18.01.21
Klokka er halv ett, og først nå går jeg ut på dagens tur. Det er mildt og godt, nesten vårstemning, og det kjempefint for meg, vårjente som jeg er. Eller vårdame, vårkvinne. Kan vel ikke kalle meg jente lenger!
På vei opp til lysløypa går jeg forbi flere flotte bjørker. Bjørkestammer er veldig vakre, synes jeg, og slike store bjørker rager majestetisk mot himmelen blant furutrærne.
Jeg går opp i lysløypa, det er hardt og isete, men med piggsko går det bra! Jeg går et par kilometer i retning Drammen før jeg tar av og følger stien som går til Marivann og Kamstrupløypa.
Her er det mye is, men det er også stedvis nesten bart. Det siste liker jeg!
Etter en stund tar jeg av fra hovedstien, jeg følger en sti som går opp til høyre. Jeg slipper da å gå innom skytebanen. Det går fint å gå her også. Det er flere som har gått her, og underlaget er hardt. Kjempebra!
Tenker det er kjempefint om flest mulig går i stiene også når snøen kommer slik at vi holder dem farbare også om vinteren. Fint for oss som ikke liker å gå på ski!
Her går jeg gjennom et hogstfelt, og nye furuer er på vei opp. Husker jeg plantet skog da jeg var i starten av tenårene, og pappa sa jeg skulle plante de nye trærne i nærheten av de gamle stubbene. Det ville gi gode vekstforhold.
Det er ikke ut som om dette er noe plantefelt, akkurat. De små furutrærne ser ut til ha frødd seg selv, men jeg går forbi et lite tre som ser ut til å trives godt like ved en gammel stubbe.
Jeg koser meg her jeg går oppover. Legger merke til små ting som gjør meg glad- en liten furukongle, grønne tyttebærblad og en liten kvist med lav.
Snur jeg meg, ser jeg at jeg har en fin utsikt mot Mjøndalen. Langt der borte i horisonten mener jeg jeg også ser Skrimfjella.
Like før jeg kommer opp til bilveien som går ned til Lunneplassen, treffer jeg en hyggelig dame. Hun kommer også fra lysløypa, men har tatt en annen sti og kommer nå inn fra høyre. Hun har spørsmål rundt ruter til Hoggsfjell, og jeg sier jeg gjerne kan gå sammen med henne en dag. Tilbudet står fortsatt ved lag, det er bare å si fra!
Snart er jeg oppe ved veien, og går denne til enden, til Ulverudbakk. Det er bare så koselig å komme hit, se den gamle kransen og lese de oppmuntrende ordene.
Men jeg skal videre oppover, og går inn på stien som tar meg via Glabakk mot Marivann.
Det er fint og lett å gå også her!
Etter hvert kommer jeg til den lille steinrøysa, ei røys som forteller meg at det har vært folk her før og at jeg er på rett vei. En fin oppmuntring til alle som er på vei oppover!
Og så, så er jeg oppe, på Glabakk. Bare navnet gjør meg glad! Alle må vel være glad og smile når de kommer hit!
Jeg må ta noen bilder før jeg fortsetter. Det er så pent med den gule himmelranden langt der borte. Også det gjør meg glad! Men jeg snur meg igjen og går videre mot Marivann.
Jeg passerer enda en liten steinrøys,og nå er det flatt innover helt til jeg møter skiløypa som går til Tverken. Det er litt mer snø her oppe, men mye er det ikke.
Jeg kommer inn på skiløypa, går først i retning Nerdammen. Jeg kommer til hytta som ligger alene like ved stien /skiløypa, og jeg ser at noen har tråkket opp stien også i retning Goliaten. Kanskje jeg kan gå dit en annen dag?
Jeg tar stien og skiløypa som går i retning Vrangen. Skilting til Marivann er en mangelvare her, ikke lett å vite hvor man skal gå dersom man ikke er kjent.
Jeg følger nå skiløypa mot Vrangen. Har tenkt meg ned til Marivann, og tar av et sted der jeg kan gå i trugespor ned mot ei hytte og vannet. Her kommer jeg inn på stien som tar meg langs vannet.
Det er så fint å se tørt gress, å se at det er lite snø i stien. Jeg er jo klar for våren, jeg!
Jeg må ta et bilde av sittegruppen nede ved vannet, og tankene mine går da til Mari som nå er på Grand Canaria. Her satt vi en gang, og Mari kan vel ikke sitte noe bedre sted enn ved Mariavann?
Tar også et siste bilde av Marivann for denne gang før jeg går via Vesle Marivann og bort til Nerdammen.
Her kommer jeg forbi den nye turisthytta. Skikkelig stilig er den! Det er ikke lov å gå helt bort til en ennå (anleggsområde), men jeg får tatt noen biler. Kan tenke meg denne blir populær!
Jeg tar et bilde av Nerdammen før jeg begynner på veien nedover.
Jeg må ta en liten stopp på parkeringsplassen ved Damhaugen. Klokka er nå snart tre, og sola er snart på vei ned. Jeg blir aldri lei av å se soloppganger og solnedganger!
På vei nedover er det dannet is der vann har rent nedover bergpartier. Fint det også!
Etter omtrent tre timer er jeg hjemme igjen, En kjempefin tur er over, og jeg kan bare anbefale alle å komme seg opp i skogen. Det er bare så herlig å være ute i naturen, en ren nytelse.
Ta på deg poggsko, og prøv du også!
Hvis du kunne tenke deg å gå denne turen, kan jeg fortelle at den er på 12 kilometer. Den kan gjøres kortere dersom du parkerer på Solbergveien parkering eller på Lunneplassen.
