Jeg har vært veldig opptatt den siste tiden, men nå skal også jeg ta for meg Frodiths vinterlige utfordringer. Den første er vinterklær.
For meg er det ullundertøy, ullsokker, vindtett jakke med hette og vindtette bukser, skikkelige votter, buff eller skjerf, og et varmt pannebånd. Hvis snøvær, også caps.
Helgens utfordring fra Margrethe er I kryss.
Tankene går først til kryssord, men det er ikke særlig spennende.
Tankene går fort videre til en vinter for noen år siden.
Denne dagen gikk vi for meg en ukjent løype.
Når du går på steder du ikke er kjent, skjer det selvsagt at noen nedoverbakker kommer litt brått på. De kan også være brattere og lengre enn det du er forberedt på, brattere og lengre enn dem du vanligvis ville ha valgt å sette utfor.
Denne dagen skulle jeg oppleve akkurat det. Vi hadde vært på Styggemann, veldig bratt ned derfra, men det visste jeg jo om og hadde tatt av meg skiene og gått på beina i de verste nedoverbakkene. Nå skulle vi kjøre ned til Krokvann. Nede ved Krokvann sitter det om vinteren mange mennesker og koser seg i sola. Det er et naturlig sted å tenne bål og ta en rast. Slik var det også denne dagen.
De som sitter der, har god utsikt til skiløypa, og det er nok mange som har opplevd god underholdning ved bare å sitte her. Underholdning skulle de få også denne dagen!
Snart skulle det komme ei dame nedover, i full fart, og dama, det var meg. Jeg husker det veldig godt, husker hvor redd jeg var, klarte ikke verken å stoppe eller å kjøre til siden. Det gikk bare så utrolig fort. Jeg fikk øye på dem som satt nede ved vannet, og tenkte bare at jeg ikke måtte dette, at jeg måtte holde meg på beina.
Men så gikk skia i kryss, og du kan jo tenke deg hva som så skjedde. Jeg tror jeg stupte fremover, for ut av løypa og ned i nysnøen. Jeg sier ned i snøen. Jeg hadde nemlig inntrykk av at jeg omtrent forsvant der nede i snøen.
Heldigvis var jeg like hel, fikk bare en strekk i låret, men det merket jeg ikke før om kvelden.
Jeg hadde snø overalt – i ansiktet og i håret, oppunder anorakken og under genseren. Lua lå gjemt i snøen et sted, det samme gjaldt saftflaska som jeg hadde i rumpetaska.
Jeg brukte ikke noe tid på å lete etter lue eller saftflaske, kom meg bare på beina igjen, og kjørte forsiktig det som var igjen av nedoverbakken. Jeg så rett ned, lot som ingenting, og gikk bare forbi dem som satt der.
Det var ingen som lo da jeg gikk forbi dem, bare noen som spurte om det gikk bra. Vet med meg selv at jeg hadde fått meg en god latter dersom jeg hadde sett meg selv den dagen! Tror de fleste ville le når de ser noe sånt, iallfall når de ser at det går bra. Det er jo underholdende!
Til dem som måtte lure- det er sjelden jeg går på ski lenger. Jeg liker ikke utforbakker, ikke oppoverbakker heller, og da kan jeg jo like godt la være. Nei, for meg er det truger som er tingen. Med dem kommer jeg meg frem overalt, og jeg bestemmer farten selv. Trygt og godt!
I natt våknet jeg av sterke vindkast og uling utenfor vinduene. Det må ha vært ganske så heftig siden vi sjelden hører noe gjennom vinduene. Jeg kikket ut og så at det også hadde snødd litt.
Det er kommet rundt fem cm med snø. Borte er den deilige grønne marka vi hadde i går. Men- jeg må bare godta det, det er jo tross alt vinter.
Aisha har fått nytt dekken til jul, det går fargemessig nesten i ett med pelsen hennes. Godt og varmt for henne!
Aishas ører vrenges, og jeg må holde på hetta mi slik at den ikke blåser av. Det er bare seks minusgrader, men det oppleves kaldere under disse vindkastene.
Vi går ikke så veldig langt denne morgenen, bare rundt tre kilometer. Etter å ha tilbakelagt dagens morgentur er det godt å komme inn i varmen. Men uansett vær- en fin start på dagen!
Hei!
Godt nytt år til deg! Jeg skrev i forrige innlegg at jeg skal gjøre det jeg kan for å lage meg et godt år. Er blitt inspirert av Mette som ofte oppfordrer oss til å lage oss en god dag. Tenker det er veldig fint, det å lage seg en god dag som igjen blir et godt år. Det er ikke bare andre som skal gjøre dagen min god, jeg har faktisk et ansvar selv også.
Hva er så en god dag eller et godt år for meg?
Det er en dag eller et år fylt av fysisk aktivitet og turer i skog og mark. Noen dager kan det være litt tungt å komme seg ut, men når jeg først er ute, er det bare helt herlig. Angrer aldri på at jeg har tatt på meg turtøy og kommet meg ut!
Naturen gir meg så mye. Stor glede, gode opplevelser, uten at det koster noe som helst. Den har mye å gi oss, bare vi er åpne for å ta imot det den tilbyr. Det kan være grønn mose, en flott bjørkestamme, et vakkert vann, en sildrende bekk, et ekorn eller et rådyr, en svarttrost som synger, eller en kantarell som frister med sin gule farge.
Jeg bøyer meg ned for å ta en selfie av meg og turkameraten min, Aisha, men hun skjønner ikke hva jeg prøver å få til. Det må derfor to bilder til, ett av meg-
For å komme opp til Nerdammen, kan vi gå bilvei, men vi kan også gå på ulike stier hele eller deler av strekningen. I dag går vi mye på stier oppover, og bilveien ned igjen.
Det er mange som er kommet hit i dag, noen går på skøyter, andre går eller sykler. Det er kanskje mange som tenker at de må trimme litt etter alt som den siste tiden er inntatt av mat og godt drikke.
Jeg tenker også slik- tenker også at det skal blir fint med hverdager og hverdagskost igjen!
Etter to og en halv time er vi i hjemme igjen, og kan se tilbake på nok en fin tur! En god start på 2026!
Et nytt år har begynt, og jeg ønsker det velkommen!
Synes det passer som illustrasjon for mine ønsker for 2026.
Jeg ønsker en fredelig verden, en harmonisk verden der alle kan leve godt i trygge og fredelige omgivelser.
Tenk på alle ressursene, økonomiske og menneskelige, som brukes på krig og forsvar! Tenk om alle de ressursene kunne ha blitt brukt på å skape en god verden med nok mat, et godt helsetilbud, skole, utdanning og arbeid til alle. ❤️
Jeg har selvsagt ønsker også på det personlige plan. Jeg ønsker alt godt for min familie, og det nye året vil gi oss et fjerde barnebarn, samt et bryllup i juli. Vi gleder oss!
Avslutningsvis ønsker jeg deg som leser dette et godt nytt år! Jeg skal gjøre det jeg kan for å lage et godt nytt år for meg selv og dem jeg er glad i. 🤗
Klokka er bare litt over syv. Ute er det helt mørkt- med unntak av alle stjernene som pryder himmelen med sine unike mønstre.
Inne lar jeg lysene være slukket.
Det er bare jeg som er oppe, og jeg nyter denne magiske morgenstunden.
Det er helt stille, hører kun knitringen fra ovnen.
Livet er godt!
I dag reiser vi hjem, og det vil gå noen uker før jeg igjen vil kunne nyte dette. Stearinlysene har jeg hjemme også, men ikke ovnen og den varmen og knitringen den gir.
Livet er godt også hjemme, men bare litt annerledes.
Har du tenkt over hvilken stor forskjell et lite bål gjør? En tur uten bål er ikke det samme som en tur med bål. Ikke for meg, i alle fall.
gir lys og varme
skaper stemning
skaper fellesskap og samhørighet
Et bål skaper minner og gjør turen helt spesiell
Her inntok vi dagens lunsj og grillet pølser på bål.
Så vi får nyte bålene nå mens vi kan! Selv om det ikke er snø nå, er det liten fare for skogbrann. Men uansett – det er viktig å sørge for at det er trygt å forlate det. Sørg for at det er slukket før du går videre- eller gi det videre til andre som kommer etter deg! 🤗
Jul hjemme og jul på hytta er to ulike verdener for meg. Det er to ulike stiler, en stil i en moderne leilighet og en stil på ei gammel tømmerhytte. Jeg er glad for at jeg kan ha begge deler.
Du ser et grønt, kunstig juletre. Også her er det mye hvitt, men også sølv. Noen kuler er også røde. Røde glasskuler.
En grønnkledde alv har også fått sin plass der.
Som du ser, er det mye hvitt og grønt hjemme hos meg. Det er nesten ikke noe rødt- med unntak av
Men hvordan er det på hytta?
Det er ikke noen svibler her, heller ikke noen amaryllis. Men det er en blomsterbukett på bordet.
Så som du ser, har jeg to ulike juleverdener, en hjemme og en på hytta. Heldige meg! ❤️
Nydelig vær, et par plussgrader og sol – det er status når vi går ut på dagens tur. Målet er Høgstøle, men vi skal legge første del utenom turistløypa.
Men vI ser spor etter elg, så da er det jo håp!
Dette tjernet er det pappa eller mamma som har navngitt. Aagot og Bjørn Vigner fra Horten, hadde hytte ved Vettestadsetra, og i påsken pleide vi å møte dem her. Da hadde vi gått fra Deilsvann, et godt stykke med masser av oppoverbakker.
Vi hadde en liten leirplass ved enden av vannet, her var det lunt og vi tente alltid bål her. Jeg har mange gode minner om dem og hundene deres.
Aagot og Bjørn, eller Vigners som vi kalte dem, fikk ikke noen barn, men de har iallfall fått et vann oppkalt etter seg!
Her – Oslofjorden i horisonten.
Det blåser heftig her oppe nå, så oppholdet blir av kort varighet.
Etter tre dager med koselig familieliv og juleselskap er det fint å kunne være her igjen! Vi kom opp i ettermiddag, til tre plussgrader ute og inne. Det er ikke så mye som en snøflekk her, og det er is på vannet. Fin skøyteis.
Det har skjedd flere ganger at det ikke er mye snø her på denne tiden, men helt snøfritt kan jeg ikke huske det har vært.
Omgivelsene er vakre, fylt av ro og stillhet. Den eneste lyden vi av og til hører, er det isen som lager. Akkurat det høres ut som skikkelige tordenbrak. Ellers er det helt stille.
Hadde nok ikke brukt lange tiden til Styggemann, da!
For deg som ikke er kjent- Styggemann er den høyeste av toppene du ser i horisonten her, 872 moh. Et populære turmål.
Himmelen får en mer lilla farge når vi nærmer oss hytta igjen. Månen er på vei opp, men det blir nok ikke noen fullmåne mens vi er her denne gangen!
Vi er så glade for at vi har ei hytte å dra til, og gleder oss til å være her noen dager. I morgen blir det tur til Høgstøle, tenker jeg. Alternativ rute blir det nok- med frosne myrer kan vi gå overalt!
Håper du også får noen fine romjulsdager- hvor enn du måtte være! 🤗
