I dag skal jeg legge turen til skogen og lysløypa. For tre dager siden var det svært glatt her, men nå går det fint å gå der.

Sola er ikke oppe nå, men det ser ut til at vi har en nydelig dag foran oss.

Himmelens farger endres hele tiden, og nå er det rødfargen som dominerer.
Det er kaldere i dag, minus 9, og jeg tuller et skjerf rundt deler av ansiktet der jeg går oppover veien.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg går bilveien til parkeringsplassen i Solbergveien, og der tar jeg inn på lysløypa.

Som du ser, er jeg sent ute i dag også. Klokka er omtrent kvart på ni når jeg er kommet hit. Ikke så dumt det, for dette er tiden da rådyrene beveger seg oppover i skogen igjen om morgenen. Kanskje ser jeg dem?

Jeg trenger ikke vente lenge. Plutselig komme tre rådyr byksende over lysløypa noen meter foran meg. Men hvor tror du mobilen min er? Nede i lomma, ei lomme med glidelås.

Jeg tar av meg vottene, fikler selvsagt med glidelåsen, og er altfor sen til å få tatt noe godt bilde av dem. Rekker bakparten til det siste av dem der de løper oppover i skogen.

Jeg venter litt, og ser meg omkring. Kanskje vil jeg se dem igjen?
Og der er de, de tre, de står og spiser frokost. De hvite flekkene gjør at de er lett synlige.

Snart går de videre oppover, og jeg fortsetter min morgentur. Snøen knirker når jeg tråkker i den, det er slik det er når det er kaldt som i dag, men allikevel hører jeg en ny lyd. En hakkespett! Jeg ser meg omkring, foran meg er det en lysstolpe, og jeg skjønner at det er der den befinner seg.

Det er  en flaggspett, tror jeg. Lurer på hvorfor den hakker i lysstolpen? Den lager vel ikke reir der?

Etter godt og vel to kilometer er jeg kommet ned til bebyggelsen igjen, men jeg kan ikke gå hjem allerede nå!
Jeg kaster et blikk på himmelen, ser at nå er det gulfargen som dominerer, vakkert det også!

Jeg tar en gang- og sykkelvei nedover mot barnehagen.

Grinde barnehage – her tilbrakte guttene våre de tidligste barneårene. Det var takket være denne barnehagen og kameratene de hadde der, som gjorde at bandyinteressen ble vekket. Vi bodde jo i Krokstadelva, og der er det ikke noe bandymiljø.
Guttene våre endte opp med å spille bandy for Solberg i ti år- og fotball for IBK like lenge. En god idrettsoppvekst og mye hygge både for barn og foreldre!

Vakker himmel!

Jeg går ned til Øllinga, og like før jeg kommer til Tunvollveien, kommer jeg til den spesielle furua som jeg husker fra tidlig åttitallet. Da flyttet mine svigerforeldre til Bergveien, og vi gikk forbi denne da vi gikk tur.  Det er over førti år siden jeg så denne for første gang. Lurer på hvor gammel den er, jeg!

I en hage i Tunvollveien står denne nydelige madonnaen. Måtte bare ta et bilde av henne!

Dagens morgentur er over, litt over en time og litt over fire kilometer denne gangen. En fin dag ønsker jeg deg!