Turorientering – uten kompass

08.06.21

Det er tirsdag, og Mari og jeg er klare for vår andre turorientering. Det er nydelig turvær, og vi pakker med oss mat og drikke. Dessuten kart, penn og mobil. Da skal vi ha det vi trenger.

Vi tenker oss opp på Hoggsfjell i dag, og tar derfor bilen til Nerdammen. Er spente, begge to, dette er et nytt område for oss. Vi har gått over Tretjernsåsen flere ganger, men vi har altså ikke vært på Hoggsfjell. 

Vi studerer kartet, og finner ut at vi kan ta en sti som starter i nærheten av det vi kaller Flatdammen. Men må selvsagt ta et par bilder her før vi begynner på stien. 

Fra parkeringsplassen og bort til Flatdammen går vi på svabergene, en skikkelig autostrada! 

Flatdammen ligger der så vakker og venter på oss. Nedenfor dammen brer svabergene seg utover. Svabergene er typiske for Solbergelva. 

Vi skal krysse elva her, det er ikke så mye vann her nå, men Mari ser noe skeptisk ut! 
Er dette trygt, da? 

På den andre siden av elva finner vi lett stien som skal ta oss oppover. Det er en koselig sti som slynger seg oppover, og det er ikke på langt nær så bratt som vi hadde trodd det skulle være. 

Kartet viser at det er mye stein langs stien, og her har vi ett eksemplar. En diger koloss!
Og ei sprek dame ved siden av den! 

En av postene ligger ved en skrent, og jeg måtte bare ta et bilde her. En majestetisk skrent!

Ikke lenge etter at vi har funnet denne posten, kommer en hel gjeng mot oss. Her er det mange kjente, både fra tiden guttene våre spilte fotball i IBK, fra da Trond spilte på IBK Old Boys, fra tiden da jeg jobbet på Eknes ungdomsskole og senere på Stenseth skole. Veldig hyggelig å slå av en prat! Det viser seg at det er Røyskattlia turgruppe vi møter. De går tur hver tirsdag, og denne gangen går de fra Bjørkedokk via Aslakkane og Hoggsfjell til Marivann og senere tilbake til Bjørkedokk. En sprek gjeng, må jeg si! 

Snart er vi oppe på Hoggsfjell. Vakkert, grønt, lyst og åpent!  Det er mye fjell her også, og det er ikke vanskelig å finne et fint sted å innta lunchen. 

Før vi setter oss ned, sjekker vi at det ikke er noen hoggorm på fjellet eller der vi skal ha føttene. Det eneste som er på fjellet, er en stor mosedott. Den er våt – har ikke tørket etter den siste regnskuren. 

Vi nyter maten, og plutselig kommer det et lite vindkast som tar tak i en plastpose. Jeg reiser meg for å ta plastposten, og setter meg ned igjen- rett på mosedotten. Og hva tror du skjer? Jo, akkurat, og resultatet er at jeg blir våt i buksebaken! Godt det er så varmt, da! 
 

Etter lunch fortsetter vi jakten på postene. Post 58, 57 og 56 går helt fint! Men så stopper stien, i alle fall på kartet. Den stopper akkurat ved post 56. Jeg tenker at vi kan ta sjansen og gå i retningen vi tror vi skal, men det vil nok fort bli slik at vi må gå en del frem og tilbake. Det vil bli litt prøving og feiling. 

Det er nå jeg skulle ha hatt kompasset, tenker jeg. Har visst kompass på telefonen, men det hjelper jo ikke med kompass på telefonen- heller ikke hadde det hjulpet med et vanlig kompass. Hvorfor? Jeg husker ikke hvordan det brukes! Det er noe med en marspil, streker på kartet og streker på kompasset som skal være parallelle, og en pil som skal peke mot nord. Jeg husker også at jeg skal dreie på et hjul oppå kompasset. 
Dere som kan bruke kompass, skjønner sikkert at jeg jeg har prøvd dette før, men jeg trenger en oppfriskning! Tror jeg må skrive en huskelapp, lage en bruksanvisning til meg selv. 
Vi velger å følge stien, den som ikke lenger finnes på kartet, og med bare ren flaks finner vi to poster til. Supert! 

Vi ser også et gammelt tre på vår vei, et tre som slynger seg bortover bakken.  

Flaksen stopper her, og vi skjønner at det er best å ta de siste postene en annen gang. Da må vi ha med oss Trond eller noen andre som er godt kjent med bruk av kompass. 
 

Vi bestemmer oss for å å gå ned til Nerdammen igjen. Vi vet hvilken retning vi skal gå for å komme inn på blåstien fra Smesetra til Mellomdammen, og med appen Geoviewer, kan jeg hele tiden se hvor jeg er. Det er derfor ikke vanskelig for oss å finne frem til blåstien, og snart kommer vi til det største tjernet på Tretjernsåsen. Her har vi tatt lunchpause på tidligere turer. Skikkelig fint her! 

Vi går videre, og etter en stund er vi nede ved dammene. Her tar vi feil vei, går mot venstre i stedet for først å ta til høyre og dernest til venstre. Vi går derfor langs Nerdammen  på høyre side – i stedet for å krysse demningen mellom dammene. 
 

Jeg liker bedre å gå på den andre siden av vannet, men det er en helt grei sti også på denne siden. Men ett sted er det full stopp, i alle fall nesten. En stor og tett gran ligger over stien, men Mari og jeg klarer å komme oss igjennom. 

Hallo, Mari! Hvor er du?
Synes jeg kan skimte noe rosa inni der.,
Der kommer du, jo! 
Og der er du igjennom! Bra!

Vi når enden av vannet, og her ligger båter klare for sjøsetting.

Ved demningen møter vi tre hyggelige menn som vi slår av en prat med. En av dem eier en av hyttene her, og de to andre er på turorientering, akkurat som vi. De har tatt postene her nede, hadde tenkt seg opp på Hoggsfjell, men det blir fisking i stedet og mer turorientering en annen gang. 

Det blir en lengre, hyggelig prat, og hytteeieren kan fortelle oss at turistforeningen allikevel skal pusse opp damhytta. Den kunne vi tenke oss å leie! Tenk å nyte kvelden ute på terrassen, sitte eller ligge inne i hytta og se rett ut på vannet. Ser for meg store vinduer slik at naturen kommer nær. For en opplevelse! 
Den stygge kledningen er nå delvis fjernet, så det er tydelig at arbeidet allerede er startet opp. 
 

På den andre siden av vannet treffer vi enda en mann med tilknytning til Nerdammen. Han forteller at familien hans hadde en hytte her, og at han bodde her sammen med moren sin fra påske til høsten i flere år. 
Nå er det broren hans som har tatt over hytta. Vi ser bort på hytta hans, og vi ser at folk har slått seg ned nesten helt inntil hytta. Litt for nært, tenker jeg. Vel, må innrømme at også jeg gikk litt nær en gang. Da skulle jeg ta bildet av det flotte annekset, bygget av treverk og naturstein. Et slikt anneks kunne jeg tenke meg på hytta også! 

Vi treffer igjen Røyskattlia turgruppe, de er på vei ned igjen etter å ha spist lunch ved Marivann.

Vel hjemme igjen kommer dagens regnskyll, og vi kan se tilbake på en tur der vi har jaktet poster og truffet mange hyggelige mennesker! Takk for alle hyggelige møter i dag! 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg