi trodde vi hadde kjøpt fileter, men det viste seg at det bare så ut som fileter, det var flådd fisk!
Heldigvis hadde vi god tid før gjestene kom, men det ble en del jobb med å få fjernet alle beina. Kjekt med pinsett, da!
Ute tenner jeg en fakkel, og i gangen tre lykter.
Da gjenstår bare å si: Velkommen til rakfisklag!
Tror du alt går greit denne gangen?
Vi setter oss ved bordet, forsyner oss og begynner å spise. Men potetene, hvor er de?
Jeg hadde kjøpt inn små mandelpoteter, og da må man være forsiktig med kokingen. Jeg hadde kokt opp vann, og planen var at de skulle trekke i vannet en halv times tid.
Vel, dette var ikke tilstrekkelig, så nå må vi gi den et oppkok. Det blir en liten pause i måltidet, men det gjør ikke noe i hyggelig selskap!
Da er det bare for Trond og meg å glede oss til neste gang. I midten av desember blir det et nytt rakfisklag, denne gange hjemme hos oss.
