Noe søtt, tenker da umiddelbart på noe som smaker søtt. Jeg spiser ikke godteri og svært lite sjokolade, så da må det bli en kake.
Tankene mine går tilbake til den kaka som har betydd aller mest for meg, og jeg må da gå tilbake til 2. juli 2014. Vi var invitert til Øystein og Christine, og det var Christines bursdag. Vi satt samlet i stua deres, hele storfamilien, og Christine spurte om jeg kunne hente kaka på kjøkkenet.

Åh, for en kake! En lykkekake! En barnebarn kake! Vårt første barnebarn!

I februar året etter ble Leon født, og han er i dag en kjekk og flott gutt på ti år som vi alle er veldig glad i. I oktober 2018 fikk han en søster, Tilia.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tilia kom på besøk i dag. Hun ville så gjerne gå tur med Aisha. Jeg tenker dette også er veldig søtt, bildet av henne og Aisha. Hun ønsker seg så veldig en hund, men «mamma sier at det er veldig mye jobb med å ha en hund, og at det passer best for mennesker som ikke er på jobb eller skole hele dagen.» Det har hun helt rett i.
Heldigvis bor Tilia bare 20 minutter med bil fra oss, og en ettermiddagstur med Aisha lar seg lett ordne.

Søt er også denne tegningen.
Den er tegnet av vår yngste sønn, Eirik. Han var ti år da han tegnet den, og han var forelsket i Jannike, en av jente i klassen. Klassekompisen Kim var forelsket i Turid.
Kan jo tilføye at det ikke ble noe mer for disse parene, men det er jo hyggelige minner, da!