Etter en helsløv start på dagen tar jeg tak i meg selv, trekker i treningstøy og begir meg ut på tur. Heldigvis regner det ikke lenger, det er skyet og rundt fem pluss.
Og jeg- jeg er veldig fornøyd med meg selv for at jeg klarte å løsrive meg fra sofaen!
I lysløypa er det is, men jeg har piggsko, så det går greit. Savner Aisha, men hun er på Konnerud og skal være der til midten av mars.
Deilig å se at snøen forsvinner!
Jeg hadde tenkt å gå til Knabben, men bestemmer meg for å gå til Nerdammen i stedet. Det er sånn cirka en kilometer bortover, fire kilometer oppover, fire kilometer nedover og en kilometer bortover til slutt. På denne tiden av året går jeg bilveien, men når snøen er borte, kan jeg gå stier store deler av strekningen.
Alltid godt å komme hit, her er jeg ferdig med de verste stigningene.
Og her, her ser jeg slutten på oppoverbakkene!
Ikke lenger etterpå er jeg her. Oppe! ! Helt nydelig å komme hit! Det er grått her også, gleder meg til isen er borte, jeg!
Jeg går bortover mot Damhytta. Går ikke helt bort da det kan være at noen er der. Denne hytta leies ut nesten hver dag, det er veldig populært å tilbringe et døgn eller flere her.
Jeg går tilbake og bestemmer meg for å gå på nedsiden og se på vannet som fosser over demningen.
Det er ikke mye is igjen her nå.
Rene kunstverket, dette!
På vei ned igjen ser jeg sola en liten stund, kanskje så lenger som tre minutter!
Etter omtrent to timer er jeg hjemme igjen.
Screenshot
I skrivende stund viser appen at jeg har gått 13 581 skritt. Hadde jeg blir sittende i sofaen, hadde jeg ikke hatt 1000 en gang! «Godt jobbet!» sier jeg til meg selv. 🤗
En heksekost er altså ikke et reir, men det er en misdannelse på løvtrær, oftest på bjørk som her. Misdannelsen på bjørketrær skyldes vanligvis et soppangrep, mens heksekost på f.eks epletrær skyldes ofte bakterier.
Et angrep på epletrær vil skade avlingene- eplene blir små og er uspiselige.
Gran- og furutrær kan også angripes, men det er sjelden.
Det er sjelden en heksekost tar livet av et stort tre, men det kan svekke det over tid.
Når jeg lager glutenfrie knekkebrød, erstatter jeg sammalt mel med glutenfritt mel, grov mix. Jeg bruker også glutenfrie havregryn. Vanligvis kjøper jeg alt glutenfritt i Sverige, men nå var jeg altså tom for havregryn. Skal til Sverige i april, så da må jeg kjøpe mer!
Når jeg bruker glutenfritt mel, må jeg passe på at melet ikke klumper seg. Bruker plasthansker når jeg brer deigen utover.
Nok en gang er boksen tom. Det skjer hver uke, det!
Jeg lager knekkebrød, fyller boksen, og så er den plutselig tom. Slik var det ikke før. Og før, det var før jeg begynte å lage glutenfrie knekkebrød.
Tidligere, før Trond fikk cøliaki, likte han ikke de knekkebrødene jeg laget. Han smakte en gang, men de falt ikke i smak. For et par måneder siden hadde vi besøk av Eirik og Kristin, og da tenkte jeg at jeg skulle lage knekkebrød som også Eirik kunne spise. Det var populært! Trond måtte jo også smake, og nå syntes han de var kjempegode!
Så etter det, lager jeg knekkebrød hver uke. De går ned på høykant! Jeg ser at jeg ikke har mer igjen av glutenfri havregryn, så nå må jeg ta en tur til butikken før jeg lager en ny porsjon.
ikke noe missil ikke noen eksplosjon ikke noe truende eller skremmende ikke noe som skaper utrygghet ikke noe drepende ikke noe som har med krig å gjøre
Det er sol når jeg står opp i dag, og forventningene er store til denne dagen. Det var jo varslet mange varmegrader og mye sol.
Sola har altså stått opp, men dessverre bestemmer den seg for å ta en hvil og komme tilbake først på ettermiddagen.
Men vi, turvenninnene, vi skal ikke ta noen hvil, vi skal ut på tur! Vi møtes ved Årbogen halv elleve, tar på oss kjettingbrodder og legger i vei. Dagens første etappe går til Lauvtjern.
Der er gode labbeløyper innover i skogen. Sålen er fortsatt hard, og det er lett å gå. Kjøttmeisen holder oss med selskap, vi ser den ikke, men vi hører den. Sammen med blåmeisen er den først ute med sin sang om våren. De synger for å hevde sitt revir.
Vi ser flere spor etter høststormen Amy – i dette området brakk trær som fyrstikker. Noen trær ligger fortsatt over stier og labbeløyper. Her kan vi fint gå under.
Det er veldig tydelige årringer på flere av stokkene vi ser. På denne stokken kunne vi lett ha telt dem og funnet ut hvor gammelt treet var før det måtte gi tapt for naturkreftene og senere en motorsag.
Slik er det ikke med oss. Ingen årringer her, nei! Her er det bare ekte turglede!
Vi ser mye rart langs løypa. Her er dukker det plutselig opp et troll under en rotvelt. (Fotograf: Lisbeth)
Naturen selv har også mye å by på. Jeg fascineres av papirlav, så tynt, skjørt og veldig dekorativt.
Vi kommer også over et lite grantre med bittesmå kongler på. Vanligvis er jo grankonglene høyt oppe i treet.
Vi kommer til Lauvtjern, og her kan vi se litt blå himmel i horisonten.
Når vi snur oss og ser den andre veien, kan vi også skimte sola. Den prøver å presse seg frem mellom skyene, men foreløpig er det skyene som har overtaket.
Vi forlater Lauvtjern og går oppover mot Kobberdokk.
Her, i Øvre Eiker, er det fantastisk flotte labbeløyper. Rene autostradaen!
Det er fortsatt spor etter høststormen, og vi tenker på all den veden som ligger her! Håper den blir tatt ut før den blir ødelagt. Masse flott bjørkeved, men mest furu.
Jeg har ikke gått denne ruten til Kobberdokk før, og jeg venter på at oppoverbakkene skal komme.
Det er jo temmelig bratt når vi går opp fra Årbogensiden. Her er det en svak stigning, noen steder går det også bortover, før det kommer nye svake stigninger. Jeg venter fortsatt på ordentlige oppoverbakker når vi merkelig nok begynner å gå nedover igjen.
Så, helt plutselig er vi der! Utrolig! Ikke en eneste tung oppoverbakke! Herfra har vi en flott utsikt over Øvre Eiker.
Nå smaker det godt med mat!
Vi har tatt med ved, et bål gjør enhver tur spesiell. Skaper en helt egen stemning! (Fotograf: Lisbeth)
Etter en god rast her, starter vi på den siste etappen, tilbake til Årbogen. (Fotograf: Lisbeth)
Sola har nå vunnet over skyene, den skinner så vakkert og varmer godt. Nydelig!
Nå venter noen nedoverbakker, og vi merker det er godt å ha kjettingbrodder på beina.
Men voksne damer skal ikke bare gå, de skal også leke! Her aker Ann-Liss nedover bakkene-
og her et skikkelig stunt – i full fart mellom beina til Liv Unni! Det gikk bra!
Etter en tur på fire og en halv time, inkludert rast, er vi tilbake ved Årbogen igjen. Som alltid er vi godt fornøyd med turen og gleder oss til neste gang!
