Solskinnstur i flotte høstfarger

05.10.20
Jeg starter hjemmefra klokka halv elleve, skal møte Mari klokka elleve. Å kunne gå ut i solskinn er en ren nytelse etter dager med regn. Det er tydelig at vinden har bidratt til at trærne mister bladene sine, men det gir jo en fin farge til bakken, i alle fall for en stund. Det er også løvtrær som forsatt pryder naturen i gult, oransje og rødt, og det er forsatt trær der en stor del av bladene er grønne.

Mari og jeg skal ta en lengre tur i dag siden været er så bra. Vi tenker litt på hjortelusfluer og elgjakt, og tenker vi kan lage følgende marsjrop: «Vi er bare to damer, vi er ikke rådyr, hjort eller elg, så det er ikke noen vits i å komme nær oss!» Det blir jo litt teit å rope dette, men Mari har hørt at det hjelper med parfyme. Vi bruker parfyme begge to, så da holder vi vel hjortelusflua på avstand, i alle fall. Hvordan elgjegere reagerer på parfyme, vet ikke vi!

Vi går først mye oppover, i retning Lampetjern. Det er ganske tungt, vi går i ett, men når vi kommer til et tre som har falt over stien, tar vi en liten pust i bakken. Vi møter her ei dame som også er ute på tur. Vi snakker litt om fottøy, at det kanskje er en av de siste turene med joggesko. Vel, jeg har fjellstøvler, mens de andre har joggesko. Det er lettere å gå med joggesko, men jeg tenker at det er best med fjellstøvler i dag da de har en bedre gripeevne. Det kan jo være glatt siden det har regnet så mye.

Etter den lille pustepausen går vi videre, veien er fin å gå på, og snart er vi på Lampetjern.

Lurer på hvorfor det heter Lampetjern, jeg. En rask googling forteller meg at det skal være en stor bestand av ørret og abbor her, men det står ikke noe om lamper. Hadde vannet vært omkranset av lamper, hadde jo navnet passet veldig bra, men jeg ser ikke en eneste lampe her, heller.
Ved enden av Lampetjern, har vi to valg. Vi kan ta bilveien til Solbergvann, eller vi kan gå en sti som et alternativ til bilveien. Den vil ta oss inn på veien igjen ved Eknessetra. Jeg har gått stien et par ganger tidligere, husker ikke noe særlig av det, men jeg mener at vi er over de verste stigningene. Dette forteller jeg Mari, sier jeg tror stien bare har en svak stigning, men det har jo også veien.

Vi synes begge det er kjedelig med bilvei, og bestemmer oss for stien. Akkurat det valget er kanskje ikke helt lurt. Det viser seg at det er mye stigning, vi går oppover og oppover, vi passerer en koselig liten hytte, men etter hvert flater det heldigvis ut.

Et flatere terreng er lettere, men et flatere terreng og etter hvert også nedoverbakker betyr også at det blir veldig vått der vi skal gå. Det er akkurat som om det renner en bekk i stien, og et sted dukker det opp et lite tjern som ikke finnes på kartet. Et nylaget tjern, for å si det sånn. Da kan dere jo tenke dere hvordan det går med Maris joggesko. Først blir den ene skoen helt vår, og etter en stund blir den andre like våt. Jeg sier til henne at det er jo fint, nå kan hun jo gå overalt! Hun kan jo gå i vanndammer og myrer, våt er hun jo allerede!

Vi følger bilveien fra Eknessetra til Solbergvann, og da går det fort. Det er jo mye lettere å gå på bilvei, men det er kjedelig, da.

Like før vi kommer til Solbergvann ser vi at himmelen har endret karakter. Det ser ikke lenger ut som om dette bare skal være en solskinnsdag. Vi satser på de mørke skyene vil gå foran oss – og fortere enn oss.

Ved Solbergvann finner vi oss en fin plass nede ved vannet. Jeg tar frem gassboks og utstyret som hører til, og snart kan vi kose oss med kaffe til lunchen. Dette er førte gang Mari er her, og i likhet med meg tenker hun det kunne ha vært fint å ha en hytte her. Men aller helst ville vi ha hatt en hytte i nærheten av Nerdammen.

Nerdammen er vårt siste turmål i dag, og vi tar veien mellom vannene. Vi kunne ha gått opp i høyden igjen, via Tretjernsåsen, men vi er enige om at vi har hatt nok av stigning idag. På veien møter vi en hyggelig elgjeger. Vi spør om vi forstyrrer i jakta, men han sier at det må være greit at folk går tur også når det er jakt. Han ber oss imidlertid overse hunden dersom den skulle komme bort til oss, og det vil vi gjøre. Jeg tenker da på elghunden Trond og jeg møtte i høstferien, den slo følge med oss, og vi ga den i tillegg mat da vi tok lunch…

Snart tar vi av veien og går ned til Solbergsetra. Nedenfor den skal vi krysse bekken, og den er blitt til en stri elv siden sist vi gikk her. Mari er ikke helt trygg her, men vi kommer oss over. Det er jo en liten bro her, men Mari kunne jo egentlig bare ha gått rett ut i elva, hun, våt som hun er allerede!

Det er vått å gå i terrenget mot Mellomdammen, også her er det som om det renner en elv i stien. Snart er vi nede ved demningen, og vi lar oss fascinere av vannet som fosser ned fra demningen. Hadde vi hatt med oss et håndkle, hadde det vært veldig gøy med en aldri så liten spabehandling her. Vi kunne ha gjort det uten håndkle også, men etter å ha tenkt oss om, tar vi fornuften fangen og går opp på stien igjen.

Det er bare så vakkert her. I dag er vannet blikk stille, og vi ser et par vak i vannflaten. Vi snakker om muligheten av å ta en hengekøyetur hit, men da må vi slå oss ned i nærheten av parkringsplassen. Vi ville måtte ta med oss ganske mye, og da er det godt å slippe å gå særlig langt. Lurer på om det blir noe av, det hadde vært skikkelig gøy, men vi vil ikke ta en slik tur i regnvær, så da må i nok vente en stund….

Vi går forbi stedet der Jeger-og fiskerforeningen hadde sin hytte. Nå er kun uthuset igjen her, samt grunnmuren. Jeg tror Turistforeningen har tenkt å sette opp en selvbetjent hytte her- det hadde vært kjempefint om det ble virkelighet!
Restene av hytta som var her ligger nå nede ved parkeringsplassen, klar for bortkjøring.

Som alltid må jeg ta et par bildet av Nerdammen, og jeg tar også med et bilde av det flotte annekset som ligger like ved vannet. Det er så fint! Et slikt anneks kunne jeg tenke meg på hytta vår også!

Det er som tidligere nevnt vått i terrenget, og jeg tar med et bilde for å vise hvor vanskelig det kan være å ta seg frem noen steder. Bildet er tatt fra stien langs Nerdammen.

Nå starter nest siste etappe av turen, og etter å ha passert «hytta» til Jeger- og fiskerforeningen, følger vi veien fra Nerdammen og ned til bygda. Vi tar en avstikker bortom Solbergelva som renner parallelt med bileveien et stykke. Den er vill og vakker nå.

Ved den nederste parkeringsplassen tar vi til høyre og tar lysløypa tilbake til Bergås terrasse. De grå skyene går ikke lenger foran oss, nå er de rett over oss, men det har tross alt vært opphold helt til nå!